Rekruttering til jakt. En undersøkelse om motiver for å avlegge jegerprøven, barrierer og tiltak for å øke andelen aktive jegere

Abstract

Andersen, O. og Kaltenborn, B. P. 2007. Rekruttering til jakt. En undersøkelse om motiver for å avlegge jegerprøven, barrierer og tiltak for å øke andelen aktive jegere – NINA Rapport 221. 26 s. For å kunne gå på jakt i Norge, må man gjennomføre et obligatorisk kurs kalt jegerprøven. Ansvaret for å arrangere slike kurs ligger blant annet hos Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). Årlig uteksamineres det ca. 10 000 jegerprøvekandidater, men tendensen har vært avtagende de siste årene. Tall fra SSB viser at omtrent halvparten av uteksaminerte jegerprøvekandidater ikke blir aktive jegere i ettertid. Det foreligger lite kunnskap om årsakene til dette frafallet. Formålet med denne rapporten er å se nærmere på årsaken til at så vidt mange personer ikke fortsetter å jakte etter at de har tatt jegerprøven. Data er samlet inn ved hjelp av en postal spørreundersøkelse som ble sendt ut til 3000 respondenter i juni 2006. Datainnsamlingen ble avsluttet 1. oktober 2006. Utvalget bestod av 1000 kvinner (16-50 år) og 2000 menn mellom 16- 25 år pr. 1. april 2006. Vi har fått inn data fra 1113 personer, som gir en svarprosent på 37 %. Svarprosenten var henholdsvis 49.6 % for kvinner og 31 % for menn. Det var altså en klart lavere andel menn ift. Kvinner som svarte på undersøkelsen (18,6 prosentpoeng). Av informantene var 22 % mest interessert i storviltjakt, 73 % i småviltjakt, mens kun 5 var interessert i fellefangst og ingen oppga jakt på sel. Kvinner er mer interessert i småviltjakt (72 %) enn storviltjakt (22 %). Det var svært liten forskjell mellom kvinner og menn i interesse. Av de som oppga at de var mest interessert i småviltjakt, så er jakt på ryper/skogsfugl de klart mest interessante jaktformene. De motivene (for å ta jegerprøven) som scorer høyest er tradisjonelle motiver som spenning og naturopplevelse, samt å kunne ha muligheten til å gå på jakt. De viktigste opplevde barrierer er: studier, manglende utstyr og for liten erfaring. Vi identifiserte seks hovedmotiver for å ta jegerprøven. Motivene har vi kalt ”Opplevelse”, ”Kjøtt/matauk”, ”Slekt/venner”, Ferdighet/lære noe nytt”, ”Framtidige jaktmuligheter” og ”Opplæringstilbud i skole/Forsvaret”. De tre første er klart viktigst. På samme måte som for motiver identifisert vi noen hovedtrekk når det gjelder årsaker til at folk som har gjennomført jegerprøven ikke deltar videre på jakt. Disse har vi kalt ”Tilgjengelighet”, ”Manglende erfaring/kunnskap”, ”Negative holdninger til jakt” og ”Fysiske begrensninger”. Hoveddimensjonene blant ønskede tiltak var ”Bedre kunnskap om jakt og våpen”, ”Bedre tilgjengelighet, mer informasjon”, Behandling av felt vilt, mer kurs i jakt” og ”Oppfølging fra familien de første turene”. Vi så nærmere på sammenhenger mellom grupper av motiver, barrierer, samt alder, kjønn og bosted som uavhengige variable og de fire tiltakskategoriene. Vi kan tenke oss at motiver og opplevde barrierer er forutsetninger for å jakte eller å ikke delta i jakt, og vil dermed påvirke hvilke tiltak som man bør prioritere. Vi ser også at barrierer og tiltak henger sammen og er dermed ikke helt uavhengige variable. Det man opplever som barriere, ønsker man som tiltak for å fjerne denne barrieren.

Andersen, O. and Kaltenborn, B. P. 2007. Recruiting new hunters. A survey of motives for com-pleting mandatory training, barriers and actions to increase the numbers of active hunters. NINA Rapport 221. 26 pp. Around 10 000 persons annually complete the national hunting education program (jeger-prøven) in Norway, but the number is decreasing. This report investigates the main reasons to why approximately 50 % of the candidates who finish this training do not proceed to become active hunters. We used a questionnaire to examine this question among 3000 candidates were classified as inactive hunters. The response rate was 37 per cent (n=1113). About 75 per cent of the respondents were most interested in small game hunting, especially grouse species. The three most important motivational factors for becoming a hunter were “nature experience”, “hunt for game meat” and “family and friends”. The three most important barriers to be-coming an active hunter were “availability of hunting areas”, lack of experience” and “negative attitudes toward hunting”. Four main actions to avoid inactive hunters were identified “Increased knowledge about hunting and arms”, “Better information and availability of hunting ar-eas”, “More knowledge about taking care of the game after the hunt” and “Family and friends should support the inexperienced hunter in the early stages of hunting”. Based on motivational factors, barriers and preferred actions, we recommend the following ac-tions to recruit active hunters following the national hunting education program: 1. The families of the candidates need to be more aware of the need for support and follow up in the beginning of their “hunting career”. We know generally that the social networks of young people can determine to which extent the candidate continues with the new activity later on in life. 2. Offer a specialised course in hunting (for certain species) after the completion of the national hunting education program. 3. Provide more information about the hunting opportunities locally and regionally during the national hunting education program course.