Fiskebiologiske undersøkelser i 2002-2004
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2433376Utgivelsesdato
2005Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Lund, R.A., Johnsen, B.O. og Fiske, P. 2005. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna 2002-2004. - NINA Rapport 54. 86 s. I årene 2002-2004 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i framtidige vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utset-tingspålegg av laksunger. Reguleringen ble utført i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strek-ningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangsten av laks var imidlertid lav i 2003 og 2004, og spe-sielt var fangsten av villaks svært lav. Andelen smålaks i de rapporterte fangstene er imidlertid blitt større. Tendensen kan være et uttrykk for bedre rapporteringsrutiner spesielt for den minste laksen. På den annen side er dette en trend i mange laksebestander og ellers en framtredende tendens i regulerte vassdrag med redusert vannføring. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2004 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk. Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, viser de små fangstene i dette området at reguleringen ofte medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverkutløpet. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begyn-nelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. I skjellprøvematerialer fra sportsfiskesesongen i fem ulike år siden 1989 har andelen villaks variert fra 54-80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt opp-drettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjelden (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Andelen rømt oppdrettslaks i laksefangstene i fire ulike år i perioden 1996-2004 har variert fra 4-13 %. Andelen oppdrettslaks i gytebestanden er sannsynligvis høyere enn dette fordi hoved-tyngden av oppdrettslaksen vanligvis går opp i elvene om høsten. I laksefangstene i perioden 1989-2004 var 10-27% laks som stammet fra utsatt smolt. I 2003 og 2004 var i tillegg henholdsvis 8 % og 7 % av fangsten gjenfangster av ensomrige laksunger utsatt på ikke-lakseførende strekninger.