Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFramstad, Erik
dc.contributor.authorBlindheim, Terje
dc.contributor.authorGranhus, Aksel
dc.contributor.authorNowell, Megan
dc.contributor.authorSverdrup-Thygeson, Anne
dc.contributor.editorFramstad, Erik
dc.date.accessioned2017-05-09T06:08:05Z
dc.date.available2017-05-09T06:08:05Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3061-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2441926
dc.description.abstractFramstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. og Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. – NINA Rapport 1352. 149 s. Vernet av skog har økt betydelig i Norge de siste 20 årene, men fremdeles er dagens skogvern bare knapt halvparten av målet om 10% skogvern som Stortinget har vedtatt. I denne rapporten har vi evaluert hvor godt dagens skogvern dekker skogens naturvariasjon, vern av store sammenhengende skogområder, viktige naturtyper og leveområder for arter. Vi påpeker mangler og gir anbefaling om innretningen på nytt skogvern. Andel vernet skogareal i Norge er i dag 5,0% basert på data fra kartserien N50 og 4,0% basert på Landsskogtakseringens data. Det inngår ca 114 flere verneområder i beregningen basert på N50, og skogarealet er definert litt videre enn i Landsskogtakseringen. Andel vernet skog varierer mellom fylkene, med minst andel (1,4%-2,7%) for fylkene rundt Oslofjorden, Vest-Agder og på Vestlandet, og størst andel (6,3%-8,3%) for fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover. Ifølge Landsskogtakseringens data er det mindre andel vernet produktiv skog (2,9%) enn skog generelt og særlig lav andel for skog på høy og svært høy bonitet (0,7%). Det er også lavere andel vernet skog i lavlandet (2,8% under 300 moh) og for «varme» vegetasjonssoner (boreonemoral, sørboreal) (1,9%). Andel vernet skog er nokså lik for skog med ulike dominerende treslag. Vernet skog inneholder vesentlig større mengder død ved og har høyere andeler med gammel skog enn skog som ikke er vernet. I vernet skog er hele 75% av antall sammenhengende skogområder små og uten kjerneareal, men det er også 140 slike skogområder på mer enn 10 km2, de fleste i fylkene med mest vernet skog. Analyse av 20 viktige skogtyper for naturmangfoldet viser at 32% av arealet av kjente forekomster finnes i verneområder. Det er stor variasjon mellom naturtypene (fra knapt 12% for gammel blandingslauvskog til 53% for kalkbjørkeskog) og mellom fylkene (fra 12% i Hordaland til 49% i Finnmark). Det er imidlertid stor variasjon i hvor systematisk slike naturtyper er kartlagt, både i og utenfor verneområder. Andelen funn av skoglevende arter som er registrert i skog i verneområder, varierer forholdsvis lite mellom artsgruppene insekter, karplanter, lav og sopp på landsbasis, fra 12% for karplanter til 18% for sopp. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom fylkene i andelen av fylkets artsfunn som ligger i verneområder, fra 1,2% i Finnmark til 44% i Troms. Som for naturtyper er det stor variasjon mellom fylkene i kartlegging av ulike arter i og utenfor verneområder. Det er dermed betydelig usikkerhet knyttet til vurderingen av verneområdenes dekning av skogtyper og arter. Basert på målene for skogvernet, analysen av manglene ved dagens skogvern og fylkenes potensial for å dekke disse manglene, anbefaler vi følgende prioritering av nytt skogvern i årene framover: 1. Prioritering av kjente forekomster av viktige skogtyper med høy naturverdi og med lav dekning i dagens skogvern, spesielt i fylker med generelt lav dekning av skogvern og høyt press på skogarealene, samt arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 2. Kjente verdifulle forekomster av andre viktige skogtyper, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone. 3. Øvrig skog på produktiv mark uten stor påvirkning av intensivt skogbruk eller inngrep, særlig arealer i lavlandet, i boreonemoral eller sørboreal sone, eller andre områder med stor verdi for naturmangfoldet. 4. Store sammenhengende skogområder eller arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog.
dc.description.abstractFramstad, E. (ed.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. and Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluation of Norwegian forest protection in 2016. Fulfilment of objectives for forest protection and needs for additional forest conservation. – NINA Report 1352. 148 pp. Forest protection has advanced considerably in Norway over the last 20 year. Still, current forest protection is barely half of the Parliament’s objective of 10% forest protection. In this report, we evaluate how well current forest protection covers the natural variety in forests, large contiguous forest areas, important forest types and habitats for species. We indicate gaps in forest protection and recommend priorities for new forest protection. The proportion of protected forest in Norway is currently 5.0% based on land cover data in the map series N50 and 4.0% based on the national forest inventory. The N50 estimate includes about 114 additional protected areas and has a wider definition of forest area than the forest inventory. The proportion of protected forest varies among counties, from 1.4%-2.7% for the counties around the Oslo fjord, Vest-Agder and in West-Norway to 6.3%-8.3% for the counties north of Sør-Trøndelag. There is a smaller proportion of protected productive forest (2.9%), especially of highly productive forest (0.7%), than of forest in general. There is also a smaller proportion of protected forest in the lowlands (2.8% below 300 m asl) and for “warm” vegetation zones (boreonemoral, south boreal) (1.9%). The proportion of protected forest is rather similar for forest of various dominating tree species. Compared to forest in general, protected forest contains considerably more old forest and dead wood. Most (75%) contiguous patches of protected forest tend to be small and without a core area, although there are also 140 such patches larger than 10 km2. For 20 forest types considered important for biodiversity, 32% of the area of known sites is in protected forest. This varies between forest types (from 12% for old mixed deciduous forest to 53% for calcareous birch forest) and counties (from 12% in Hordaland to 49% in Finnmark). However, sampling intensity varies greatly within and outside protected areas between counties and forest types. The proportions of records of forest-living insects, vascular plants, lichens and fungi in protected forest vary only between 14% and 18% at the national level. However, there is considerable variation in the proportion of species records per county found in protected forest, from 1.2% in Finnmark to 44% in Troms. Counties vary greatly in sampling of various species within and outside protected forest. Hence, there is considerable uncertainty in the assessment of how well protected forests cover forest types and species of national management concern. Based on the objectives for forest protection, the analysis of gaps in current forest protection, and the potential of counties to cover these gaps, we recommend the following priorities for new forest protection for the next few years: 1. Known occurrences of important forest types with high nature value and low coverage in current forest protection, especially in counties with overall low degree of forest protection and high land use intensity, as well as lowland forest in boreonemoral and south boreal zones. 2. Known valuable occurrences of other important forest types, especially lowland forest in boreonemoral and south boreal zones. 3. Other forest on productive ground, without major influences from intensive forestry or technical development, particularly lowland forest in boreonemoral and south boreal zones, or other areas of high value to biodiversity. 4. Large contiguous forest areas or areas that may contribute to create a higher degree of ecological connectivity between existing areas of protected forest.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1352
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectNorge
dc.subjectverneområder
dc.subjectskog
dc.subjectnaturvariasjon
dc.subjectnaturtyper
dc.subjectarter
dc.subjectstore områder
dc.subjectøkologisk nettverk
dc.subjectmangelanalyse
dc.subjectprioritering av nytt vern
dc.subjectNorway
dc.subjectprotected areas
dc.subjectforest
dc.subjectnatural variation
dc.subjectnature types
dc.subjectspecies
dc.subjectlarge contiguous areas
dc.subjectecological network
dc.subjectgap analysis
dc.subjectpriorities for new conservation
dc.titleEvaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vernnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber148 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-749|2017nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel