Show simple item record

dc.contributor.authorLarsen, Bjørn Mejdell
dc.coverage.spatialDrakstelva, Selbu (Sør-Trøndelag)nb_NO
dc.date.accessioned2017-05-24T11:25:39Z
dc.date.available2017-05-24T11:25:39Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3067-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2443446
dc.description.abstractLarsen, B.M. 2017. Elvemusling og ørret i Drakstelva, Selbu. Kartlegging (basisundersøkelse) i forbindelse med innføring av minstevannføringsslipp til Drakstelva - NINA Rapport 1356. 39 s. Stor-Drakstsjøen har vært regulert til kraftverksformål siden begynnelsen av 1920-tallet. Det ble i statsråd den 7. mars 2014 fastsatt reviderte vilkår og manøvreringsreglement etter vassdrags-reguleringsloven for regulering av Selbusjøen og Stor-Drakstsjøen i Sør-Trøndelag. I Stor-Drakstsjøen ble det pålagt restriksjoner om magasinering store deler av året av hensyn til land-skapet. Det ble også fastsatt et midlertidig pålegg om slipp av minstevannføring i Drakstelva av hensyn til elvemusling. Det skal slippes 100 l/s i Drakstelva hele året. Slipp av minstevannføring i Drakstelva kan tas opp til ny vurdering etter 10 år etter krav fra konsesjonæren. Effekten av tiltaket kan da vurderes før det fastsettes en permanent minstevannføring. Det var ingen krav om minstevannføring eller magasinfylling i de eksisterende vilkårene for denne reguleringen. NINA fikk oppdraget av Statkraft Energi AS med å kartlegge elvemusling og fisk i Drakstelva. Undersøkelsen skulle være en basisundersøkelse som referanse for senere overvåking og effektundersøkelser. Det ble i den anledning etablert 14 faste stasjoner for studier av elvemusling (forekomst, tetthet og lengdefordeling) og seks elfiskestasjoner for ungfiskundersøkelser (forekomst og tetthet) mellom Stor-Drakstsjøen og Selbusjøen i 2016. Drakstelva karakteriseres som kalkfattig og humøs i henhold til vannforskriftens klassifiserings-veileder for miljøtilstand i vann. Det er ingen ting som peker i retning av at det er en forurenset vannforekomst, og Drakstelva vurderes i all hovedsak å ha svært god vannkvalitet. Tettheten av ørretyngel (0+) og eldre ørretunger (≥1+) var gjennomgående lav i hele Drakstelva (henholdsvis 0,3-16,7 og 0-17,9 individer pr. 100 m2). Gjennomsnittlig tetthet var henholdsvis 8,9 og 5,5 individer pr. 100 m2 i september 2016. Ørretbestanden i vassdraget som helhet klassifiseres etter dette som dårlig, mens klassifiseringen varierte fra moderat til svært dårlig på de enkelte stasjonene. Det ble funnet muslinglarver på henholdsvis 86 og 36 % av de ettårige ørretungene i begynnelsen/midten av juni 2015 og 2016. En del av larvene var allerede fullt utvokst (ca. 0,40 mm lange) og i ferd med å falle av ørretungenes gjeller i 2016. Høyeste antall på en enkelt fisk var henholdsvis 1076 og 962 muslinglarver i 2015 og 2016. Elvemusling var tidligere utbredt i hele Drakstelva opp til Stor-Drakstsjøen. Den finnes ikke lenger på elvestrekningen mellom Stor-Drakstsjøen og Litjdrakstsjøen. Manglende minstevannføring og tørrlegging av elveløpet nedstrøms Stor-Drakstsjøen etter utvidelse av reguleringen og bygging av ny demning i 1959-1960, er den sannsynlige årsaken til dette. Elvemusling finnes i dag på ca. 2,8 km av den 3,3 km lange strekningen av Drakstelva mellom Litjdrakstsjøen og Selbusjøen. I 2016 ble det talt opp 5463 synlige muslinger på arealet til de 13 stasjonene som ble undersøkt. Av disse ble 93 % av individene funnet på strekningen mellom Fossen og Varmdalsbrua. Antall muslinger totalt kan overstige tjue tusen synlige muslinger, men estimatet er meget usikkert. Gjennomsnittlig