Miljøkonsekvenser knyttet til småskala fornybar kraftforsyning. En litteratur-studie
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2440100Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Kortrapport [72]
Sammendrag
Stokke, B. G., May, R., Bevanger, K. og Nygård, T. 2017. Miljøkonsekvenser knyttet til småskala fornybar kraftforsyning. En litteraturstudie. - NINA Kortrapport 66. 24 s.
Verdens energiforbruk øker i takt med behov fra den teknologiske utviklingen. Energi fra fornybare kilder som sol, vind og biomasse øker årlig, men utgjør fortsatt bare en liten andel sam-menlignet med kull og gass. Fornybare energikilder blir ofte betraktet som miljømessig mer «rene» enn konvensjonelle fossile energikilder som olje og gass, først og fremst på grunn av betydelig lavere utslipp av CO2 til atmosfæren. Det er allikevel på det rene at også fornybare energikilder kan ha negative miljøkonsekvenser.
Det er tre hovedrisikofaktorer for dyreliv ved utbygging av energi. For det første vil anleggene og deres infrastruktur kunne føre til at arter blir fortrengt fra området. For det andre vil enhver ut-bygging føre til tap eller endring av habitater og areal som kan føre til fragmentering av viktige naturtyper. Dette vil igjen kunne medføre lavere tettheter hos arter som lever i slike områder. For det tredje vil man løpe en risiko for at dyr på en eller annen måte blir direkte påvirket av konstruk-sjonene, for eksempel gjennom fysisk kollisjon. De tre hovedrisikofaktorene kan ha ulike effekter på dyrelivet som alle kan bidra til at artenes bestandsstørrelse blir påvirket.
I denne rapporten presenteres, på bakgrunn av en omfattende litteraturstudie, en sammenstilling av miljøkonsekvenser knyttet til produksjon av energi fra utvalgte fornybare energikilder. Mer spesifikt gjelder dette elektrisitet produsert ved bruk av solceller, biogassanlegg, hydrogenbrenselceller og vindturbiner, samt overføring av produsert elektrisitet via kraftledninger.
Litteraturstudien viser at effekten på naturmiljøet av kraftledninger og vindturbiner er godt dokumentert. Det foreligger også et økende antall studier som har omhandlet miljøeffekter av solceller og annen teknologi knyttet til produksjon av solenergi. Når det gjelder energiproduksjon knyttet til biogass og brenselsceller er miljøeffekter knyttet til selve energiproduksjonen svært mangelfullt belyst så langt. Felles for alle energikildene er at studiene i all hovedsak har omhandlet storskala («utility scale») produksjon. Svært få studier har fokusert på effekter av småskalapro-duksjon. Vi har vurdert energikildene ut fra tilgjengelig kunnskap, men det bør bemerkes at dette i stor grad gjelder større anlegg.
Grundige for- og etterundersøkelser er svært viktig for å utrede eventuelle konsekvenser på naturmiljøet. Optimal plassering, utforming og dimensjonering kan bidra til å redusere konflikten mellom naturmiljøet og energiproduksjonsanlegg inklusive deres infrastruktur som for eksempel kraftledninger. For å forhindre kollisjoner kan man merke linene med fugleavvisere eller legge kablene i jord på spesielt kollisjonsutsatte steder. Fuglevern på mastene kan redusere risikoen for elektrokusjon, mens solcellepaneler kan monteres på allerede eksisterende bygninger for å unngå at det unødvendig legges beslag på arealer. For vindturbiner kan man vurdere å anvende vertikalakslete vindturbiner (VAWT) for å minimere bruk av land- og luftarealet.