Show simple item record

dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorBrabrand, Åge
dc.contributor.authorDavidsen, Jan G.
dc.contributor.authorGjelland, Karl Øystein
dc.contributor.authorHeggberget, Tor G.
dc.contributor.authorKnudsen, Rune
dc.contributor.authorPettersen, Oskar
dc.contributor.authorSaksgård, Laila
dc.contributor.authorSjursen, Aslak D.
dc.contributor.authorAass, Per
dc.coverage.spatialNord-Trøndelag, Røyrvik og Lierne kommunernb_NO
dc.date.accessioned2017-04-04T13:01:55Z
dc.date.available2017-04-04T13:01:55Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-426-3037-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2436749
dc.description.abstractSandlund, O.T., Brabrand, Å., Davidsen, J.G., Gjelland, K.Ø., Heggberget, T.G., Knudsen, R., Pettersen, O., Saksgård, L., Sjursen, A. og Aass, P. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen, Nord-Trøndelag, 2016. - NINA Rapport 1334. 37 s. Fiskesamfunnet i Limingen omfatter røye, aure, ørekyt og trepigget stingsild. Også kanadarøye fanges fra tid til annen. Røyebestanden inkluderer tre økologiske former: normalrøye, dvergrøye og grårøye. Selv om bestanden av normalrøye trolig har gått mye tilbake siden reguleringene (6 m i 1953 og ytterligere 2,7 m i 1963) finnes det fremdeles en livskraftig bestand. Det samme gjelder dvergrøye og grårøye som trolig har vært mindre berørt av reguleringene. Aurebestanden i innsjøen har hatt en minst like kraftig tilbakegang som normalrøya, og har i dag dårlig vekst og lav kondisjonsfaktor. Dette skyldes både begrensete gyte- og oppvekstmuligheter og en vid og utvasket strandssone. Basert på fiskebestanden må økologisk tilstand for Limingen settes til «dårlig», og det er ingen realistiske tiltak som kan bringe bestanden opp til «god» tilstand. Dette passer med at Limingens tilstand i Vann-nett er satt til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Det ble prøvefisket med både bunnsatte og pelagiske nordisk oversiktgarn og pelagisk trål i august-september 2016. Målt som fangst per innsats (antall fisk per 100 m2 garnareal per natt, CPUE) dominerte ørekyt og aure i strandsona (CPUE lik hhv. 7,5 og 3,1). Fra 10 m til mer enn 50 m dyp dominerte røye i fangstene. Fangsten av normalrøye var størst i 20-30 m dyp (CPUE=5,0), mens CPUE for både dvergrøye og grårøye var størst i 30-50 m dyp (CPUE hhv. 7,8 og 2,2). I de åpne vannmassene ble det bare fanget normalrøye. I flytegarna ble det fanget kun ni normalrøye mellom 14 og 40 cm, mens trålfangsten bestod av 63 normalrøye mellom 4 og 30 cm. Normalrøya hadde best vekst av røyeformene, og stagnerte i vekst ved ca. 35 cm ved seks-sju års alder. Dette er også alder ved kjønnsmodning. Dvergrøya vokste langsomt og nådde ca. 23 cm ved 10 års alder. Grårøyas vekst var en mellomting mellom disse, og den nådde ca. 25 cm ved åtte års alder. Aurens vekst var dårlig, ca. 3,7 cm i året fram til sju års alder, da gjennomsnittlig lengde var ca. 26 cm. Aure fra Gjersvika, der vannstanden holdes stabil ved hjelp av en terskel, hadde vekstomslag ved 4-5 års alder og nådde 43,5 cm ved sju år. Kondisjonsfaktoren til både normalrøye og aure over 25 cm var 0,86. Ca. 45 % av normalrøya over 15 cm hadde rød kjøttfarge, mens bare 29 % av auren hadde rødt kjøtt. Dietten til normalrøya var dominert av dyreplankton og mysis, med et mindre innslag av overflateinsekter, bunndyr og fisk. Hos dvergrøya var mysis viktigste næringsdyr sammen med dyreplankton, mens grårøya tok mest fisk og mysis. Hos auren var overflateinsekter og dyreplankton de viktigste næringsdyra. Mysis utgjorde bare en liten andel av mageinnholdet til auren, og fisk ble bare så vidt registrert. Både røye (normalrøye) og aure har gått kraftig tilbake i Limingen etter reguleringene. For røyas del er dette i noen grad kompensert ved at fiskens vekst og kvalitet er relativt god. Dette skyldes sannsynligvis det «nye» næringsdyret mysis som ble introdusert tidlig på 1970-tallet. Den fåtallige aurebestanden har langsom vekst og lav kondisjonsfaktor, og ser ikke ut til å utnytte den introduserte ørekyta som byttedyr. I Gjersvika, der vannstanden holdes stabil vha. en terskel, viser auren vekstomslag som tyder på at den har langt bedre næringsforhold enn i selve Limingen, og muligens i noen grad utnytter ørekyt som byttefisk. Utfisking av ørekyt med teiner kan gi store fangster med relativt liten arbeidsinnsats på habitater med stor tetthet, f.eks. på terskelen mellom Limingen og Gjersvika. Tiltak for å bedre aurebestanden i Limingen vil eventuelt være å sikre best mulig adgang til de begrensete gytearealene som finnes i tilløpsbekker. Dette kan omfatte både å holde vannstanden så høy i gytetida at fisken får lett adgang til bekkene, og fysiske tiltak i reguleringssona som sikrer oppvandringsmulighet og som hindrer at rogn gytes på områder som senere blir tørrlagt. En viktig begrensning for auren er likevel liten tilgang på næring i den regulerte strandsona, slik at en kraftig økning av aurebestanden ikke vil finne gode vekstforhold. Utsetting av fisk er derfor ikke et aktuelt tiltak. For røyas del er spesielle tiltak ikke nødvendige.nb_NO