tetthet av levende elvemusling på 8 stasjoner i Drakstelva mellom Varmdalsbrua og Litjdrakstsjøen var 5,84 individ pr. m² i 2016. Det ble funnet muslinger i alle transektene som ble undersøkt og tettheten varierte mellom 0,64 og 14,47 individ pr. m2. Det ble funnet få tomme skall, og de utgjorde bare 1,3 % av det totale antall skjell som ble funnet. Skallengden til levende elvemusling varierte fra 7,4 til 134,2 mm og gjennomsnittslengden var 72,9 mm (SD = 37,0; N = 486) i juli 2016. Det ble funnet 25 individ som var mindre enn 20 mm, og i alt 150 individ var mindre enn 50 mm. Dette utgjorde henholdsvis 5,1 og 30,9 % av totalantallet. Nær en tredel av muslingene var yngre enn 10 år i 2016 og rekrutteringen var stedvis svært god på strekningen nedenfor Fossen. Muslinger som var 20-25 mm dominerte i lengdefordelingen. Dette tilsvarte muslinger som var seks år (5-7 år) i 2016 og hørte til 2010-årsklassen. I Vannforskriften inngår elvemusling som en terskelindikator. Om vi fastsetter økologisk tilstand for Drakstelva basert på terskelindikatoren elvemusling får vi dårlig status på strekningen mellom Stor-Drakstsjøen og Litjdrakstsjøen, moderat status på strekningen mellom Litjdrakstsjøen og Fossen og svært god status på strekningen nedenfor Fossen. Det ble funnet svært få muslinger i de grunne partiene av elveløpet og de fleste muslingene sto på mer enn 30 cm dyp. Dette kan tyde på at vannføringen sommeren 2016 var høyere enn den normalt har vært tidligere år, til andre tider av året eller det som tidligere har vært laveste vannføring i løpet av året. Det kan ha vært kritiske perioder midtvinters og i ekstra tørre perioder på sommeren tidligere. Vedrørende helårig minstevannføring er det per i dag ikke noen måleanordning som angir vannføringen i Drakstelva så det er ikke dokumentert hvordan vannføringen i elva varierer gjennom året. Dette betyr at vi ikke har noen referanse med hensyn til målt vannføring når resultatene fra 2016 skal tolkes mot tidligere år eller mot resultater i en framtidig overvåking. På strekningen nedstrøms Fossen, den delen av Drakstelva som har vært minst påvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid, har elvemuslingen stedvis en meget god rekruttering. En vann-føring som sikrer tilstrekkelig vanndekt areal og som unngår de store variasjonene gjennom året (store flommer eller ekstrem tørke) vil favorisere elvemuslingen. Vannkvaliteten er god, og potensialet ved en pålagt minstevannføring vil være at muslingene vil kunne utnytte en større del av elveløpet enn i dag. Det er dessuten mulig å reetablere muslinger til elvestrekningen mellom Stor-Drakstsjøen og Litjdrakstsjøen. I tillegg vil andre tiltak, som biotopforbedrende tiltak på den kanaliserte strekningen samt beskatning av gjeddebestanden i Litjdrakstsjøen, være med på å styrke bestandene av både ørret og elvemusling ytterligere.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1356
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectreguleringnb_NO
dc.subjectelvemusling (utbredelse – tetthet – lengdefordeling)nb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectregulated rivernb_NO
dc.subjectfreshwater pearl mussel (distribution – density – length distribution)nb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.titleElvemusling og ørret i Drakstelva, Selbu. Kartlegging (basisundersøkelse) i forbindelse med innføring av minstevannføringsslipp til Drakstelvanb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber39 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2384]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record