Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorReitan, Ole
dc.coverage.spatialGlomma, Åmotnb_NO
dc.date.accessioned2017-03-17T13:52:48Z
dc.date.available2017-03-17T13:52:48Z
dc.date.created2017-02-20T12:20:44Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn82-426-1709-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2434562
dc.description.abstractReitan, O. 2006. Forsvarets bruk av Glomma i Åmot. Konsekvenser for fugl og pattedyr. - NINA Rapport 157. 18 s. Forsvaret planlegger å bruke Glomma i Åmot kommune til aktiviteter. Dette gjelder primært områdene ved samløpet mellom Glomma og Rena og de nærmeste to-tre kilometerne sørover, men et større område langs Glomma i Åmot kommune berøres også. Det er foreslått tre alternative lokaliseringer for faste anlegg, alle i nærheten av samløpet mellom Glomma og Rena. Både aktiviteter med båt og mennesker, og lokaliseringene av faste anlegg, er utredet i forhold til konsekvenser for dyreliv (fugl og pattedyr). Både Glomma og Rena er mye brukt av vann- og våtmarksfugl gjennom året, og særlig i trekktidene. Vårtrekket fører mange fugler langs disse elvene som strekker seg for det meste nordsør. Flere tjern og innsjøer ligger langs og like ved elvene og utgjør en buffer for forekomstene av fugl og enkelte pattedyrarter som oter og bever. Generelt er områdene nordover fra Rena langs Glomma viktigere enn områdene sørover. Elva Rena er også viktigere, særlig området ved Løpsjøen. Nærområdene langs Glomma og Rena inneholder viktige biotoper for både fugler og flere pattedyr. For mange arter er dette leveområder med høyere tettheter enn omkringliggende terreng. Tettheten av hekkende fugler er relativt stor i elvekorridorene. Langs Glomma og Rena ligger flere viktige viltområder. De viktigste inkluderer elva Rena fra elvemøtet og nordover til Løpdammen, og fra Kildeøyene i Glomma nord for Rena og sørover til elvesamløpet. Verdisettingen av områdene her er gjort etter Statens vegvesen sine kriterier, som brukes generelt i konsekvensvurderinger i dag. Verdiene av områdene er fastsatt til: 1. alle tre alternativer for faste anlegg – vil ha middels verdi for fugler/pattedyr 2. Glomma ovenfor Glommabrua – vil ha middels/stor verdi 3. Glomma nedenfor samløpet – vil ha middels verdi, men i høyere del av skalaen. vurdert med tanke på konsekvenser for dyreliv. Først er det vurdert omfang av konsekvens for hver aktivitet eller lokalisering. Ved å sammenholde dette med verdien, utledes så selve konsekvensvurderingen av aktivitet eller lokalisering. Alle de tre lokaliseringene av faste anlegg vil kunne få konsekvenser av ”lite/intet omfang”, sannsynligvis av ”lite negativt omfang”. Dette medfører at konsekvensene av alle tre alternative lokaliseringer av faste anlegg vil være av ”Liten negativ konsekvens (-)”. Antakelig vil det kun være små forskjeller i konsekvenser mellom de tre alternativene. Båtkjøring og aktiviteter på elva vil ha omfang på konsekvenser mellom ”lite/intet omfang” og ”middels negativt omfang”. Det er her tatt hensyn til at det er foreslått mest aktivitet på Glomma sørover fra elvesamløpet med Rena. Dette betyr at båtkjøring og aktiviteter på Glomma vil ha ”middels negativ konsekvens (- -)”. Avbøtende tiltak vil særlig være gunstige når det gjelder å ha minst mulige aktiviteter på elva mellom 15. april og 30. juni. Områdene ovenfor Glommabrua bør generelt unngås i samme periode. Andre effektive tiltak er å følge med om det finnes sårbare arter som går til hekking hvert år, og så tilpasse aktivitetene i forhold til eventuelle reirplasser.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;157
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectKonsekvensutredningnb_NO
dc.subjectelvekorridornb_NO
dc.subjectviltområdernb_NO
dc.subjectbåtaktiviternb_NO
dc.subjectEnvironmental impact assessmentnb_NO
dc.subjectriver corridornb_NO
dc.subjectwildlife areasnb_NO
dc.subjectboating activitiesnb_NO
dc.titleForsvarets bruk av Glomma i Åmot. Konsekvenser for fugl og pattedyrnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber18 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1452269
dc.relation.projectAndre: Forsvarsbyggnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
cristin.unitcode7511,2,0,0
cristin.unitnameAvdeling for terrestrisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel