Terrengkalking av Store Hovvatns nedbørsfelt i Aust-Agder. Effekter på myrvegetasjon fra 1999 til 2004

Abstract

Aarrestad, P.A., Brandrud T.E. & Bakkestuen, V. 2005. Terrengkalking av Store Hovvatns nedbørsfelt i Aust-Agder. Effekter på myrvegetasjon fra 1999 til 2004. - NINA Rapport 81. 25 s. Nedbørsfeltet til Store Hovvatn i Aust-Agder ble kalket fra helikopter i 1999 i et forsøk på å forbedre forholdene for restaurering og re-etablering av forsuringsfølsom flora og fauna i vannmagasinet. Det kalkede arealet bestod hovedsakelig av myrer og skog med en viss jorddybde. Åpne, lavdekte svaberg og grunnlendt furuskog ble holdt utenfor kalkingen. Det ble benyttet grovdolomittkalk der finfraksjonen (< 2 mm) var tatt bort, og den effektive kalkdosen på vegetasjonen var 2,75 tonn/ha. Effekter av kalkingen på myrvegetasjon er overvåket ved analyser av vegetasjonens artssammensetning i permanente prøveflater fra 1999 til 2004 og ved en populasjonsstudie av utvalgte torvmosearter fra 1991 til 2001. Begge undersøkelsene er utført både i kalkede og ukalkede områder. Analysene av kalket vegetasjonen i år 2000, ett år etter kalking, viste relativt små skader på torvmoser og små endringer i artssammensetning. Skadene i 2004 var imidlertid betraktelig større, med tap av enkelte arter i flere av prøveflatene. Opp til 10 % av nedslagsfeltets torvmoser var døde fem år etter kalking. Kjøttorvmose viser størst tilbakegang. Bløtmyrsarter klarer terrengkalkingen bedre enn tue- og fastmattearter. Endringene i torvmosedekket har etter fem år medført en svak men signifikant endring i myrtypenes artssammensetning. Størst endring i torvmosedekket har skjedd på nedbørmyrer. Kalkingen har også ført til en generell stagnasjon eller nedgang i plantevekst sammenlignet med ikke kalkede felter. Populasjonsstudiet av torvmosearter viste imidlertid at flere av mosene hadde god regenereringsevne to år etter kalking, trolig fordi disse områdene har fått en liten kalkdose. Ved lave kalkdoser synes myrvegetasjonen å kunne regenerere bra etter kalking. Det er imidlertid en tydelig variasjon i skadeomfang i nedslagsfeltet som trolig skyldes at vegetasjonen ved helikopterkalking har fått store lokale variasjoner i kalkdoser. Tålegrensene for kalk på myrvegetasjon er således overskredet flere steder i nedbørsfeltet.