Show simple item record

dc.contributor.authorHanssen, Sveinn Are
dc.contributor.authorBårdsen, Bård-Jørgen
dc.contributor.authorSystad, Geir Helge
dc.coverage.spatialFinnmark, Bjørnøya, Barentshavetnb_NO
dc.date.accessioned2017-05-12T11:01:41Z
dc.date.available2017-05-12T11:01:41Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3079-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2442394
dc.description.abstractHanssen, S.A., Bårdsen, B.-J. & Systad, G.H. 2017. Vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Underlag til konsekvensutredningen for Johan Castberg - NINA Rapport 1364. 58 s. Johan Castberg er et fellesnavn for petroleumsfunnene Skrugard, Havis og Drivis, som er gjort i lisens PL 532, i sør-vestre del av Barentshavet. Feltet ligger ca. 240 km nord-vest for Melkøya, og omtrentlig 100 og 150 km nord-vest fra henholdsvis Snøhvit og Goliat. Rettighetshaverne til lisensen har besluttet å gå videre i planleggingen mot en investeringsbeslutning med en utbyggingsløsning som består av havbunnsinstallasjoner og et produksjonsskip med lager (FPSO). Forslag til program for konsekvensutredning for denne utbyggingsløsningen var ute på høring høsten 2016. Programmet og tilsvar til høringsuttalelser er tilgjengelige på www.statoil.com/johancastberg. NINA har som underkonsulent til Akvaplan-niva vurdert konsekvenser for sjøfugl som underlag til konsekvensutredningen for Johan Castberg. Mange av sjøfuglbestandene i Barentshavet er av nasjonal og internasjonal betydning. NINA har brukt data fra det nasjonale overvåkings-programmet for sjøfugl, sjøfugldatabasene til Norsk Polarinstitutt og NINA, samt nye data fra lysloggerprosjektet til SEAPOP, SEATRACK for å beskrive status og tilstedeværelse av sjøfugl i det mest sannsynlige influensområdet til et eventuelt uhells-utslipp av olje. Fordi hekkende sjøfugl har en stor aksjonsradius, og for også å dekke et verste-fallscenario, er også de nærmeste kystnære områdene beskrevet. Rapporten er et supplement til MRA (Akvaplan-Niva-Sense, 2017), og utdyper emnet i forhold til høringsuttalelser mottatt til Forslag til program for konsekvensutredning. I tillegg er det gjort en vurdering av effekter av lys. Sjøfugl tilbringer det meste av tiden på sjøen, hvor de fleste artene henter all sin næring. Noen arter er bare avhengige av å oppsøke land i hekketiden. Ved oljesøl er det derfor svært sann-synlig at sjøfugl kommer i kontakt med oljen. Den individuelle oljesårbarheten til en sjøfugl va-rierer med en lang rekke forhold som blant annet art, fysisk tilstand og flygedyktighet samt tilste-deværelse, atferd og arealutnyttelse i risikoområdet. Sårbarheten er generelt størst for de artene som ligger på havoverflaten og dykker etter næring. Det gjelder især alkefugler som lomvi og lunde, lommer, skarver og marine ender. I vinterperioden (januar-mars) er det lomvi (i åpent hav) som blir vurdert til høyest miljørisiko i miljørisikoanalysen. SEATRACK-data viser at i tillegg til lomvi som hekker på Finnmarkskysten og Bjørnøya oppholder deler av hekkebestanden fra kolonier lengre sør på norskekysten samt Jan Mayen og Russland seg i influensområdet i denne perioden. Det betyr at gitt en hendelse som har negative konsekvenser for lomvi som oppholder seg i området, vil en også kunne ramme disse bestandene. I vår-sommerperioden (april-juni) er det lunde og alke som befinner seg kystnært som blir vurdert å gi høyest bidrag til miljørisiko. Både alke og lunde har store hekkekolonier på blant annet Hjelmsøya og Gjesværsstappan. Også havhest gir bidrag til miljørisiko i denne perioden. Sporingsdataene fra SEATRACK viser at havhest fra Svalbard, Bjørnøya, Færøyene og Jan Mayen besøker havområdet mellom kysten av Nord-Norge og Svalbard i vårperioden. Perioden juli-september markerer slutten på hekkeperioden og overgang til høsten der mange sjøfugler går inn i fjærskifte (myting), og ikke er flygedyktige for en periode. Dette er av denne grunn en svært sårbar periode for sjøfugl, og gir derfor utslag i miljørisiko. Lunde både på åpent hav og kystnært er mest utsatt. Data fra SEATRACK viser at lunde fra Runde og nordover langs norskekysten samt fra Russland oppholder seg i influensområdet om høsten. Videre foregår det et svømmetrekk av lomvi og polarlomvi fra Bjørnøya mot Barentshavet sørøst etter at lomviungene hopper fra koloniene på høsten (på Bjørnøya mellom midten av juli og midten av august). På høsten (oktober-desember) viser sporingsdata at lomvi fra blant annet Sklinna, Jan Mayen, Hornøya, Hjelmsøya, Kola og Bjørnøya fortsatt oppholder seg i det samme området som i høst-perioden, sørøst i Barentshavet nord for Kola og Øst-Finnmark. Dette er relativt ny kunnskap da deler av dette området er utenfor det som er kartlagt fra åpent hav dataene i SEAPOP. Data fra flere år i SEATRACK indikerer at dette området sørøst i Barentshavet blir brukt hvert år uten store variasjoner. Kunstig lys, slik som fra produksjonsskip kan ha flere konsekvenser da det vil kunne tiltrekke seg fugl når det ellers er mørkt ute, dvs om natten på høsten og våren og hele døgnet i mørketiden. Ved normal drift vil lyskilden fra Johan Castberg være fra produksjonsskipets boligkvarter og prosessområde. Produksjonsskipet på Johan Castberg vil produsere med slukket fakkel. Det er svært få studier som beskriver effekter av lys fra installasjoner på havet. Statoil oppgir at det ikke vil være aktuelt å slå av lyset på produksjons- og lasteskipet, ut fra operasjonelle-, sikkerhetsmessige- og beredskapsmessige hensyn. Det vil måtte avkreftes/bekreftes i drift om lyset har en signifikant påvirkning på fugl, og eventuelle tiltak må vurderes og implementeres etter behov. Effektivitet av tiltak må vurderes opp mot andre forhold, spesielt sikkerhetsmessige og praktiske forhold.nb_NO
