| dc.description.abstract | Andersen, O. og Aas, Ø. 2005. Evaluering av forum for natur og friluftsliv - en erfaringsgjennomgang etter 5 års drift. NINA rapport nr. 74: 34 s.
Evalueringen har skjedd gjennom telefonintervjuer og flere spørreundersøkelser rettet mot offentlig forvaltning, tilsluttede organisasjoner og fylkeskoordinatorene. I tillegg danner dokumentstudier fra tilsendt bakgrunnsdokumentasjon (årsmeldinger etc.) grunnlaget for evalueringen.
Evalueringen peker på at det i dag eksisterer flere ulike samarbeids- konstellasjoner mellom medlemsorganisasjonene i FNF og ofte med overlappende formål (f.eks å ivareta mulighetene for friluftsliv). SRN opererer på sentralt nivå, FNF er mest aktive på fylkesnivå, FRIFO er paraplyorganisasjon på sentralt nivå. I tillegg kommer friluftsrådene, som er interkommunale samarbeidsorgan som hovedsakelig arbeider på regionnivå.
Evalueringen har sett spesielt nøye på fem utvalgte fylker. Disse representerer et stort spenn i måten de arbeider på og hvordan FNF er forankret i fylket. Enkelte har f.eks vektlagt aktiviteter som en innfallsport til bedre samarbeid og forståelse, og lykkes bra med det. Evalueringsfylkene er trolig ikke representative for landsgjennomsnittet av FNF-nettverket. Vår vurdering ar at 3-4 av disse fylkene på mange måter er flaggskipene for FNF, som FNF på sentralt hold ønsker å trekke frem som spesielt vellykkede. De har også en relativt god ressurstilgang og stillingsandeler som ligger mellom 35-70%, noe som er høyere enn for andre fylker. I tillegg har de blitt engasjert av det offentlige i ulike oppgaver som sekretariat for Skjærgårdstjenesten, prosjekter rettet mot friluftsliv og helse, og således blitt tilført ekstra ressurser. I flere av de andre fylkene er det, eller har vært, store problemer med å få etablert og stabilisert FNF arbeidet på et tilstrekkelig nivå.
FNF har i løpet av de få årene de har eksistert, fått utrettet mye med relativt beskjedne ressurser. De viktigste gevinstene er etter vår mening:
• Bedre kontakt med den offentlige forvaltningen på regionalt nivå
• Økt samarbeid mellom organisasjonene på fylkesnivå
• Fungert som ”vakthund” for naturvern og friluftsliv i forhold til det offentlige
• Øke fokuset hos offentlig forvaltning på betydningen av å bevare arealer til naturopplevelse og friluftsliv
Dette er i tråd med deler av målsettingene med FNF-etableringen og viser at arbeidet har gitt flere positive resultater. Det er imidlertid flere forhold som bør være gjenstand for vurdering i den videre prosessen med FNF.
Etableringen av de fylkesvise nettverkene har gått tregere enn man burde forvente i mange fylker. Vi mener at det med en sterkere styring fra sentralt hold i etableringsfasen ville vært oppnådd bedre resultater i flere fylker. Evalueringen har avdekket tre hovedutfordringer som organisasjonene må adressere i det videre arbeidet med å utvikle FNF.
For det første bør man vurdere om organisasjonsstrukturen til FNF er rette veien å gå for å samordne organisasjonenes arbeid med naturvern- og friluftsliv overfor offentlige myndigheter.
Den andre hovedutfordringen knytter seg til hvordan en kan få mer ressurser til ”FNF-arbeid” på fylkesnivå (uavhengig i hvilken form dette videreføres). Prosjektet har vært preget av beskjeden innsats, konkretisert gjennom en begrenset stillingsandel. De begrensede ressursene har trolig også medført mangel på kontinuitet og mye personellutskifting. Det er fristende å si at FNF med stor sannsynlighet kunne ha oppnådd en større samlet effekt av etableringen, om man ikke hadde prioritert å ha drift i alle fylker, og heller satset sterkere på fylkene som i dag fungere godt gjennom å tilføre disse en større del av driftsmidlene, og så videreutviklet nettverket etter hvert som de første fylkene ble veletablert.
Den tredje hovedutfordringen knytter seg til det åpenbare behovet for mer arbeid mot kommuner. Det er stor enighet om at man bør styrke arbeidet på dette nivået, men FNF har så langt ikke lykkes i særlig grad. Det er ikke dermed sagt at man trenger kommunevise FNF, men dette kan styrkes på andre måter. En mulighet er å styrke fylkeskontorene betydelig, eller ved å vurdere å etablere regionvise FNF inne fylkene. Organisasjonsstrukturen og -styrken blant tilsluttede organisasjoner i de ulike fylkene vil ha viktige bidrag til hvordan man løser denne utfordringen i de ulike områder.
De videre vurderingene av FNF arbeidet bør etter vår vurdering ikke gjøres innenfor en snever FNF ramme, men sees i sammenheng med hvordan en samlet sett organiserer seg innenfor det frivillige arbeidet med friluftsliv og naturvernsaker på sentralt, fylkes-/landsdelsnivå og kommunenivå. Dette påvirkes jo også av generelle samfunnsprosesser og mulige endringer i både organisering og arbeidsdeling på kommune-, fylkes- og landsdelsnivå.
Viktige stikkord for videre arbeid:
- sterkere sentral styring og oppfølging av FNF eller FNF lignende prosjekter
- mer langsiktighet i arbeidet, særlig til finansiering
- klarere prioritering av geografiske områder etter hvor en tror en lykkes best på kort sikt
- se på den overordnede organiseringen av friluftslivsorganisasjonene, og samarbeidet mellom friluftslivets og naturvernets organisasjoner omkring fellessaker
- finne naturlige og gode arbeidsdelinger mellom enkeltorganisasjonene og overbygninger på sentralt-, regionalt- og lokalt nivå
- bygge på enkeltorganisasjonenes sterke sider i ulike områder heller enn å velge standardiserte modeller som vil passe noen steder, men ikke alle – dette gjelder særlig på lokalt nivå
Vår anbefaling i det videre arbeidet med å utvikle arbeidet innen naturvern- og friluftslivssaker er å starte en prosess hvor man strammer opp og formaliserer strukturen på samarbeids/overbygningsorganisasjoner for frivillige organisasjoner innenfor friluftsliv og naturvern. I dag har man et nettverk med mange tilsluttede organisasjoner uten særlig forpliktelser, og enkelte av disse bidrar lite i FNF-sammenheng. FNF trenger å styrkes gjennom et mer aktivt bidrag fra alle tilsluttede organisasjoner.
Organisasjonene i FNF på sentralt nivå bør vurdere å integrere flere av de ulike samarbeidsformene man har i dag (FRIFO, SRN, FNF evt også FL) til en felles organisasjon med en felles profil. Et eksempel på en tilsvarende og vellykket organisering, er den man finner i idretten. Hverken organisatorisk eller økonomisk er frilufts- og naturvernorganisasjonene så sterke og velutviklede som idretten, men det gjør behovet for en effektiv og hensiktsmessig organisering desto større. | |
