Kalking av sure vassdrag, reetablering av oter, mink og vannspissmus. Sluttrapport
Research report
View/ Open
Date
2007Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Heggberget, T.M. 2007. Kalking av sure vassdrag, re-etablering av oter, mink og vannspissmus - Sluttrapport. – NINA Rapport 245. 49 s.
1. Formålet med prosjektet har vært å overvåke effekter av vassdragskalking og reetablering av fiskebestander på utbredelse av oter (Lutra lutra), mink, (Mustela vison) og vannspissmus (Neomys fodiens). Sluttrapporten diskuterer også andre faktorer som kan ha medvirket til de store bestandsendringene for oter og mink forut for og i kalkingsperioden.
2. Prosjektet har omfattet Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
3. Informasjon om forekomst av oter, mink og vannspissmus og nyere skuddpremiestatistikk for mink ble innhentet fra informanter i kommunene. Data fra feltregistrering og data om oterfallvilt er også innhentet fra to andre prosjekter i NINA. Publiserte historiske data om felling av oter er benyttet.
4. Flere negative faktorer oppsto samtidig i perioden da oterbestanden gikk sterkt tilbake og ble utryddet i deler av studieområdet. Sterk beskatning ser ut til å ha redusert bestanden kraftig i de første ti-åra av det 20. århundre. Deretter begynte en omfattende fiskedød i innlandet i 1960-åra på grunn av sur nedbør. Dette skjedde i en periode da det både var betydelige utslipp av miljøgifter og lite småfisk på grunt vann i sjøen, i alle fall i Skagerrak. Oterbestanden på Sørlandet kan ha kommet under grensen for en levedyktig bestand på dette tidspunktet. Fiskedøden fortsatte og effektene av miljøgifter vedvarte selv om det etter hvert ble forbud mot videre bruk av noen av dem. Da oteren ble fredet i Telemark og Agderfylkene i 1972 var det trolig for seint å redde oterbestanden i sør. Bedret fiskebestand og miljøgifttilstand har foreløpig ikke ført til reetablering av noen kjent oterbestand her. Avstanden til etablerte oterbestander er trolig ennå for stor og det er derfor vanskelig å påvise om miljøforholdene er tilstrekkelige for å opprettholde en oterbestand. I Sogn og Fjordane der oteren ikke forsvant helt, har oterbestanden derimot økt i størrelse og utbredelse. I Nordhordaland er også en bestand reetablert, ved spredning fra bestanden i Sogn og Fjordane og/eller økning i en liten, nærmest ukjent lokal restbestand.
5. Villminken spredte seg i en periode da oterbestanden var på det laveste, og dette har trolig gjort det lettere for minken å etablere seg. Bestanden vokste kraftig fram til 1960- åra, men begynte deretter å gå tilbake, særlig i Agderfylkene. Dette kan ha sammenheng med forsuring, fiskedød, miljøgiftbelastning og lite småfisk i sjøen, som for oter på denne tida, men minken er ikke like avhengig av akvatisk næring og kan av den grunn ha klart seg bedre. Kortere generasjonstid for mink enn for oter kan også ha bidratt til det. Det er ingen tydelig tidstrend for minkbestanden i de seinere åra, men en viss tendens til oppgang i Telemark og Vest-Agder. Minkbestanden synes å ha gått ned i områder der oteren har etablert seg eller økt i antall, trolig på grunn av konkurranse der oteren er en sterkere part.
6. Resultatene har ikke gitt indikasjon på om vannspissmus er følsom for forsuring, kalking eller miljøgifter. Prosjektet har imidlertid gitt økt kunnskap om utbredelsen av denne skjulte og lite kjente arten. Heggberget, T.M. 2007. Liming of acidified rivers and lakes, re-establishment of otters, American mink and water shrews - Final report. – NINA Report 245. 49 pp.
1. Aim: Monitor effects of liming of watersheds and re-establishment of fish populations on distribution of Eurasian otter (Lutra lutra), American mink (Mustela vison) and water shrew (Neomys fodiens). The final report also discusses other factors that may have contributed to the population changes preceding and during the liming period.
2. The project included the counties Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland and Sogn & Fjordane in the south and south-west of Norway.
3. Information on observations concerning Eurasian otter, American mink and water shrew was received from local informants. Additionally, data from two other projects at NINA (field surveys of otter and mink, and collection of data on dead otters) were utilized.
4. Several negative factors occurred simultaneously during the period when the otter population declined severely and was exterminated in parts of the study area. Strong culling seems to have reduced the population severely during the early decennia of the 20ieth century. Subsequently, serious damage to inland and anadromous fish populations ensued in the 1960 due to acidification, simultaneously with a period when considerable amounts of several environmental pollutants were deposited and inshore populations of small marine fish species were low, at least in Skagerrak. The otter population in the southernmost parts of the study area may have dropped below the limit for a viable population during this period. Loss of inland fish populations continued, and the effects of environmental pollutants continued after the use of several of them was banned. It was probably already too late to save the otter population in Telemark, Aust-Agder and Vest-Agder when it was protected from hunting in these counties in 1972. Improved inland and anadromous fish populations and reduced effects of environmental pollutants has not resulted in any known re-establishment of otter populations in this area. The distances to established otter populations are probably still too great. Thus, it is not yet possible to ascertain if conditions are now favourable for otters. In contrast, the otter population in Sogn & Fjordane has increased and expanded. In the northern part of Hordaland an otter population is also re-established, by immigration from Sogn & and Fjordane and/or expansion of a small, unknown remnant from the original population.
5. Wild mink spread in Norway during the period when the otter population was very low, which probably facilitated the establishment of the mink. The population increased rapidly until the 1960s, when a decline was indicated, particularly in the Agder counties. This may have been caused by acidification, loss of fish populations in freshwater, increasing levels of environmental pollutants, and shortage of small inshore prey fish along the sea coast. However, the mink never disappeared from the study area. The mink is less dependent on aquatic prey than the otter, and may consequently have survived better. Shorter generation time in the mink also may have contributed to the greater success of mink than otter during this time. There is no obvious population time trend for mink during the last 10 years, apart from some indication of increase in Telemark and Vest-Agder. The mink population seems to have declined in areas where otter populations are re-eatablished or have increased, probably due to competition where otters are the stronger competitor.
6. The results gives no indication of the susceptibility of water shrews to acidification, liming or environmental pollutants. However, the project has contributed to the knowledge of the geographical occurrence of this secretive and little known species.