Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i Nordsjøen og Norskehavet

Abstract

Geir Systad, Sveinn Are Hanssen, Tycho Anker-Nilssen og Svein-Håkon Lorentsen 2007. Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i Nordsjøen og Norskehavet - NINA Rapport 230. 54 s. I denne rapporten beskrives de viktigste prinsippene for identifikasjon av Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl langs kysten i området Nordsjøen - Norskehavet, samt valg av kriterier og anvendelse av disse. Resultatene bør kunne anvendes som et grunnlagsmateriale i arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen og Norskehavet, men det understrekes at grunnlagsdataene har noen klare svakheter. Datagrunnlaget er av varierende alder som primært ble samlet inn på 1980- og på begynnelsen av 1990-tallet. Imidlertid er flere områder oppdatert de siste årene. Myte- og høstdataene er fragmentariske og dekker noen få områder godt, mens store områder ikke er kartlagt. Vinterdataene er oppdatert for deler av området, spesielt for Vestlandsfylkene. Hekkedataene er bedre, da flere kolonier følges opp årlig i overvåknings-sammenheng, med store lokale variasjoner. Nasjonale overvåkningsprosjekter dekker kun de-ler av området. 70 arter/populasjoner er vurdert i denne undersøkelsen. De fleste er typiske sjøfugler, men noen arter knyttet til strandsonen er også vurdert. Mange av artene og populasjonene hekker i området. Et SVO for en ressurs er definert ut fra følgende kriterier; bestandsandel (internasjonalt, nasjonalt og regionalt), restitusjonsevne, bestandstrend og rødlistestatus. Disse verdiene kombineres for å gi en sluttverdi som bestemmer SVO-statusen. Denne er beregnet for sesongene; vår, sommer, høst og vinter. Hver art er i utgangspunktet vurdert for seg, men blir samlet i følgende økologiske grupper; pelagisk dykkende sjøfugl, pelagisk overflate-beitende sjøfugl, kystbundne dykkende sjøfugl, kystbundne overflatebeitende sjøfugl og fjære-tilknyttede arter. I tillegg er artene presentert med generell utbredelse, hekkebestand i undersøkelsesområdet, bestandsutvikling, vinterbestand i området, livshistorietrekk dersom dette finnes, tabell over hekkebestanden og kart over fordelingene hos de viktigste artene. Av de 70 ressursene som er analysert, oppfyller 61 kriteriene for SVO i området Røst-Lindesnes. Både alke, lomvi, teist og lunde oppfyller de nasjonale og internasjonale kriteriene for SVO i hekkesesongen. De tre største lundekoloniene i området er Røst, Runde og Sklinna. Områdene ved Vikna og Sklinna i Nordland, Trondheimsfjorden og Froan i Sør-Trøndelag, Aukra i Møre og Romsdal, stort sett hele ytre delen av Sogn og Fjordane til området nord for Fedje i Nord-Hordaland, Karmøyområdet og Jærkysten omfatter svært viktige områder for sjøfugl i høstperioden. Saltfjorden og Sjerstadfjorden ved Bodø, områdene ved Vikna og Sklinna i Nordland, Trondheimsfjorden og Froan i Sør-Trøndelag, Aukra i Møre og Romsdal, hele ytre delen av Sogn og Fjordane til området nord for Fedje i Nord-Hordaland, Karmøyområdet og Jær-kysten omfatter svært viktige områder for sjøfugl i vinterperioden. I tillegg til SVO-beregningene langs kysten har vi foretatt en vurdering av mulige SVO i åpent hav på bakgrunn av tidligere studier. I Norskehavet forventer man større konsentrasjoner lundefugl utenfor Nordlandskysten i tidlig høst, og utenfor Trøndelag/Møre og Romsdal i sommer-høst sesongen. Krykkje forventes i større tettheter langs kysten av Norskehavet i april-mai samt lenger ut til havs i juli-mars. I Nordsjøen forventes store tettheter med sildemåke i de sørligste delene. Krykkje ser ut til å være svært vanlig i vintersesongen. Lomvi forventes i store antall om høsten og lengst til havs resten av året. De sørlige delene av Nordsjøen ser ut til å inneholde mye alkekonge om vinteren. Havområdene over kontinentalskråningen er spesielt produktive og viktige for de mest pelagiske artene som havhest, krykkje og lunde.

