Show simple item record

dc.contributor.editorSolberg, Erling
dc.contributor.editorVeiberg, Vebjørn
dc.contributor.editorRolandsen, Christer M.
dc.contributor.editorNilsen, Erlend B.
dc.date.accessioned2017-05-29T12:46:56Z
dc.date.available2017-05-29T12:46:56Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3025-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2443732
dc.description.abstractSolberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M. og Nilsen, E. B. 2017. Sett elg- og sett hjort-rapportering. Bør vi endre registreringsinstruksen? - NINA Rapport 1327. 32 s. Bestandsindekser fra sett elg- og sett hjort-overvåkingen er viktige verktøy i norsk hjorteviltforvaltning, men presisjonen kan påvirkes negativt av at ikke alle observasjonene rapporteres. Dagens instruks er at alle observasjoner av elg eller hjort skal rapporteres med unntak for elg eller hjort som med sikkerhet er sett av samme eller andre jegere i jaktlaget samme dag. Fordi jegerne i et jaktlag samarbeider om å felle viltet blir samme elg eller hjort ofte sett av flere i laget og følgelig skal kun den første observasjonen av dyret rapporteres. Dersom andelen dobbeltobservasjoner som kanselleres også endrer seg med jaktlagets størrelse, kan dette skape unøyaktigheter i bestandsindeksene som beregnes. For å undersøke om dette er tilfelle fikk vi i jaktsesongen i 2016 31 elg- og 24 hjortejaktlag til å rapportere både totalt antall observasjoner av elg eller hjort (alternativ instruks) og antallet observasjoner justert for dobbeltobservasjoner (dagens instruks). Samtidig rapporterte de dyrenes kjønns- og alderskategori, antallet jegere som jaktet, og jaktformen (drivjakt, passiv postering, smygjakt). For hjort ble jegerne også bedt om å registrere hvorvidt jakten foregikk i utmark eller på innmark i de ulike dagene eller øktene (del av en jaktdag) de jaktet. Jaktlagene fordelte seg over 27 forskjellige kommuner (10 med hjortedata) innenfor mesteparten av utbredelsesområdet til elg og hjort i Norge. Totalt ble det rapportert 3634 elg og 3399 hjort sett basert på alternativ instruks og 1883 (52 %) elg og 2719 (80 %) hjort sett basert på dagens instruks. Av disse ble 239 (6,6 % av alle observasjoner) elg og 232 (6,8 %) hjort felt. Det var ingen signifikante forskjeller i andelen dyr rapportert sett (dvs. antall sett etter dagens instruks / antall sett etter alternativ instruks) mellom ulike kategorier av hjort (kalv, spissbukk, eldre bukk, kolle, ukjent hjort), og kun små forskjeller mellom ulike kategorier av elg (kalv, okse, ku uten kalv, ku med 1 kalv, ku med 2 kalver, ukjent elg). Vi fant imidlertid en vesentlig reduksjon i andelen elg og hjort rapportert sett med økende jaktlagsstørrelse, og en høyere andel hjort rapportert sett på innmark enn i utmark. I tillegg fant vi at jaktform har betydning for andelen hjort rapportert sett i utmark, men ingen tilsvarende betydning for andelen elg rapportert sett. Relativt flere hjort ble rapportert sett når jaktformen var passiv postering og smygjakt enn ved drivjakt. Til forskjell fra antallet observasjoner, gjøres det ingen justering av jaktinnsatsen (antall jegere og dager jaktet) som rapporteres ved dagens instruks. Det betyr at antallet elg- eller hjort sett pr. jegerdag (en indeks på bestandstetthet) kan endre seg utelukkende som følge av endringer i andelen av observasjonene som blir rapportert. En nedgang i gjennomsnittlig jaktlagsstørrelse i en kommune kan derfor føre til økning i antallet sett elg eller hjort pr. jegerdag selv når bestandstettheten holdes konstant. Spesielt stor er effekten når jaktlagene varierer fra svært små (1-2 jeger) til moderat store (4-10). For å eliminere denne kilden til unøyaktighet råder vi forvaltningen til å endre på sett dyr-instruksen slik at alle elg eller hjort som observeres under jakta blir rapportert. Overgangen til ny instruks tror vi best kan gjøres på samme tidspunkt i hele landet, men vil sannsynligvis kreve noen år før den er fullt effektuert. I overgangsperioden råder vi forvaltningen til å ta i bruk en annen indeks på bestandstetthet, skutt dyr pr. jegerdag, som i mange områder viser seg å være en like presis indeks som sett dyr pr. jegerdag. Fordi alle felte dyr skal rapporteres er presisjonen av antall skutte dyr pr. jegerdag-indeksen upåvirket av jaktlagets størrelse.nb_NO
