dc.contributor.author | Skår, Margrete | |
dc.contributor.author | Kraabøl, Morten | |
dc.contributor.author | Øian, Hogne | |
dc.contributor.author | Andersen, Oddgeir | |
dc.contributor.author | Stange, Erik | |
dc.coverage.spatial | Lillehammer kommune, Oppland fylke | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2017-04-06T06:48:18Z | |
dc.date.available | 2017-04-06T06:48:18Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-2997-5 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2436924 | |
dc.description.abstract | Skår, M., Kraabøl. M. Øian, H., Andersen. O. og Stange, E. 2017. Mesnaelva i Lillehammer. Brukerinteresser og økologi i et bynært, regulert vassdrag - NINA Rapport 1309. 93 s.
I nær framtid vil konsesjonsvilkår i mange regulerte vassdrag i Norge revideres. I denne studien har vi sett nærmere på hvilke økologiske og sosiale verdier som knytter seg til et bestemt regulert vassdrag, nemlig Mesnaelva i Lillehammer kommune. I likhet med mange andre regulerte vassdrag renner deler av Mesnaelva gjennom urbane områder, noe som innebærer at elva har betydning for til dels svært ulike brukergrupper. Vi håper at rapporten vil kunne bidra som inspirasjon og kunnskapsgrunnlag i arbeid med andre regulerte, bynære vassdrag, både med tanke på byplanlegging generelt og i kommende revisjoner av konsesjonsvilkår.
Studien viser at Mesnaelva og grøntområdene i tilknytning til vassdraget har stor og variert betydning for friluftsliv, naturopplevelse og folkehelse. Samtidig viser studien at redusert vannføring, og spesielt i den sentrumsnære strekningen, påvirker mange brukeres oppfattelse av elva i negativ retning. Likevel har vassdraget en viktig og verdsatt funksjon som del av Lillehammers bymiljø. Innbyggere og tilreisende trives best ved elva når de både kan se og høre lyden av rennende vann, og de vektlegger at det bør være et betydelig vanndekt areal i elveleiet. På den måten framstår elva som en mer naturlig elv for brukerne. Sportsfiskere er de som i størst grad mener at elva har en sterkt forringet verdi. Bestanden av ørret er kraftig desimert i hele Mes-naelva. Introduksjon av gjedde er trolig den viktigste enkeltfaktoren til ørretens tilbakegang i øvre deler av Mesnaelva, mens redusert vannføring i kombinasjon med naturgitte forhold (bl.a. fosser og naturlige vandringshindre) er en viktig årsak til tilbakegangen nedstrøms Kroken. Et område oppstrøms Lilletorget i sentrum hadde de høyeste registrerte tetthetene av ørret. Dette skyldes trolig at det her finnes både egnede gyte, ernærings- og overvintringsområder.
Viktige og prioriterte miljøtemaer i OEDs retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår (OED 2012) er a. Fisk og fiske. b. Øvrig naturmangfold. c. Landskap og friluftsliv (inkl. reiseliv). Tradisjonelt er det fisk og fiskernes interesser som har hatt hovedfokus når det gjelder tiltak og vilkår i regulerte vassdrag, og utsetting av fisk har vært et vanlig kompensasjonstiltak. Studien viser en stor bredde i brukerinteressene, der utøvelse av fiske utgjør en begrenset aktivitet sammenlignet med aktiviteter som turgåing, trening og annen rekreasjon. Likevel er det mange brukere som uttrykker viktigheten av at det er fisk i elva selv om de ikke fisker selv, fordi det viser at det er ‘liv i elva’.
