Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for elg

Abstract

Solberg, E. J. og Heim, M. 2006. Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for elg. NINA Rapport 159. 18 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført systematisk overvåking av elg i 7 overvåkingsområder i Norge siden 1991. Elgovervåkingen er en del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt som finansieres av Direktoratet for naturforvaltning. Hensikten ved opprettelsen var at dette programmet skulle fungere som et økologisk varslingssystem som kunne gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra representative overvåkingsområder. I elgdelen ble det besluttet å overvåke variasjonen i bestandskondisjon eller -livskraft ved å samle inn individuelle data på alder, kjønn, slaktevekt og reproduksjonsforhold hos elg skutt under jakta. I denne rapporten evaluerer vi kort overvåkingsprogrammet for elg i lys av de siste 15 års erfaring. Spesiell fokus har vært rette mot 1) det innsamlede materialets evne til å avspeile endringer i bestandskondisjon, 2) i hvilken grad vi kan avklare årsaksforholdet bak de endringene som observeres og 3) hvilke endringer er nødvendig for å gjøre programmet mer presist i forhold til målsetningene. Vår samlede vurdering er at overvåkingsprogrammet for elg med en rimelig presisjon klarer å innfri hovedmålsetningen om å overvåke elgens bestandskondisjon i Norge. Styrken ved programmet er at det er billig i drift og at det er nært knyttet til brukernivået som følge av at primærdata innsamles av jegerne selv. På den annen side er variasjonen i deler av materialet påvirket av selektiv prøvetaking som følge av de valg som gjøres av den enkelte jeger under jakta (jegerseleksjon). Samtidig vil variasjon i jaktintensitet, jaktmetoder og andre begrensninger under jakta (eks. vekt/gevir-grenser) påvirke utvalget. I verste fall kan dette medføre at feilvariasjon tolkes som endringer i bestandskondisjon. Ved å kjenne begrensningene som følger av jegerseleksjon, er det likevel mulig å avklare i hvilken grad den observerte variasjonen skyldes endringer i bestandskondisjon. I tillegg til å spore endringer i bestandskondisjon, er det ønskelig å kunne si noe om årsaksforholdene bak endringene som observeres. Dette kan vi gjøre ved å sammenholde den observerte utviklingen med endringer i typiske årsaksvariabler som klima og bestandstetthet. En vesentlig mangel er imidlertid at vi ikke besitter informasjon om beiteforholdene. Dette vanskeliggjør våre muligheter til å avklare de langsiktige konsekvensene av varierende bestandstetthet på bestandskondisjonen og gjør programmet mindre egnet til å forutsi den framtidige utviklingen. Samtidig får vi ingen mål på betydningen av elgens beitetrykk på vegetasjonsgrunnlaget. For å bøte på dette foreslår vi å utvide overvåkingsprogrammet til å inkludere systematisk overvåking av vegetasjonen innenfor de enkelte overvåkingsområdene, med hovedvekt på elgbeiteforholdene. Vegetasjonsovervåking kan gjennomføres ved å tilføre programmet mer midler eller ved at midlene omfordeles innen programmet. Dagens erfaring er at ovariedata som innsamles og analyseres ikke gir tilstrekkelig informasjon til å forsvare kostnadene. Vi forslår derfor at innsamlingen av ovarier fra skutte kyr avsluttes eller at innsamlingsfrekvensen reduseres til for eksempel en gang hvert 5. år. De frigjorte midlene kan benyttes til vegetasjonsovervåking.