| dc.description.abstract | Bergan, M.A. 2017. Bunndyrovervåking i mindre vassdrag i Trondheim kommune. Undersøkelser i 2016. - NINA Rapport 1359. 46 s.
På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i bekker og mindre elver i kommunen i 2016. 29 stasjoner/bunndyrprøver fra til sammen 14 vassdrag ble innsamlet i løpet av oktober og november måned dette året. Hensikten var å vurdere vann-forekomstenes miljøkvalitet og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av forurensningsindeksen ASPT, og ytterligere miljøbedømming på bakgrunn av BMWP-indeksverdi, bunndyrsamfunnets strukturelle og funksjonelle sammensetning og biologisk mangfold (antall EPT-arter). Undersøkelsene har vært en del av Trondheim kommunes årlige overvåking av vannkilder, og hovedresultatene finnes også i kommunens egen årlige rapportserie fra vannovervåkingen.
Datamaterialet fra 2016 viser at av totalt 29 undersøkte stasjoner oppnådde tre «Svært god økolo-gisk tilstand». Åtte stasjoner oppnådde miljømålet om «God økologisk tilstand». Vann- og habitat-kvaliteten ved syv stasjoner hadde noe avvik fra miljømålet, og ble klassifisert til «Moderat økologisk tilstand». 10 stasjoner ble klassifisert å ha betydelige avvik fra forventet miljømål, og ble klassifisert til enten «Dårlig» eller «Svært dårlig» økologisk tilstand.
Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks og bunndyr som kvalitetselement gir relativt tilfredsstillende vurderinger av vannmiljøtilstanden i de fleste vassdrag i Trondheim. Unntaket er bekker/elver som mottar kraftige, uregelmessige punktutslipp (industriutslipp og/eller kloakk), og som samtidig har renere strekninger ovenfor utslippet som kontinuerlig rekrutterer rentvanns-former av bunndyr ned til påvirkede strekninger. Bunndyrsamfunnet i noen enkeltvassdrag bærer derfor tydelig preg av større påvirkning, uten at ASPT-verdien indikerer dette i like stor grad. Her anbefaler NINA at faglige ekspertvurderinger legges til grunn ved fastsettelsen av miljøtilstand og vurdering av evt. tiltaksbehov. Bruk av kun ASPT-indeksverdi opp mot fastsatte klassegrenser for økologisk tilstand vil her gi feil miljøbedømming og et feil bilde av reell miljøtilstand. Videre kan noen bekker ha en naturtilstand som avviker noe fra de interkalibrerte, fastsatte klassegrensene utarbeidet for norske vassdrag gjennom vannforskriften, samt at indeksartene som ligger til grunn i metoden ikke nødvendigvis er normalt forekommende. Helsetilstanden i slike vassdrag kommer bedre til utrykk ved å inkludere en ekspertvurdering av funksjonelle og strukturelle forhold, artsmangfoldet og mengdemessige forhold (antall dyr per prøve og antall EPT-arter) hos bunndyrsamfunnet, sammenlignet med en forventning om god økologisk tilstand klassifisert etter ASPT-indeksen.
Det er relativt store variasjoner i bunndyrsamfunnet og den økologiske tilstanden mellom år for mange vassdrag i Trondheim. Noe av årsaken til negative effekter og variasjoner kan være uhellsutslipp, lekkasjer av miljøfarlig stoff og tilførsel av sanitært avløpsvann. Positive trender kan skyldes at tiltak for å bedre vannkvaliteten er gjennomført. Andre årsaker styres av mer eller mindre naturlige, klimatiske forhold, som er typisk for urbane vassdrag av typen små elver og bekker med beskjedne nedbørfelt. Bunndyrfaunaen i bekker som har blitt utsatt for rotenonholdig vann viser som forventet kraftige negative effekter som en følge av dette. Både Ilabekken, Kystadbekken og Ugla-bekken har en kollapset bunndyrfauna høsten 2016. Det er noen negative effekter av rotenon også i Leirelva, men god selvrensnings- og uttynningseffekt har begrenset dødeligheten av bunndyr her. Bunndyrovervåkingen i årene som kommer vil avdekke hvor raskt rekolonisering av bunndyr gjenoppretter den økologiske tilstanden i de rotenon-berørte bekkene.
Alle arter av døgn-stein og vårfluer som ble registrert i 2016 anses som normalt forekommende i regionen og Norge, med unntak av vårflua Crunoecia irrorata Curtis, 1834. I 2016 ble den påvist i både Høstadbekken og Elsetbekken, der sistnevnte bekk dermed per dags dato utgjør Norges (og trolig en av Europas) nordligste registrering av arten (Bergan 2015b). | nb_NO |