dc.description.abstractSandlund, O.T., Brabrand, Å., Davidsen, J.G., Gjelland, K.Ø., Heggberget, T.G., Knudsen, R., Pettersen, O., Saksgård, L., Sjursen, A. and Aass, P. 2017. Survey of the fish stock in Lake Lim-ingen, Nord-Trøndelag, 2016. - NINA Report 1334. 37 s. The fish community in Lake Limingen includes Arctic charr (Salvelinus alpinus), brown trout (Salmo trutta), European minnow (Phoxinus phoxinus) and three-spined stickleback (Gasteros-teus aculeatus). Lake trout (Salvelinus namaycush) has occasionally been recorded in the lake. Only Arctic charr and brown trout are native to the lake. The population of Arctic charr consists of three ecomorphs: “normal charr”, “dwarf charr” and “grey charr”. Although the population of normal charr has declined by 70-80% since the hydropower regulation of the lake in 1953 and 1961 (total regulation amplitude: 8.7 m), there is still a vital population of this ecomorph in the lake. This is also the case for the deep-water dwarf and grey charr, both of which probably have-been less affected by the hydropower regulation. The population of brown trout experienced a similar decline since 1953, and presently exists in a relatively sparse population with poor growth. Brown trout suffers from poor spawning and recruitment opportunities, and an eroded littoral zone with lean feeding conditions. Based on the documented decline in the population abundance of normal charr and brown trout, the ecological status of the fish community in Lake Limingen is classified as “poor”, which is in line with the classification of the lake as “heavily modified water body” (HMWB) (cf. www.vann-nett.no). Survey fishing was performed in August-September 2016 with benthic and pelagic Nordic survey nets as well as a pelagic pair trawl. CPUE (number of fish per 100 m2 net area per night) was dominated by minnow and brown trout in the littoral zone (CPUE = 7.5 and 3.1, respectively). Between 10 m and more than 50 m depth, CPUE was dominated by Arctic charr. Maximum catch of normal charr (CPUE = 5.0) was at 20-30 m depth, while both dwarf and grey charr were most numerous at 30-50 m depth (CPUE = 7.8 and 2.2, respectively). The pelagic gill net and trawl catches contained only normal charr (gill net CPUE = 0.6). In pelagic gill nets, the fish varied between 14 and 40 cm in body length, while the pair trawl catches contained fish between 4 and 30 cm in length. Normal charr had the highest growth rate of the charr ecomorphs, reaching approx. 35 cm at 6-7 years. Dwarf charr had the slowest growth rate, reaching 23 cm at 10 years, while grey charr had intermediate growth, reaching 25 cm at 8 years. Brown trout grew poorly, at an annual rate of 3.7 cm, stagnating at around 27 cm at age 7. In Gjersvika bay, which is a part of the lake where water level is kept relatively stable by a sill at the bay entrance, brown trout showed a shift in growth rate at an age of 4-5 years, reaching 43.5 cm at age 7. The body condition (Fulton’s K) of normal charr and brown trout larger than 25 cm was 0.86. Approx. 45% of normal charr larger than 15 cm had red flesh, while only 29% of similarly sized brown trout had red flesh. The stomach contents of normal charr was dominated by the introduced Mysis relicta and crustacean zooplankton, with small amounts of surface insects, zoobenthos and fish. Dwarf charr had eaten M. relicta and zooplankton, while grey charr had eaten M. relicta and fish. Brown trout had mainly taken surface insects and zooplankton, and very small amounts of M. relicta. Fish was barely recorded in trout stomachs. The decline in normal charr since the 1950s has to a limited extent been compensated by improved growth and quality, likely due to the introduced prey species M. relicta. The sparse brown trout population exhibits slow growth rates and low condition factor, and appears not to be able to utilize the introduced potential prey fish, European minnow. The recruitment to the brown trout population has been severely reduced when both the inflowing and outflowing rivers were regulated, barring access to major spawning areas. Possible measures to improve the brown trout stock in Lake Limingen should focus on ensuring access to the limited spawning and recruitment areas that still do exist in small inflowing streams. This may include managing the water level during spawning migration as well as habitat measures in the regulation zone to prevent spawning in areas that will be left dry during winter. However, with the eroded littoral zone, there will be limited food available for the trout population, and stocking with trout should not be prioritized. The normal charr population does not require any new management measures.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1334
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectNord-Trøndelagnb_NO
dc.subjectRøyrviknb_NO
dc.subjectLiernenb_NO
dc.subjectLimingennb_NO
dc.subjectRøyenb_NO
dc.subjectAurenb_NO
dc.subjectØrekytnb_NO
dc.subjectEtterundersøkelsenb_NO
dc.subjectTilstandsvurderingnb_NO
dc.subjectHistorisk utviklingnb_NO
dc.subjectPolymorfisme hos røyenb_NO
dc.subjectArctic charrnb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectEuropean minnownb_NO
dc.subjectFish stock assessmentnb_NO
dc.subjectTemporal developmentnb_NO
dc.subjectPolymorphism in Arctic charrnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Limingen, Nord-Trøndelag, 2016nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber37 s.nb_NO
dc.relation.projectNTE Energi AS: 14/00279-15nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record