Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard. Årsrapport for 2016
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Abstract
Moe, B., S.A. Hanssen, G.W. Gabrielsen og M.J.J.E Loonen. 2017. Fugleovervåkning ved etablering av nytt geodesianlegg ved Ny-Ålesund, Svalbard. Årsrapport for 2016 - NINA Rapport 1323. 33 s.
Kartverket har drevet geodetisk observatorium i Ny-Ålesund på Svalbard siden 1994. Et nytt og oppdatert geodesianlegg bygges ved Brandallaguna, inkludert bygging av ny vei mellom det nye anlegget og flyplassen i Ny-Ålesund. Veien og geodesianlegget etableres i et område som er verdifullt for fuglelivet. I tillatelsen for etablering av det nye anlegget fra Sysselmannen på Svalbard er det satt vilkår om overvåkningsprogram som følger effekter av inngrepet på hekkende tyvjo og vadefugl, samt fugl i Brandallaguna og vannene ved Knudsenheia. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har designet overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Kartverket for å innfri kravene fra Sysselmannen på Svalbard. Overvåkningsprogrammet inkluderer kontrollområder for å se resultatene i lys av naturlig variasjon og effekten av tiltaket. Formålet med overvåkningen i 2016 var å skaffe data under anleggsfasen i det berørte området samt i de utvalgte kontrollområdene, vurdere eventuelle effekter på fugl og foreslå eventuelle avbøtende tiltak. Anleggsarbeidene var knyttet til det nye stasjonsområdet ved Brandallaguna og veien fungerte som anleggsvei. En viktig milepæl i 2016 var at selve antennene ble montert.
Hovedresultatet fra årets overvåkning er at det var litt svake hekketall for Brandal og det berørte området. Kontrollområdet Gluudneset var noe bedre, men kontrollområdet Solvatnet var aller dårligst med ingen hekkende par. Brandallaguna framstår fortsatt som et viktig fugleområde til tross for arealinngrep og anleggsaktiviteten. For vadere er tallene lave, med ingen hekkende par steinvender eller fjæreplytt. Det ble heller ikke observert noen forekomster av steinvender ved Brandallaguna som har vært en god lokalitet for arten med opptil 3 hekkende par og hyppige forekomster. I rapporten diskuterer vi relevante forhold knyttet til naturlig variasjon. Vi tror mest på at naturlig variasjon som hovedårsaken, men kan ikke utelukke en effekt av inngrepet og anleggsarbeidet. De neste årene med data vil avdekke om vi kommer tilbake til en bedre situasjon for vaderne ved Brandallaguna, på nivå med det vi observerte før tiltaket. Hvis nedgangen skyldes naturlig variasjon, er det grunn til å forvente at situasjonen skal svinge tilbake. Smålomen ser fortsatt ut til å foretrekke å hekke ved Knudsenheia, og vi observerte for første gang i overvåkningen at paret fikk fram unger. Tyvjo og rødnebbterne hadde ingen hekkesuksess på Brandal i 2016. Vi tilskriver det til predasjon fra fjellreven, og knytter det ikke til tiltaket. Fjellrevens aktivitet er nok også en viktig forklaring på at kontrollområdet Solvatnet ikke hadde noen hekkende par.
I 2015 anbefalte vi Kartverket å se på dreneringsforholdene i veien ned til stasjonsområdet. Høsten 2016 monterte Kartverket dreneringsrenner i veien. Hensikten var å hindre ansamling av vann rundt antennefundamentene, men dette kan også være positivt for vadere ved at det kan gjenskape noe av det opprinnelige tilsiget av vann til området sør for stasjonen. Det var ikke aktuelt å anbefale andre avbøtende tiltak i det nye stasjonsområdet som var anleggssone hele sesongen. Gjerdet rundt stasjonsområdet avgrenset arealbruken til anleggsaktiviteten og fungerte på en effektiv måte. Kartverket avsluttet de utendørs anleggsarbeidene høsten 2016. Gjerdet ble tatt ned, og anleggsbrakker og andre midlertidige anleggsinnretninger fjernet. Topp-masser ble tilbakeført for å legge til rette for revegetering rundt bygningene. De neste årene vil vise om denne restaureringen også fører til at noe av dette arealet blir brukt av fugl igjen. Moe, B., S.A. Hanssen, G.W. Gabrielsen and M.J.J.E Loonen. 2017. Monitoring of birds in connection with establishment of new geodetic observatory in Ny-Ålesund, Svalbard. Annual report 2016 - NINA Report 1323. 33 pp.
Norwegian Mapping Authority (NMA) has operated a geodetic observatory at Ny-Ålesund in
Svalbard since 1994. A new and modernized geodetic observatory is under construction at Brandallaguna, including a new road between the new facilities and the airport in Ny-Ålesund. The road and the geodetic observatory will be established in an important bird area, and the permission from the Governor of Svalbard included establishment of a bird monitoring program for evaluating the potential effects of the intervention on nesting arctic skuas and waders, as well as birds at Brandallaguna and the lakes in the vicinity to Knudsenheia. Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has designed this bird monitoring program on behalf of NMA to meet the terms of the Governor of Svalbard. The program includes control areas to evaluate the effects in light of natural variation and the effects of the intervention. The principal goal of the monitoring in 2016 was to collect data for the ‘construction phase’ in the affected areas and data in the control areas, assess potential effects and suggest mitigating measures. Construction work during summer 2016 occurred in the new station area at Brandallaguna, and the road were used as a construction road. A milestone this summer was the final construction of the antennas.
The main result for 2016 was the low number of breeding birds at Brandal and the affected area. The control-area Gluudneset was better. The control-area Solvatnet was worse, with no breeding pairs. Brandallaguna still appears to be an important bird area despite the construction project. However, the numbers of waders were low, with no breeding pairs of ruddy turnstone or purple sandpiper. Ruddy turnstones were not even observed at Brandallaguna which has been a very good locality for this species with up to three breeding pairs and frequent sightings. In the report, we discuss relevant aspects of natural variation. We believe natural variation to be the main cause, but we cannot rule out an effect of the construction project. Future data for the coming years will reveal whether the wader situation at Brandallaguna returns to pre-construction levels. We expect the numbers to fluctuate back if natural variation is the main driver. The red-throated diver seems to still prefer Knudsenheia for breeding, and we observed that the pair successfully raised young for the first time in this monitoring. The breeding arctic skuas and arctic terns were unsuccessful at Brandal in 2016. We assign this to arctic fox predation, and do not link this to the construction-project. The arctic fox is also a strong factor for the absence of breeding birds at the control-area Solvatnet.
In 2015, we advised NMA to assess the drainage of the road leading down to the station area. In September 2016 NMA constructed a drainage system. The purpose was to prevent water aggregation around the antennas, but this measure can also have a positive effect on waders by restoring some of the original water drainage to the area south of the station. Mitigating actions within the station area were not considered as the entire season this was an active construction site. A fence was put up to reduce the total area used by the construction activity, and this worked well. NMA completed the outdoor construction work by the autumn 2016, The fence was removed, along with construction barracks and other temporary construction facilities. The top-layers of the original vegetation was put back for restoration. The coming years will reveal whether parts of this area also will be used by birds again.