dc.description.abstractHanssen, S.A., Bårdsen, B.-J. & Systad, G.H. 2017. Vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Underlag til konsekvensutredningen for Johan Castberg - NINA Report 1364. 58 pp STATOIL ASA intends to develop the Johan Castberg field (the reservoirs Skrugard, Havis and Drivis), under production licence PL 532, in the southwestern part of the Barents Sea. The field is located about 240 km northwest of Melkøya and about 100 and 150 km northwest from Snøhvit and Goliat, respectively. The licensees have decided to start the preparations for an investment decision planning for subsea development with a FPSO. A proposal for a program for an envi-ronmental risk assessment has been circulated in an official hearing in 2016. The program and responses to the submission are available (www.statoil.com/johancastberg). The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has as an under-consultant for Akvaplan-Niva assessed consequences for seabirds as a complement to the environmental risk assessment. Many of the seabird populations in the Barents Sea has national and international relevance. NINA is utilizing data from the national seabird monitoring program, the seabird databases from the Norwegian Polar Institute and NINA and new data from the global location sensor (gls) project SEATRACK (a project within SEAPOP) to describe the status and presence of seabirds in the areas influenced by potential oil-drift scenarios from Johan Castberg. As breeding seabirds have a large potential radius of action, and to cover potential worst case scenarios, also coastal areas are covered by this assessment. The report is a supplement for the environmental risk assessment (Akvaplan-Niva-Sense, 2017), and complements the subject in relation to responses to the hearing, including an assessment of effects of artificial lights from the FPSO. Seabirds spend a considerable amount of time on sea, where most species get all of their food. Some species exclusively visit land during breeding. In the event of an oil-spill it is therefore very likely that seabirds will be affected by oil. The individual vulnerability towards oil varies with a wide number of factors such as species, physical condition and ability to fly in addition to presence, behavior and movements within the affected area. Vulnerability is in general highest for the species that spend much time resting on the surface and dives for food. This especially important for alcids, divers, cormorants and sea-ducks. During the winter period (January-March) the highest environmental risk is calculated for common guillemot. Data from SEATRACK shows that in addition to guillemots breeding closest to Johan Castberg also common guillemots from breeding colonies further south along the Norwegian coast, Jan Mayen and Russia is also residing in the affected area during this period. This means that given an incident with negative consequences for this species also these breeding populations will be affected. During spring/summer (April-June) the highest environmental risk is calculated for puffin and razorbill. Both these species breed in large colonies along the coast of Finnmark (e.g. Hjelmsøya and Gjessværstappan). During breeding these species make relatively shorter feeding trips from the colonies which means that there will be high concentrations of these birds along the coast of Finnmark. Also fulmars may be affected in this period. Tracking-data from SEATRACK show that fulmars from Svalbard, Bjørnøya, the Faroe Islands and Jan Mayen visits the area between the coast of Northern Norway and Svalbard during spring. The period July-September marks the end of the breeding period into autumn where many seabirds experiences a period of flightlessness due to molting. This is in other words a very sensitive period for seabirds. The environmental risk assessment therefore shows high potential damage for many species. Negative consequences are predicted for puffins both at open sea and along the coast. Data from SEATRACK shows that puffins from colonies as far south as Runde at the Norwegian coast and from Russia stays in the affected area in autumn. There is also a swimming migration of common guillemots and Brünnich’s guillemots from the coast of Finnmark and Bjørnøya, where flightless chicks accompanied by their father are swimming toward wintering areas in the southeastern part of the Barents Sea. I the autumn (October-December) tracking data shows that common guillemots from Several Norwegian colonies in addition to birds from Jan Mayen and Russia are still residing in the area east of Johan Castberg. This is relatively new knowledge as parts of this area is outside of the areas mapped by boats surveys in SEAPOP. Several years of gls-data show that his area is used repeatedly between years. Artificial lights, for instance from FPSOs may have several consequences as it may attract birds when natural light is low, which in this area means during the night in autumn and spring, and all day during the dark period in winter. During normal production, the lights from Johan Castberg will consist of light from the parts of the ship with housing and from the process area of the ship. Johan Castberg will not have a torch during normal operation. Very few studies describe effects of artificial light from offshore installations. Statoil states that due to operational and safety considerations it will not be possible to turn of the light during shorter periods on the FPSO and transport ships. It will be necessary to confirm during operations if light from Johan Castberg has negative effects on seabirds and possible actions must be considered and implemented if needed. The efficacy of actions has to be considered against other aspects, especially safety and practicality.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1364
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectkonsekvensutredningnb_NO
dc.subjectsjøfuglnb_NO
dc.subjectSeabirdsnb_NO
dc.subjectImpact assessmentnb_NO
dc.subjectEnvironmental risk assessmentnb_NO
dc.titleVurdering av konsekvenser for sjøfugl. Underlag til konsekvensutredningen for Johan Castbergnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber58 s.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1778]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record