| dc.description.abstract | Johnsen, B.O., Hindar, K., Balstad, T., Hvidsten, N.A., Jensen, A.J., Jensås, J.G., Syversveen, M. og Østborg, G.M. 2005. Laks og Gyrodactylus i Vefsna og Driva: årsrapport 2004. - NINA Rapport 34. 33 s.
Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten G. salaris i vassdrag som har vært infisert i lang lid, særlig med hernsyn til forekomsten av langtidsverter og mulige endringer i vert/parasittforholdet.
Ungfiskundersøkelser i Vefsna i 1998, 2001 og 2003 og i Driva i 2004 viste at aure dominerte ungfiskbestandene i begge vassdragene. Dette er som forventet i et laksevassdrag med G. salaris hvor det normalt er svært lav forekomst av taksunger. Laksunger forekom i svært lave tettheter og med h,øye infeksjoner av G. salaris. Kun en laksunge eldre enn ett år ble funnet i Vefsna og ingen i Driva. Dette tyder på høy dødelighet hos laksunger i begge vassdrag. Infeksjonen ser ,også ut til å være like kraftig i Driva som i Vefsna. Resultatene tyder på at det ikke har skjedd vesentlige endringer i forholdet mellom laks og G. salaris i de to vassdragene.
Lakselignende individer med tav infeksjonsgrad av parasitter v iste seg ved genetisk analyse å være hybrider mellom laks og aure. Det ble påvist hybrider i hele den undersøkte delen av lakseførende strekning i begge vassdragene. I Vefsna har forekomst og tetthet av hybrider økt de senere årene. Hybridene ser ut til å ha god overlevelse på ungfiskstadiet. I Vefsna har det foregått hybridisering mellom laks og sjøaure i alle år i perioden 1993 - 2002. Det ble funnet årsyngel. ettårige, toårige og treårige hybrider både i 1998, 2001 og 2003. I tillegg ble det funnet en fireårig hybrid i 1998. Hybridiseringen mellom laks og aure i Vefsna og Driva har sannsynligvis sammenheng med de sterkt reduserte laksebestandene og et relativt høyt innslag av ikke-stedegen laks. Begge vassdragene har sterke bestander av sjøaure mens den opprinnelige bestanden av laks er sterkt redusert. I begge vassdragene hadde de fleste hybridene aure som mor. Laks som mor var imidlertid mer vanlig i Driva enn i Vefsna.
I bestanden av årsyngel utgjorde hybrider en liten andel, men blant ettårige og eldre fiskunger var andelen hybrider høy. I Vefsna dominerte hybridene blant toåringer og eldre fiskunger i 2003 med en andel på 60 %. I Driva ble det ikke funnet hybrider som var eldre enn ett år. Dette kan tyde på at hybridisering er et nytt fenomen i Driva eller at de aller fleste hybridene vandrer ut av vassdraget som toårig smolt.
Hybridene hadde få parasitter og vil overleve fram til smoltstadiet. Mange var imidlertid infisert og forekomsten av hybrider vll derfor føre til økt spredningsfare fra G. satarts - Infiserte vassdrag som Vefsna og Driva.
Det ble ikke påvist hybrider verken i materialet fra 2004 eller i eldre skjellmateriale av voksen fisk fra Driva. Analyser av skjellprøver av voksen fisk fra Vefsna i 2003 resulterte i funn av en hybrid. Manglende funn av hybrider i materialet av voksen laks og sjøaure fra Driva kan tyde på at hybrider har dårlig overlevelse i sjøen og/eller at de ikke finner tilbake til Driva, eller at hybridisering er et nytt fenomen i Driva. | nb_NO |
