| dc.description.abstract | Larsen, B.M. 2006. Overvåking av vannkvalitet, fisk og elvemusling i Hammerbekken, Aust-Agder i forbindelse med E18 - utbygging Brokelandsheia - Vinterkjær 2000-2005. - NINA Rapport 149. 37 s. Det er ikke påvist negative effekter på laks, ørret eller elvemusling i Hammerbekken som kan relateres til byggingen av den nye parsellen for E 18 mellom Brokelandsheia og Vinterkjær. Overvåkingen av vannkvaliteten i vassdraget før anleggsarbeidene startet (2000-2001) viste at mange parametere hadde en stor naturlig variasjon i Hammerbekken, og det var store forskjeller i vannkvaliteten innad i vassdraget. Etter at anleggsarbeidet startet (januar 2002, men med hogging og klargjøring av området fra høsten 2001) har det imidlertid vært flere episoder der vannkvaliteten i Hammerbekken har vært moderat påvirket av inngrepet langs Molandsbekken, og hyppigheten av disse episodene økte i 2003 og 2004. Tiltak ved innløpet av Aklandstjern og oppholdstiden i tjernet reduserte de mest ekstreme tilførslene fra Molandsbekken. Dette hjalp til med å opprettholde en god nok vannkvalitet i Hammerbekken. I forbindelse med bygging av ny E 18 fra Brokelandsheia til Akland har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført et overvåkings-/kontrollprogram for vassdraget Aklandstjern-Hammerbekken. Programmet har omfattet vannkvalitet og en årlig overvåking av elvemusling og fisk i vassdraget. Resultatet fra overvåkingen i 2005 presenteres i den-ne rapporten sammen med en oppsummering for hele perioden 2000-2005. I 2004 var det avvirking av skog langs nedre del av Hammerbekken. Dette ble en betydelig belastning på forholdene i bekken, og i forbindelse med nedbør var det stor massetransport fra terrenget og ut i vassdraget spesielt i noen uker på våren. Det er viktig å skille dette fra effekten som byggingen av E 18 har medført. Hammerbekken ligger under marin grense, og de marine leirene er med på å gi vannet god bufferevne mot forsuring. Overvåkingsprogrammet avdekket ingen forsuringsepisoder i Hammerbekken i 2005, men vassdraget har i enkelte år (2000, 2001 og 2004) vært utsatt for episoder med forsuring om høsten og vinteren (pH = 5,5-6,0). Alkaliteten var ”dårlig” i 2001, men ”mindre god” i de fleste årene og ”god” bare i 2005. Nitratinnholdet økte signifikant i Hammerbekken i perioden 2000-2003. Årsgjennomsnittet var før anleggsstart om lag 200 μg/l ved Hammeren i 2000-2001, men var tre ganger så høyt i 2003. Allerede i løpet av 2005 var imidlertid verdien halvert igjen, og effekten av anleggsarbeidene ved Sørlandsporten er i ferd med å normalisere seg. Inngrepet betydde imidlertid at Hammerbekken gikk fra tilstandsklasse ”god” til ”dårlig” med hensyn til meng-de nitrogen, og at tilstanden fortsatt er ”mindre god” i målområdet ved Hammeren. Selv om det har vært enkelte episoder med høye verdier av total fosfor (bl.a. i 2004), har det ikke vært noen signifikant økning i tilførselen av total fosfor i Hammerbekken ved Hammeren i perioden 2000-2005. Det har vært en økning i ledningsevnen i Hammerbekken fra 2001 til 2005. Årsgjennomsnittet for ledningsevnen var mer enn dobbelt så høyt ved Hammeren i 2005 i forhold til 2001. Endringen i ledningsevne stemmer med endringer i mengden av kalsium, magnesium, og svovel. Det er i hovedsak disse ionene som sammen med natrium og klorid bestemmer ledningsevnen i vassdraget. | nb_NO |
