Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Rapport for prosjektperioden 2004-2006
Jensen, Arne Johan; Finstad, Bengt; Hvidsten, Nils Arne; Jensås, Jan Gunnar; Johnsen, Bjørn Ove; Lund, Egil; Solem, Øyvind
Research report
View/ Open
Date
2007Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2398]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2420]
Abstract
Jensen, A.J., Finstad, B., Hvidsten, N.A., Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Lund, E. og Solem, Ø. 2007. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Rapport for prosjektperioden 2004-2006. - NINA Rapport 241. 63 s.
Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøørret i Auravassdraget. Resultatene skal danne grunnlag for å evaluere de tiltakene som er gjennomført som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedslagsfelt.
Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette medførte en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdalsvatnet på 60 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, produserer Statkraft Energi AS årlig 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt, som settes ut i vassdraget.
NINA fikk i 2004 i oppdrag av Statkraft Energi AS å gjennomføre konsesjonspålagte fiskeundersøkelser i Auravassdraget i perioden 2004-2006. Dette er en direkte oppfølging av undersøkelser som NINA har utført siden 1987 i vassdraget. Foreliggende rapport gir resultatene fra 2004-2006, men inkluderer også resultater fra tidligere år der det er hensiktsmessig for å vise langsiktige trender. Fra 2001 ble undersøkelsene betydelig utvidet. Nye aktiviteter fra og med 2001 omhandler fangst av nedvandrende smolt i felle, beregning av antall laksesmolt som produseres naturlig i elva, og eksperimenter med harving av elvebotnen. Harvingen har som hen-sikt å forbedre skjulmulighetene for ungfisk, og dermed øke overlevelsen. Undersøkelser som er videreført fra tidligere år er følgende: (1) Anleggsprodusert smolt av laks og sjøørret har ved tre tidspunkt i løpet av våren blitt testet med sjøvann for å se om de var fullverdige smolt. (2) 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt fra settefiskanlegget til Statkraft Energi AS har blitt mer-ket med individuelt nummererte Carlin-merker og satt ut i vassdraget og i sjøen. (3) I løpet av fiskesesongen er det samlet inn skjellprøver av voksen laks og sjøørret fra sportsfiskere. Skjellmaterialet benyttes til å se på alders- og størrelsesfordelingen i bestandene og på forholdet mellom vill fisk og anleggsprodusert fisk i fangstene.
De seks siste årene (2001-2006) ble det montert ei smoltfelle i nedre del av Eira (ved Nyhølen). Den var operativ fra slutten av april til begynnelsen av juni, og dekket ca. 2/3 av elvas bredde. Både villfisk og utsatt fisk ble fanget i fella. På forhånd ble hvert år 1 000 – 1 500 ville laksesmolt fanget, deretter merket ved å klippe en flik av halefinnen og så satt ut igjen på fangststedet. Ut fra gjenfangsttallene beregnet vi at det vandret ut mellom 14 192 og 20 675 ville laksesmolt i årene 2001-2006. Dette tilsvarer en produksjon på 2,8 - 4,1 smolt pr. 100 m², dersom vi bare regner med arealet av Eira, og ser bort fra Aura og Eikesdalsvatnet. Vi har anslått at det ble produsert mellom 30 000 og 50 000 laksesmolt i Auravassdraget før første regulering.
Kvaliteten på smolten i settefiskanlegget var ikke god de første årene, og derfor ble et nytt lys-regime introdusert våren 1995. Sjøvannstester viste at laksesmolt som ble satt ut i 1995-2006 hadde god sjøvannstoleranse, mens det fortsatt ble registrert dårlig sjøvannstoleranse hos ørreten. I 2006 hadde imidlertid ørreten bedre sjøvannstoleranse enn tidligere år. Det arbeides stadig med å forbedre utsettingsmetodikken. De siste årene har anleggsprodusert smolt blitt satt ut i hvilemærer i elva, og etter noen dager har de fått mulighet til frivillig utvandring til sjøen.
