Vandring og spredning av rømt oppdrettslaks

Abstract

Hansen, L.P. 2006. Vandring og spredning av rømt oppdrettslaks. – NINA Rapport 162. 21 s. Denne rapporten gjennomgår en del litteratur om vandring, spredning og overlevelse av rømt oppdrettslaks og utsatt smolt. For sammenlikning er det også vandringsatferd av vill laks beskrevet og diskutert. Vandringsatferd de første dagene og ukene etter rømming er ikke vurdert. På bakgrunn av den gjennomgåtte litteraturen kan følgende konklusjoner trekkes. 1. Vill laks merket som smolt har relativt høy overlevelse til kjønnsmodning og returnerer med høy presisjon til elva den forlot som smolt for å gyte. 2. Oppforet laks satt ut som smolt i elv har relativt høy overlevelse til kjønnsmodning og returnerer til elva den ble satt ut i for å gyte. 3. Oppforet laks satt ut som smolt direkte i sjøen har relativt høy overlevelse til kjønnsmodning, returnerer grovt sett til det samme geografiske område hvor den ble satt ut og vandrer opp i nærliggende elver for å gyte. 4. Oppforet laks foret i sjøvann fra smoltstadiet og satt ut som postsmolt direkte i sjøen har lav overlevelse til kjønnsmodning og vandrer opp i elver lenger unna utsettingsstedet enn laks satt direkte ut i sjøen som smolt. 5. Stor oppdrettslaks som rømmer om høsten/vinteren synes ikke å ha hjemvandringsatferd og ser ut til å bli spredt med havstrømmene, og kan vandre opp i vassdrag langt unna rømmingsstedet. 6. Overlevelse til kjønnsmodning av stor oppdrettslaks synes å være relativt lav, men kan øke betydelig for fisk som rømmer kort tid før den blir kjønnsmoden. 7. Overlevelse og vandringsmønster for oppdrettslaks er avhengig av tidspunkt og livsstadium den rømmer på. Oppdrettslaks kan rømme på alle livsstadier, men omfanget av rømmingene på de forskjellige stadiene er lite kjent. Siden oppdrettslaksen er uønsket som gytefisk i villaksbestandene, og ut fra de tilgjengelige data synes det å være mest kritisk for villaksen med rømming av smolt fra oppdrettsanlegg om våren på samme tid som den ville smolten forlater elvene, og ved rømming av stor laks kort tid før kjønnsmodning. Overlevelsen av oppdrettslaks som rømmer på disse stadier synes å være størst. Umoden laks som rømmer om høsten og tidlig på vinteren synes å overleve svært dårlig til kjønnsmodning. For fisk som rømmer på tidspunkt da en kunne forvente dårlig overlevelse er det viktig å ta hensyn til hvor mange fisk som rømmer. Imidlertid må det påpekes at det er betydelig kunnskapsmangel om hvilke perioder som er de mest kritiske. Dette fordi det ikke finnes konkret informasjon om vandring og overlevelse av oppdrettslaks på alle livsstadier og fra forskjellige geografiske områder. Det er behov for forskning for å redusere, eller eliminere rømminger. Videre er det behov for mer kunnskap om spredning av oppdrettslaks kort tid etter rømming og på bakgrunn av dette, utvikle metoder for en mer effektiv gjenfangst. Dessuten bør det gjøres flere simulerte rømminger av oppdrettslaks på forskjellige lokaliteter og tidspunkt og bruke resultatene fra disse til å utvikle modeller som kan forutsi overlevelse og vandringsmønster av denne fisken.