Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde

Abstract

Hagen, D. og Prestø, T. 2007. Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde. - NINA Rapport 252. 65 s. Longyearbyen lokalstyre er i gang med rullering av arealplan for Longyearbyen planområde, Svalbard. I arbeidet med ny arealplan ønsker Longyearbyen lokalstyre å inkludere biologisk mangfold som ett av grunnlagstemaene, og ønsker derfor å gjennomføre et kartleggingsprosjekt for biologisk mangfold innenfor planområdet. Dette er i tråd med det arbeidet som foregår i resten av Norge, og er viktig for å kunne implementere bevaring av biologisk mangfold i den daglige virksomheten i lokalsamfunnet. Kartleggingsprosjektet skal identifisere områder av spesiell betydning for biologisk mangfold i planområdet. Resultatene fra prosjektet skal være et faglig innspill til det videre administrative og politiske arbeidet med arealplanen. Innsatsen på prosjektet har vært prioritert inn mot de delene av planområdet med størst press i forhold til framtidig arealbruk og utbygging. Det nasjonale verktøyet for kartlegging av biologisk mangfold på fastlandet er ikke gyldig for Svalbard og det har dermed vært nødvendig å utvikle et eget system for verdiklassifisering innenfor rammene av dette prosjektet. Alle befarte lokaliteter er verdiklassifisert på en skala fra 1-4 på grunnlag av en samlet vurdering av verdi for biologisk mangfold. Kjente forekomster av rødlista og sjeldne arter utgjør en del av vurderingsgrunnlaget. Det finnes mye kunnskap om biologisk mangfold i planområdet og en systematisering av denne kunnskapen har vært en viktig del av prosjektet (og ble delvis gjennomført som et forprosjekt i 2004). Longyearbyen planområde ligger inne i fjordsonen på vestkysten av Spitsbergen, og dermed i den klimatisk gunstigste delen av Svalbard. Området har rikt biologisk mangfold med innslag av mange arter som er sjeldne både på Svalbard og ellers i arktiske områder. Presset mot arealressursene er økende, spesielt i sentrale deler av planområdet. Totalt 31 lokaliteter er vurdert innenfor ”Delplan Longyearbyen tettsted”, og ti av disse representerer en viktig del av det biologiske mangfoldet i planområdet. Dersom en av disse lokalitetene blir forringet eller ødelagt vil dette innebære tap av biologisk mangfold i planområdet (klasse 2) eller på Svalbard (klasse 1). I resten av planområdet er 24 lokaliteter klassifisert som spesielt viktig eller viktig for biologisk mangfold. Dette er lokaliteter som varierer mye i størrelse, fra store dalsystemer til små lokaliteter med forekomster av akutt trua arter. Av de registrerte artene i planområdet er 178 arter enten på rødlista eller har sjeldenhetskategori 3 (dvs. arter med 1-4 kjente lokaliteter på Svalbard). Dette utgjør en stor andel av øygruppas sjeldne arter. Flest sjeldne arter finnes innen gruppene sopp, moser og lav, men kunnskapen om disse artsgruppene er variabel og få funn skyldes delvis at utbredelsen av artene er dårlig undersøkt på Svalbard. arealplanlegging, biologisk mangfold, Longyearbyen, natur/ vegetasjonstyper, rødlista/sjeldne arter, verdiklassifisering biodiversity, land use planning, Longyearbyen, nature/ vegetation-types, redlisted/rare species, value-classification

Hagen, D. and Prestø, T. 2007. Biological diversity – a theme for the Spatial Plan for Longyearbyen Community. – NINA Rapport 252. 65 pp. Longyearbyen Community Council is preparing for a review of the Spatial Plan for the municipality. Within the frames of a new spatial plan biological diversity will be included as one of several basic topics. Consequently a project mapping of biological diversity in the planning area is requested. This is in accordance with the Norwegian national directive to implement biodiversity protection in everyday activities in local communities. The main goal of this project is to identify localities of special value to biological diversity in the planning area. The results of this project will be the scientific input in the further management and political preparation of the Area Plan. The main focus of the project has been on parts of the area with a particular pressure from area development. The official national tool for mapping biological diversity on the Norwegian mainland is not valid to Svalbard, and this project had to develop a new system for value classification. All the investigated localities have been classified in a four-graded scale, based on a joint evaluation for biological diversity. Observation of red listed or rare species is part of the evaluation. Broad documentation of biodiversity exists in the planning area and systematizing this knowledge has been important for this project (and was partly worked out during a preliminary project in 2004). Longyearbyen planning area is situated in the inner fjord zone on the west coast of Spitsbergen, and is in the climatic most favourable part of the islands. The area has high biological diversity and numerous species rare both in Svalbard and in the Arctic in general. The pressure on the land areas is increasing, and this goes in particular for the populated area in Longyearbyen city. In total 31 localities has been evaluated within the city part of the area, and ten of these represent important values for the biological diversity in the planning area. If any of these ten is diminished or lost this will imply a loss of biodiversity within the planning area (for the localities in class 2) or in Svalbard (for localities in class 1). In the rest of the planning area 24 localities has been valued as class 1 or class 2. These localities vary from large and diverse valley-ecosystems down to small sites with critically endangered species. A total of 178 species in the planning area are on the Red List or are defined as very rare (category 3; species known from 1-4 localities in Svalbard). This includes a large part of the rare species on the archipelago. Most rare species are within the groups’ fungi, bryophytes and lichens. However, the knowledge of these species actual occurrence in Svalbard is poor, and few observations are most likely related to the poor investigation for several of these species.