Carlin-merket laksesmolt som ble satt ut i årene 1992-2000 ga svært få gjenfangster (0–0,3 %). Utsettingene i 2001 og 2002 var mer vellykkede, med gjenfangster på henholdsvis 0,4 % og 0,8 %. Fra forsøkene i 2003 er det rapportert 9 gjenfangster (0,2 %), mens det hittil bare er meldt om en gjenfangst fra hver av utsettingene i 2004 og 2005. De fem siste årene er ei gruppe Carlin-merket smolt slept ut til Bud (to av årene til Julsundet på grunn av dårlig vær). Bare det første året ga dette flere gjenfangster enn fisk som ble satt ut i Eira, til tross for at slike for-søk har vært vellykket andre steder.
Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært svært få gjenfangster. De beste resultatene er fra utsettingene i 2002-2004, med 0,4 - 0,5 % gjenfangst.
Skjellprøver av voksen laks har vist at andelen rømt oppdrettslaks i sportsfiskefangstene har variert mellom 1 og 33 %, med et gjennomsnitt på 15 %. Andelen har avtatt de tre siste årene til 8-12 %.
Når vi ser bort fra rømt oppdrettslaks, utgjorde utsatt laks (fra Statkrafts settefiskanlegg) 55 % av laksefangsten i 2006. Tidligere år har denne andelen variert mellom 12 og 60 %. Andelen utsatt laks har økt signifikant siden registreringene kom i gang i 1987.
Data fra utsettingene i årene 2001-2005 tyder på at det i gjennomsnitt må 2,5 utsatt smolt til for å erstatte en villsmolt. Forholdstallet har variert mellom 1,3 og 4,0. Disse tallene baserer seg på gjenfangster av smålaks i elva året etter utsetting. Forholdstallene er trolig noe lave, i og med at villfisken gjennomgående oppholder seg lenger tid i havet enn den utsatte fisken før de kommer tilbake til elva.
Skjellprøver innsamlet i perioden 1987-2006 viste at villaksens smoltalder i gjennomsnitt var 3,0 år (variasjon 2-5 år), og tilbakeberegnet smoltlengde var oftest 12-14 cm. Gjennomsnitts-vekta for smålaksen (én vinter i sjøen) var 1,84 kg. Laks som hadde vært to eller tre vintrer i sjøen veide i gjennomsnitt henholdsvis 5,6 og 9,9 kg. Størrelsen på laksen har avtatt betydelig som følge av reguleringene, fra en gjennomsnittsstørrelse på 10-14 kg før første utbygging og til knapt 5 kg i dag.
Det har vært stor variasjon i overlevelse i sjøen hos de enkelte årsklasser av vill laks. Årsklassene som vandret ut i sjøen i 1986, 1988, 1993 og 2002 er blitt registrert i størst antall. Årsklassene som vandret ut som smolt i årene 1998-2001 (smålaks i 1999-2002) synes også å ha hatt brukbar overlevelse. Dårligst overlevelse siden midten av 1980-tallet synes det å ha vært for fisk som vandret ut i 1992 og 1995. Nesten ingen fisk fra disse smoltårsklassene er registrert i fangstene i de påfølgende årene. En stor del av denne variasjonen skyldes varie-rende forhold for laksen i havet, men vi har påvist at det er signifikant positiv sammenheng mellom vannføringen i Eira i mai og årsklassestyrke. Høy vannføring under smoltutvandringen øker overlevelsen i havet.
Sjøørreten i Eira er stor når de går ut i sjøen som smolt. Gjennomsnittlig tilbakeberegnet smolt-lengde har oftest vært 18-21 cm, og smoltalderen har i gjennomsnitt vært 3,7 år (variasjon 2-6 år). Etter én, to, tre og fire somrer i sjøen har gjennomsnittsvekta vært på henholdsvis 413, 642, 1 049 og 1 523 g.
I årene 2001-2006 ble det gjort forsøk med harving av fem prøveflater i Eira for å se hvilken effekt dette har for ungfiskproduksjonen i elva. Harving hadde en positiv effekt for eldre laksunger de to første årene etter at tiltaket ble gjennomført, men effekten har senere avtatt.