dc.description.abstractSolberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M. and Nilsen, E. B. 2017. Seen moose and seen red deer. Do we need to change the instruction? - NINA Report 1327. 32 pp. In Norway, moose and red deer hunters are asked to report the number, sex and age of the animals seen while hunting. These observations are used by the local management to calculate indices of population density (seen per unit effort, SPUE), sex ratio (seen female per male) and productivity (seen calves per female). In most cases, these indices provide a fair reflection of the variation in the population density and demography, but not always. One reason for the latter can be that hunters are instructed to report the number of (likely) individuals seen, and not the total number of observations. This means that if a hunter see the same individual twice, or two or more hunters in the same hunting team see the same individual red deer or moose, this should be reported as one observation only. This is unproblematic as long as the number of individuals seen and reported represents a fixed share of all observations, but may be a problem if the proportion of such double-observations vary with the hunting team size or the sex and age of the animals seen. To test the extent to which this represents a problem, we asked 31 moose hunting teams and 24 red deer hunting teams to report the number of (likely) moose or red deer individuals seen (current instruction) as well as the total number of moose or red deer observations per hunting day (alternative instruction) in the hunting season of 2016. At the same time they reported the sex and age category (calves, adults) of moose or red deer seen, number of hunters in the team (1-22), hunting method (drive hunting, ambush hunting, still-hunting). Red deer hunters were also asked to report whether the hunting took place on infields (agricultural fields) or outfields (forests or woodlands). The hunting teams were from 27 different municipalities (1-7 teams per municipality) in various parts of the distributional ranges of moose and red deer in Norway. In total, the teams reported 3638 moose and 3399 red deer seen based on the alternative instruction and 1877 (52 %) moose and 2719 (80 %) red deer seen based on the current instruction. Of these, 239 (6.6 % of all observations) moose and 232 (6.8 %) red deer were shot. The proportion of observations reported with the current instruction (i.e. the number of observations based on current instruction divided by the number of observations based on the alternative instruction) did not vary among age and sex categories of red deer (calves, females, yearling males, adult males) and only slightly among age and sex categories of moose. However, we found a significant decline in the proportion moose and red deer reported seen with increasing hunting team size, and a higher proportion of red deer reported seen when hunting on infields than on outfields. In addition, we found hunting method to affect the proportion of observations of red deer reported seen in outfields, but no effect of hunting method on the proportion of observations of moose reported. Proportionally more red deer were reported seen when the hunting method was ambush hunting and still-hunting than when the hunting method was drive hunt. Because proportionally fewer observations are reported by larger hunting teams, whereas no similar adjustments are done with regard to the number of hunters or days hunting, the moose or red deer seen per unit effort will be inversely related to the average hunting team size. Hence, if the average team size increases, as has happened in many moose hunting areas during the last decades, the SPUE may decrease even in absence of any changes in moose or red deer density. To eliminate this source of error variance, we advise the management authorities to change the seen deer instruction so that all observations of moose and red deer are reported. Preferably, this should be done in the entire country in the same year, but will probably need a couple of years to be fully effectuated. Because of the higher number of observations reported, future SPUE values are likely to be on average larger and therefore will not be comparable to the current index values. In the transition period, we advise the management to use the catch per unit effort (CPUE, number of deer killed per hunter day) as the preferred index of changes in moose or red deer density. The CPUE is not affected by a change in the instruction for collection of moose and red deer observations, and has been shown to be a precise index of moose population density.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1327
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectElgnb_NO
dc.subjectevalueringnb_NO
dc.subjectforvaltningnb_NO
dc.subjecthjortnb_NO
dc.subjectjaktnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectsett hjortnb_NO
dc.subjectsett elgnb_NO
dc.subjecthuntingnb_NO
dc.subjectmanagementnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectmoosenb_NO
dc.subjectred deernb_NO
dc.subjectseen red deernb_NO
dc.subjectseen moosenb_NO
dc.titleSett elg- og sett hjort-rapportering. Bør vi endre registreringsinstruksen?nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber32 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-754|2017nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1780]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record