Geir Systad, Sveinn Are Hanssen, Tycho Anker-Nilssen and Svein-Håkon Lorentsen 2007. Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i Nordsjøen og Norskehavet - NINA Report 230. 54 pp. The central principles for identification of especially valuable areas (SVO) for seabirds along the Norwegian coast of the North Sea and the Norwegian Sea, including the choice of criteria and use of these are presented here. The results are developed for use as background material for the development of a management plan for the North Sea and the Norwegian Sea, although it should be underlined that the analysed data have clear weaknesses. The data material is relatively old, and was primarily collected in the 1980’s and early 1990’s. However, data from several areas have been updated recently. The data from the autumn periods are fragmented and only covers a few areas well. The winter-data are updated for several areas, especially in Western Norway. The breeding data are of better quality, as several colonies are monitored on a yearly basis as part of a national monitoring plan. However, national monitoring projects only cover parts of the study area. 70 species/populations have been evaluated in this project. The species studied here are mostly classified as typical seabirds, however some shorebirds have also been assessed. Many of these species also breed in the area. SVO for a resource is defined on the basis of the following criteria; part of population on an international, national and regional level, restitution capacity, population trend and national Red List Status. These values are then combined to give a final value defining the SVO status. We have calculated SVO’s for all four seasons, and species are placed in the following ecological groups; pe-lagic diving seabirds, pelagic surface dwelling seabirds, coastal diving seabirds, coastal surface dwelling seabirds and shorebirds. Each species is also presented with general distribution, breeding population estimates, population trends, wintering population, life-history traits and distribution maps of the most important species. Of the 70 resources analysed, 61 adheres to the criteria for SVO in the study area (Røst-Lindesnes). Razorbill, common guillemot, black guillemot and Atlantic puffin fulfil the national and international criteria for SVO during the breeding season. The three largest puffin-colonies in the area are at the islands of Røst, Runde and Sklinna. The areas around Vikna and Sklinna in Nordland, Trondheimsfjorden and Froan in Sør-Trøndelag, Aukra in Møre og Romsdal, large parts of the outer Sogn og Fjordane to the area north of Fedje in Northern Hordaland, Karmøy and Jæren contains very important areas for seabirds in autumn. Saltfjorden and Sjerstadfjorden in the Bodø area, the area around Vikan and Sklinna in Nordland, Trondheimsfjorden and Froan in Sør-Trøndelag, Aukra in Møre og Romsdal, the outer parts of Sogn og Fjordane to the areas north of Fedje in Northern Hordaland, the Karmøy area and costal Jæren are very important seabird areas during winter. In addition to the SVO-calculations we have assessed possible SVO’s in open sea on the background of earlier studies. In the Norwegian Sea larger concen-trations of puffins are predicted outside the coast of Nordland in early autumn and outside Trøndelag/Møre og Romsdal during summer-autumn. Larger concentrations of kittiwakes are predicted in the coastal areas of the Norwegian Sea in spring and farther out at sea in the period from July to March. In the North-Sea larger concentrations of lesser black-backed gulls are predicted in the southern parts. Kittiwakes appear to be widely distributed in the North Sea during winter. Common guillemot is predicted to appear in large numbers closer to the coast in autumn and further out at sea the rest of the year. In The southern parts of the North sea large numbers of little auks are predicted during winter. The sea areas over the continental shelf are especially productive and important of the most pelagic species such as northern fulmar, kittiwakes and Atlantic puffin.