Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander - status 2017
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. og Skaala Ø. 2017. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – status 2017. - NINA Rapport 1337. 55 s.
NINA og Havforskningsinstituttet har i fellesskap kategorisert 175 ville laksebestander med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Datamaterialet består av ungfisk og voksen laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Den genetiske statusen i 175 ville laksebestander fordeler seg slik på fire tilstandsklasser, slik de er karakterisert i normen:
Grønn (tilstand svært god eller god): Ingen genetiske endringer observert – 60 bestander (34 %)
Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 54 bestander (31 %)
Orange (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 11 bestander (6 %)
Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 50 bestander (29 %).
I februar 2016 leverte NINA og Havforskningsinstituttet en kategorisering av 125 ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som brukte dette til å gi en første, samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensiale ble vurdert. I de 50 nye vassdragene som er klassifisert i 2017, fordeler den genetiske statusen seg slik: Grønn: 20 bestander, Gul: 15, Orange: 2, og Rød: 13. Det har også skjedd endringer i klassifiseringen i 26 av de 125 bestandene som ble klassifisert i 2016. Det er flere årsaker til dette, deriblant nye stikkprøver, frafall av stikkprøver eldre enn seks år siden siste stikkprøve, nye tester i bestander som har fått egen historisk referanse, og endringer i utfallet av enkelte tester på grunn av endrete detaljer i utregningene. Endringene har skjedd i begge retninger, dvs. både i retning av dårligere tilstandsklasse (18 bestander) og i retning av bedre tilstandsklasse (8 bestander). Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. and Skaala Ø. 2017. Genetic impact of escaped farmed Atlantic salmon on wild salmon populations – status 2017. - NINA Rapport 1337. 55 pp.
Norwegian Institute for Nature Research (NINA) and Institute of Marine Research (IMR) have classified 175 Atlantic salmon populations based on genetic introgression of escaped farmed salmon. The analyses included juvenile salmon and adult salmon where all escaped farmed salmon were excluded based on scale analyses. The assignment given by the Ministry of Climate and Environment is to classify wild Atlantic salmon populations in terms of the quality element “Genetic Integrity” according to the “National Quality Norm for Wild Salmon (Salmo salar)”. The genetic status of the 175 wild salmon populations is distributed in the four quality classes defined by the Quality Norm:
Green (Status very good or good): No genetic introgression observed – 60 populations (34 %)
Yellow (Status moderate): Weak genetic introgression indicated – 54 populations (31 %)
Orange (Status poor): Evidence of moderate genetic changes – 11 populations (6 %)
Red (Status very poor): Evidence of large genetic changes – 50 populations (29 %).
The first classification in February 2016 of genetic integrity included 125 wild salmon populations and was submitted to The Scientific Board for Salmon Management (in Norwegian: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning), and together with another quality element: spawning stock and harvest potential, an overall status of the Norwegian salmon populations were given. In the 50 new populations included here, the status of genetic integrity is: 20 in the green category, 15 in the yellow category, 2 in the orange category, and 13 in the red category. The classification has changed for 26 of the 125 populations classified in 2016. Eighteen of these have been moved to a worse status and eight to a better status. New samples, exclusion of older samples used for classification and new historical reference samples are the most important reasons for the changes in classification.