Biologisk overvåking av Gaula ved Støren i 2016 i forbindelse med utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg. Årsrapport for 2016

Abstract

Bergan, M.A. og Aanes, K. J. 2017. Biologisk overvåking av Gaula ved Støren i 2016 i forbindelse med utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg. Årsrapport for 2016.- NINA Rapport 1373. 27 s. Det er foretatt undersøkelser av ungfisk og bunndyrsamfunn i Gaulas influensområder til utslipp fra Moøya renseanlegg og Norsk Kylling AS sensommer og høst 2016. Bunndyrundersøkelsene avdekker ingen store negative problemer knyttet til eutrofiering eller organisk belastning ned-strøms utslippspunktene, og miljøtilstanden anses som God til Svært god. Dette elvepartiet ak-kumulerer den samlede belastningen fra henholdsvis Moøya renseanlegg, ulike kloakk-kilder og annen forurensning via flere tilsigsbekker, i tillegg til punktutslippet fra Norsk Kylling AS. Bunn-dyrsamfunnene viser flekkvis lave til moderate tegn til forstyrrelser, både ved en vurdering av bunndyrenes strukturelle (antall og dominansforhold) og funksjonelle artssammensetning, biolo-gisk mangfold og ved å benytte forurensningsindekser som ASPT og BMWP. Ved en klassifise-ring av økologisk tilstand reduseres tilstanden i 2016 marginalt, fra «Svært god» til «God» øko-logisk tilstand, på stasjoner ved og nedstrøms utslippspunktet til Norsk Kylling AS. Den økolo-giske tilstanden bedres raskt til «Svært god» nedover elva. Dette betyr at man er innenfor vann-forskriftens fastsatte miljømål for vassdraget i 2016. Ungfiskundersøkelsene ga ingen indikasjoner på at utslippspunktene påvirker bestandene av laks og (sjø-)ørret negativt i 2016, og er tilsvarende resultatene fra 2015. Berørte elvestrekninger har gjennomgående høye tettheter av ungfisk laks i alle forventede årsklasser, og ligger i øvre sjikt sammenlignet med ungfiskdata fra resten av Gaula samme år. De høyeste tettheten av laksunger ble funnet på stasjoner nærmest utslippspunktet til Norsk Kylling AS. Dette viser at utslippet ikke er giftig eller gir noen direkte negative effekter for ungfisk. Videre er det sannsynlig at ungfisk, spesielt årsyngel, trekkes mot utslippsområdet, som følge av et godt næringstilbud og tallrike forekomster av egnede byttedyr. Ungfisktettheten av sjøørret er svært lav i Størenområdet, men jevnt over noe høyere enn resten av Gaulavassdraget samme år. Variasjoner i tetthet av ørretunger mellom stasjoner og år har sammensatte forklaringer, der ingen av dem kan knyttes opp mot utslippspunktene. Overvåkingen av biologiske kvalitetselementer de siste fem årene avdekker en risiko for negative biologiske konsekvenser fra utslippene i Størenområdet dersom miljøforholdene (lav vannføring og høy vanntemperatur over en lengre periode) er ugunstige. Da blir resipientkapasiteten til Gaula så vidt lav at negative biologiske konsekvenser over et større elveområde kan forekomme. Vi anbefaler at en overvåking av miljøtilstanden fortsetter så lenge som det foregår utslipp med dagens omfang til dette elveavsnittet av Gaula. De undersøkte stasjonsområdene i 2016 synes godt egnet, både i plassering og antall stasjoner, til dette formålet. Selv om utslippene ikke har merkbare eller negative lokale effekter på Gaula i Størenområdet i 2016, så bidrar utslippene til å øke den samlede belastning til vassdraget langs en gradient ned mot munning til Trondheimsfjorden. Det er et stort press på Gaulas vann- og habitatkvalitet, med økende utslipps- og avrenningsomfang til Gaula fra menneskelig virksomhet fra aktiviteter (jord-bruk, bebyggelse, industri, vei) i nedbørfeltet. Sumbelastninger er viktige forhold en må ta i be-traktning ved resipientundersøkelser i Gaula.