Utsetting av laksunger og utlegging av øyerogn i øvre deler av Gaula

Abstract

Jensås, J.G. og Johnsen, B.O. 2006. Utsetting av laksunger og utlegging av øyerogn i øvre deler av Gaula. - NINA Rapport 173. Holtålen kommune ønsket å utrede muligheten av å gjøre Gaula lakseførende på en lengre strekning forbi Ålen sentrum. Denne delen av Gaula har på store deler av 1900-tallet vært svært tungmetallforurenset fra gruvedriften i området. Gruvedriften er nå lagt ned og det er foretatt omfattende forurensningsbegrensende tiltak ved gruveområdene. Vannprøver har vist at det bør være levelige kår for laksunger i Gaula forbi Ålen. For å bekrefte dette gjennomførte NINA utsetting av 6000 ensomrige laksunger høsten 2003, og utlegging av 4380 øyerogn av laks våren 2005. Laksungene ble satt ut på to forskjellige områder. Område 1 er ved Mosletta, ca 3,6 km ovenfor Hyttfossen, som er dagens endepunkt for laksens vandring i Gaula. Område 2 er like ovenfor samløpet med Rugla, ligger ca 9,4 km ovenfor Hyttfossen. Overlevelsen på de utsatte laksungene ble kontrollert ved hjelp av elektrofiske i august 2004. Laksungene hadde da vokst såpass godt at det var sannsynlig at de ville gå ut som smolt allerede som 2 åringer, våren 2005. De 4380 øyerogna ble lagt i perforerte beholdere og spredt på 4 forskjellige områder fra Mosletta til Engan ca 11 km ovenfor Hyttfossen. Overlevelsen av øyerogn til yngel ble kontrollert når plommesekken nesten var brukt opp i slutten av juni 2005. Elektrofiske på de utsatte laksungene viste minimum overlevelse på 8 – 12 %, fra utsetting til smolt, noe som må betraktes som ”normal” overlevelse. Prøver av lever ble tatt på et antall av de utsatte laksungene før smoltutgang i 2005. Disse viste et kobberinnhold (Cu) på 136,4 μg/g tørrvekt i gjennomsnitt, og et sinkinnhold (Zn) på 254,7 μg/g tørrvekt i gjennomsnitt. Dette er moderate verdier, noe som tyder på at tungmetallforurensningen neppe har vært begrensende for overlevelsen av laksungene i undersøkelsesperioden. Innen hvert av de 4 utleggingsområdene for øyerogn var det beholdere med beste overlevelse fra 93 til 99 av 100 utlagte øyerogn. Dette tyder på at tungmetallforurensningen sannsynligvis heller ikke har vært begrensende for overlevelsen av øyerogn til yngel i undersøkelsesperioden