Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Fremtidig overvåking sett i lys av 15 års erfaring
Solberg, Erling Johan; Langvatn, Rolf; Andersen, Roy; Strand, Olav; Heim, Morten; Jordhøy, Per; Holmstrøm, Frode; Solem, Mai Irene
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2437279Utgivelsesdato
2006Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Solberg, E.J., Langvatn, R., Andersen, R., Strand, O., Heim, M., Jordhøy, P., Holmstrøm, P og Solem, M.I. 2006. Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Fremtidig overvåking sett i lys av 15 års erfaring. - NINA Rapport 156. 43 s. Denne rapporten er en kort egenevaluering av overvåkingsprogrammet for hjortevilt etter 15 års erfaring. Overvåkingsprogrammet ble etablert på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalt-ning i 1991 og omfatter elg, hjort og villrein. Overvåkingen gjennomføres årlig basert på stan-dardisert metodikk i 7 områder for henholdsvis elg og villrein og i 3 områder for hjort. Overvå-kingsområdene dekker en rekke kommuner hvor det til dels finnes tilsvarende type overvåkingsdata fra flere år før 1991. I hovedsak er overvåkingen av elg og hjort basert på materiale innsamlet fra individer skutt under jakta, mens villreinovervåkingen også innbefatter årlige tellinger med påfølgende estimering av kalveproduksjon og bestandsstruktur. Generelt sett er det vår formening at hjorteviltprogrammet fungerer godt både organisatorisk og operativt i de fleste områdene. I enkelte overvåkingskommuner for elg og hjort, hvor motivasjo-nen for deltakelse har vært lavere og/eller kommunen har vært av mindre representativ betyd-ning, er overvåkingen avsluttet. For framtiden finner vi det viktig å fokusere innsatsen til kommuner med høy motivasjon og lengre tidsrekker. Samtidig finner vi det tilrådelig å endre noe på hvilke elementer som inngår i overvåkingen: I elgdelen er det vår vurdering at nytten av de årli-ge ovarieanalysene er for lav i forhold til kostnadene, og at innsamlingsfrekvensen av den grunn bør reduseres. Tilsvarende bør kjeve- og vektinnsamlingen i villreindelen fokuseres til områder hvor motivasjonen og muligheten for effektiv innsamling er høy. Midlene som frigjøres bør benyttes til å styrke andre deler av programmet eller innlemme nye elementer. I elgdelen og villreindelen er det ønskelig å innlemme beite- og vegetasjonsanalyser i den løpende overvåkingen. På det viset kan vi bedre forutsi utviklingen i elgens og reinens bestandskondisjon og samtidig overvåke konsekvensene av dagens høye hjortevilttettheter på vegetasjon og annen biodiversitet. I første omgang er det ønskelig med et pilotprosjekt for metodeutvikling og praktisk tilpasning, men på sikt bør det gjennomføres vegetasjonsovervåking i to eller flere overvåkingsområder for hver av artene. For å styrke kvaliteten, effektiviteten og kontinuiteten i overvåkingsprogrammet anbefaler vi at så mye som mulig av analysene i programmet legges til en institusjon med høy vitenskapelig kompetansen og erfaring. Dagens praksis er at deler av arbeidet gjennomføres lokalt, men med varierende resultat. For å opprettholde den nødvendige kompetansen og samtidig reduserer mulige feil som oppstår ved at mange personer deltar i prosessen, er det viktig at en høy andel av overvåkingsmaterialet bearbeides og analyseres ved samme laboratorium/institusjon. Dette sikrer dessuten at eventuelle forbedringer av rutiner og metodikk raskt kan implementeres for alle tre artene