Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjon i Åbjøravassdraget
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2443561Utgivelsesdato
2007Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Forseth, T., Fjeldstad, H-P., Ugedal, O. og Sundt, H. 2007. Effekter av vassdragsregulering på smoltproduksjonen i Åbjøravassdraget - NINA Rapport 233. 87 s.
Regulering av Åbjøravassdraget (Åelva og Åbjøra) i 1980 og 2002 har gitt redusert vannføring både vinter og sommer, og høyere sommertemperaturer. Selv om vi ikke har før-etter data fra fiskebestandene egnet til å vurdere effekten av reguleringen, er det sannsynlig at de nye miljøforholdene har påvirket produksjonen av både laks og sjøaure.
Redusert vintervannføring er trolig den miljøfaktoren som sterkest har påvirket produksjonen, og vi anslår at lave vintervannføringer, som kan bli svært lave, har redusert produksjonen av laksesmolt med i størrelsesorden 35 % i Åelva og redusert produksjonskapasiteten i Åbjøra med i størrelsesorden 40 %. Også produksjonen av sjøauresmolt er redusert, men 40-50 % av produksjonen foregår trolig i sidevassdrag som ikke er påvirket av reguleringen. Fiskebestandene i sidevassdragene er ikke undersøkt. Også lav sommervannføring kan ha redusert produksjonen, men vi antar at vintervannføringen er den viktigste flaskehalsen. Etter tiltak som bedret oppvandringen har produksjonen trolig økt i øvre del av vassdraget og spesielt i Åbjøra, men produksjonskapasiteten i dette området er lavere enn før regulering. På grunn av lite data om bestandene i vassdraget er våre vurderinger av produksjon og tap usikre. Vi har imidlertid benyttet en rekke tilnærminger, og våre anslag er rimelig i forhold til bestandssituasjonen i vassdraget.
Reguleringen har skapt grunnlag for miljøforhold som har gitt utbrudd av nyresykdommen PKD (forårsaket av en parasitt) som har gitt betydelig dødelighet hos fiskeunger (både laks og aure). Oksygen- og temperaturovervåkning i 2005 og 2006, og forløpet av rapporterte dødelighet i forhold til temperatur, gjør det overveiende sannsynlig at PKD er hovedårsaken til den observerte dødelighet i vassdraget i 2002, 2003, 2004 og 2006. Temperatur- og oksygenstress kan også ha bidratt, men dette kan etter vår vurdering neppe alene ha gitt vesentlig fiskedød. PKDutbrudd oppstår ved lengre perioder med temperaturer over 15 °C, og lav vannføring øker trolig sannsynligheten for at parasitten angriper mye av fisken.
Regulære PKD utbrudd i Åelva, slik det har vært i perioden 2002-06, vil etter våre anslag kunne redusere smoltproduksjonen med mellom 50 og 75 %. Tettheten av eldre laks- og aureunger og presmolt (fisk som skal vandre ut våren etter) var svært lave både i 2005 og 2006. PKDparasitten er også påvist hos fisk fra Åbjøra, men så langt er det ikke påvist bestandseffekter. PKD representerer en betydelig trussel for fiskebestandene i vassdraget, og tiltak må settes inn om bestandene skal sikres. Tapping av bunnvann fra Åbjørvatn, endringer i overløpet ut av Åbjørvatn, vannslipp fra magasin og endringer i fangsttrykk i elv og sjø er tiltak som bør vurderes eller utredes. Fysiske habitattiltak kan øke vassdragets produksjonskapasitet. Det finnes svært lite kunnskap om PKD i ville fiskebestander i Norge, og for å oppnå effektive tiltak bør PKD-situasjonen i vassdraget følges opp med studier av parasitten, hovedverten (mosdyr) og fiskebestandene.