Det er samspillseffekter mellom ulike interesser ved en noe større og jevnere minstevannføring på den sentrumsnære strekningen nedstrøms Kroken, hvor flest folk ferdes. Undersøkelsene viser at brukerne ønsker mer vann i elva spesielt på denne strekningen. Potensialet for å utvikle et godt ørretfiske på denne strekningen er trolig begrenset. Undersøkelsene viste at det er naturlig produksjon av ørret på denne strekningen i dag, men det bør gjøres en utredning av flaskehalser og om disse er knyttet til vannføring og/eller andre fysiske forhold i elva. Det er ikke regnet på kostnadene knyttet til eventuell økt vannføring. Økt minstevannføring bør ses i sammenheng med andre aktuelle tiltak. Skilting, fysisk tilrettelegging, belysning, hogst/rydding, søppelplukking og beplanting på disse strekningene vil, i tillegg til økt vannføring, være tiltak for å øke tilgjengeligheten til og verdiene ved bruk av vassdraget. Retningslinjene for vilkårsrevisjoner understreker at både hensyn til friluftsliv og landskapsopplevelse, fisk og fiske og biomangfold er sentrale hensyn som skal adresseres i vilkårsrevisjon. Fra Mesnastudien ser vi at det i bynære vassdrag bør legges stor vekt på friluftsliv i vid forstand og på blågrønne bystrukturer som landskapsmessige trivselselementer. | nb_NO |
dc.description.abstract | Skår, M., Kraabøl. M. Øian, H., Andersen. O. and Stange, E. 2017. Mesnaelva river in Lillehammer. User interest and ecology in a urban, and regulerted river system - NINA Report 1309. 93 s.
In near future, many Norwegian regulated rivers will have their licences audited and revised to better accommodate and balance energy production and environmental concerns. In this study, societal and ecological values in a specific urban, regulated river; River Mesna in Lillehammer municipality, Norway. Similar to other urban rivers, it is used by a highly varied set of users and user groups. The aim of this interdisciplinary study is to provide inspiration and act as a knowledge base for work in other regulated, urban rivers, both in regards urban planning and in revising licences for hydropower that better accommodate environmental interests.
The study documents that the River Mesna and the surrounding green spaces has high values for a range of user groups, primarily related to recreation, nature experiences and public health. The study also shows how the very limited waterflow on the urban, lowermost part of the river affects the users’ experiences of the river in a negative direction. Nevertheless, the river has an important role and function as part of the urban environment. Inhabitants as well as tourists feel more comfortable when they can see and hear running water and emphasise the importance of water-covered areas. In this way, the river is experienced as more ‘’natural”. Anglers are those who most often rate the river as strongly deteriorated. The brown trout population is strongly decimated along the whole stretch from Lake Nord-Mesna to Mjøsa. Introduction of pike is likely the most important factor for the reduction in the upper part. A strongly limited minimum water flow combined with waterfalls and natural migration barriers are likely factors limiting trout production downstream of the Intake dam Kroken. Downstream of Kroken, most trout were found in an area that included habitat for spawning, feeding and overwintering.
In the guidelines for power concession auditions and revisions, the Ministry for Energy put emphsis on fish and fisheries, biodiversity, landscape and recreation. Traditionally, most emphasis has been on fish and fisheries, and compensations typically taken the form of fish stocking. This study stresses that especially in urban rivers a wider range of use and users are common, and that angling is an activity for a minority of users, compared to hiking, running, relaxation and contemplation. Many users not being anglers also express a value of the precence of fish, since it is seen as a proof of a ‘living river’.
A somewhat larger and more stable minimum flow especially downstream the Kroken intake dam will benefit several interests, both social and ecological interests. It is on this section that most users demand more water. The potential for developing a sustainable trout fishery on this stretch is limited and futher studies should more specifically identify bottlenecks, especially how limited water flow and natural migration barriers interact. The economic losses in energy production with an increased minimum flow downstream Kroken is not calculated. An eventual increase in minimum flow should anyhow be seen in connection with other measures such as signposts and information boards, physical improvements along tracks, forest cleaning, three planting, lightning asf. This study emphasises that in urban rivers, values are linked to a wide range of interests, both in terms of the river as a key blue-green urban element, and for a wide range of users. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;1309 | |
dc.subject | NINA Rapport | nb_NO |
dc.subject | bynært vassdrag | nb_NO |
dc.subject | vilkårsrevisjoner | nb_NO |
dc.subject | preferanser | nb_NO |
dc.subject | brukerinteresser | nb_NO |
dc.subject | biologisk mangfold | nb_NO |
dc.subject | fisk | nb_NO |
dc.subject | urban rivers | nb_NO |
dc.subject | environmental interests in regulated rivers | nb_NO |
dc.subject | user preferences | nb_NO |
dc.subject | biodiversity | nb_NO |
dc.subject | fish and fisheries | nb_NO |
dc.title | Mesnaelva i Lillehammer. Brukerinteresser og økologi i et bynært, regulert vassdrag | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 93 s. | nb_NO |