Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2006
Research report
View/ Open
Date
2007Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Skaala, Ø. og Øverland, T. 2007. Registreringer av lakselus på laks, sjøørret og sjørøye i 2006. - NINA Rapport 250. 24 s. Resultatene fra 2006 viste at infeksjonstrykket varierte noe mellom vassdragene i tid og rom, men at det generelt var moderat til høy infeksjon i alle undersøkelsesområdene foruten i Altafjorden. Dette til tross for at oppdretterne generelt har blitt dyktige til å bekjempe lakselus. Vi vet imidlertid at tettheten av oppdrettsanlegg er høy langs store deler av kysten. Den totale biomasse av laks kan derfor være så høy at ”lovlige” luseantall per fisk ikke er tilstrekkelig til å redusere infeksjonspresset til et bærekraftig nivå i enkelte områder. Dette kan være årsaken til de til dels høye infeksjonsnivåene vi ser på sjøørreten i Hardanger, Romsdalsfjorden (Eresfjorden og Bolsøya) og Vik i Vesterålen. Lett forhøyede infeksjoner ble også funnet fra indikatorvassdraget i Troms og Trøndelag utover sommeren. De fleste oppdretterne avluser på seinhøsten. Dette kan se ut til å resultere i lave infeksjonsnivåer og lavt smittepress på våren og forsommeren, men ofte en markant økning utover sommeren og høsten. Dette kan bety at oppdrettsnæringen bør ha økt fokus på å bekjempe lakselus også i løpet av sommeren. Alternativt kan også smitte fra andre kilder være viktig, for eksempel fra innvandrende vill laks. Infeksjonspresset under smoltutvandringen hos laks sommeren 2006 var imidlertid relativt lavt i de store norske laksefjordene, Hardangerfjorden og i Trondheimsfjorden i forhold til det som tidligere er funnet på Vestlandet. Fangsten av utvandrende laksesmolt i Trondheimsfjorden var i 2006 konsentrert til uke 20-23, og det ble kun funnet noen få lus på fisken. I Hardangerfjorden var infeksjonen på utvandrende laksesmolt noe for høy i forhold til det som er ønskelig. Parallelle innsamlinger av vill sjøørret fra littoralsonen i Hardangerfjorden, viste imidlertid at infeksjonspresset også på sjøørret var relativt høyt under utvandringsperioden til laksesmolt. Risikoen for- og konsekvensene av infeksjonen på utvandrende laksesmolt vil avhenge både av intensiteten i pulsen, om den sammenfaller med smoltutvandringen samt adferden til utvandrende fisk. I så måte er den markert forhøyde infeksjonen på trålfanget sjøørret i Hardangerfjorden verd å merke seg. For sjøørreten er situasjonen dermed noe mindre oppløftende enn for laksesmolt. Langtidsovervåkningen på sjøørret fra Hardanger i sør til Alta i nord viser fortsatt et for høyt infeksjonstrykk, i hvert fall på enkelte lokaliteter, selv om vi også kan se enkelte forbedringer gjennom perioden den nasjonale handlingsplanen mot lus på laksefisk har vært virksom. Det kan derfor synes å være vanskelig å redusere infeksjonsnivået til godt under 10 lus på sjøørreten, og dermed nå målet i handlingsplanen om ”ingen negativ effekt” (Heuch et al. 2005). I områder med intensiv oppdrettsvirksomhet bør grenseverdiene derfor vurderes å senkes ytterligere. I tillegg bør man ha økt fokus på lakselusbekjempelse også gjennom sommersesongen. Tilsvarende feltundersøkelser som er gjennomført i 2006 bør derfor følges opp også i framtiden for å vurdere om tiltakene i oppdrettsnæringen er tilstrekkelig, og for å generere nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne forvalte lakselusproblematikken på vill og oppdrettet laksefisk og for å måle effektene av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Vi bør konsentrere oss om de indikatorsystemene der vi har gode langtidsdata på sjøørret, sjørøye og på utvandrende laksesmolt samt å ta inn nye indikatorfjorder. Lakselus, Lepeophtheirus salmonis, registreringer, laks, sjøørret, sjørøye, Salmon lice, Lepeophtheirus salmonis, registrations, sea trout, arctic charr, atlantic salmon Bjørn, P.A., Finstad, B., Nilsen, R., Skaala, Ø. & Øverland, T. 2007. Registrations of salmon lice on Atlantic salmon, sea trout and Arctic charr in 2006. – NINA Report 250. 24 pp.
Results from 2006 showed that the lice infection pressure varied between the different monitoring stations in time and space and that the overall pattern was moderate to high infection in all areas except Altafjorden. This is in spite of the fact that the fish farmers have improved their implementation of delousing strategies in fish farms. The density of fish farms is high all along the coast. The total biomass may therefore be so high that the “legal” lice numbers per fish not will be sufficiently low to reduce the infection pressure to sustainable levels, at least in some areas. This may be the reason for the relatively high infection levels seen on sea trout in Hardanger, Romsdalsfjorden (Eresfjorden and Bolsøya) and Vik in Vesterålen.
Slightly increased infections were also found in Troms and Trøndelag during the summer period. Most of the fish farmers delouse during late autumn. This may result in the low infection pressure during spring and early summer, but also lead to pronounced infection pressure during late summer and autumn. Therefore, fish farmers must increase their focus on delousing this part of the year. Another source of infection may be from ascending wild salmonids.
The infection pressure during the postsmolt phase of Atlantic salmon in 2006 was relatively low to moderate in Hardangerfjorden and Trondheimsfjorden compared to earlier findings from the fjords in Western Norway. The trawling for postsmolts from Trondheimsfjorden in 2006 was concentrated to week 20 - 23 and a low infection rate was found. In the Hardangerfjorden a higher infection was found on salmonid postsmolts, and the level is above what is expected to cause physiological problems for individual fish. Parallel captures of wild sea trout in the littoral zone in Hardangerfjorden also showed that the infection pressure on sea trout was too high during the postsmolt stage of Atlantic salmon. The risk and consequences of the infection on Atlantic salmon postsmolts will therefore depend on the intensity of the infection pulse, whether this pulse coincides with the smolt migration period and the behaviour of individual fish. The severely increased infection level in the Hardangerfjord on pelagic feeding small sea trout is therefore remarkable.
The status for sea trout is therefore not as positive as for Atlantic salmon postsmolts. Monitoring of the lice pressure on sea trout in 2006 still show high infection levels of salmon lice, at least at some localities, even though some improvement also can be indicated. It appears that the aim of less than 10 lice per sea trout will be difficult to achieve. In areas with intensive fish farming activity the delousing limits should be reduced below the prevailing limits. Increased focus must be on delousing in fish farms during summer.
Field monitoring, as performed in 2006, must be continued in order to assess whether the impact of delousing strategies in fish farms are sufficient, and to generate necessary scientific knowledge to be able to manage the salmon lice problems on wild and farmed salmonids and to monitor the effects on national salmon fjords. We must concentrate sampling to the monitoring stations where we already have long time data series on sea trout, Arctic charr and Atlantic salmon and add new indicator fjords.