Vannøkologiske undersøkelser i små vassdrag i Vannområde Orkla. Resultater fra undersøkelser av vannkvalitet og bunndyr høsten 2016

Abstract

Bergan, M. A. og Aanes, K. J. 2017. Vannøkologiske undersøkelser i små vassdrag i Vannområde Orkla - Resultater fra undersøkelser av vannkvalitet og bunndyr høsten 2016 - NINA Rapport 1343. 70 s. Denne rapporten presenterer kortfattede resultater, tilstandsklassifiseringer og vurderinger fra bunndyrundersøkelser og stikkprøvetaking av vannkvalitet senhøsten 2016. Undersøkelsene er utført ved 30 stasjoner i 27 vannforekomster i vannområde Orkla. Resultatene fra 2016 viser at det for mange vannforekomster er «God» eller «Svært god» økologisk eller vannkjemisk tilstand. Mange av disse hadde høsten 2016 liten eller ingen påvirkning som overskrider eller truer vannforekomstenes resipientkapasitet. Andre har mer usikker tilstandsklassifisering, der en stikkprøve av vannkvalitet og en enkelt undersøkelse av bunndyrsamfunn (på kun en stasjon) ikke er nok til å gjøre sikre konklusjoner. Bunndyr er et velegnet kvalitetselement for vannkjemisk påvirkning, men samfunnene av bunndyr kan reetableres hurtig fra «artsbanker» ovenfor påvirket strekning, dersom det er periodevise punktutslipp eller episodisk påvirkning kun ved bestemte tider av året (f.eks. ifbm kraftige nedbørperioder) i vannforekomsten. Enkelte vannforekomster skiller seg svært negativt ut, der både vannkvalitetsmålingene og bunndyr som kvalitetselement viser en betydelig belastning. Vannmiljøet og helsetilstanden i disse vannforekomstene anses å være tilnærmet ulevelig for akvatiske organismer. Årsaken kan knyttes særlig til gruvepåvirkning i Skauma, Bjøråa og Malisæterbekken, mens Mobekken har en foreløpig ukjent, trolig sammensatt, påvirkningskilde. Utover dette viser bakterienivåene i Kjelbekken/Kjela at det trolig er påslag av sanitært avløpsvann (kloakk) eller gjødsel i denne vannforekomsten. Denne undersøkelsen er gjennomført etter en periode med tørt, kaldt vær, der det har vært svært liten avrenning fra nedbørfeltet. Dette begrenser kunnskapsgrunnlaget, som derfor ikke er godt nok til å konkludere helhetlig, spesielt for den vannkjemiske situasjonen under perioder med økt nedbør og større avrenning. Vi anbefaler å gjennomføre supplerende undersøkelser under varierende miljøforhold, problemkartlegge og finne årsakssammenhenger, som grunnlag for å iverksette tiltak i vannforekomster der påvirkningene åpenbart har medført redusert økologisk og vannkjemisk tilstand.