Evaluering av metode for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet basert på Natur i Norge-systemet
Research report
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2357]
Abstract
Pedersen, B., Myklebost, H.E., Stabbetorp, O. og Framstad, E. 2017. Evaluering av forslag til metode for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet basert på Natur i Norge-systemet. – NINA Rapport 1319. 77 s.
I en serie på tre notat foreslo Miljødirektoratet våren 2016 ny metodikk for naturfaglige registreringer i skogvernarbeidet og ny metode for fastsetting av verneverdi basert på registreringene. Forslaget hadde som mål at metode for fastsetting av verneverdi skulle være objektiv, repeterbar og gi grunnlag for å rangere skogområder etter deres egnethet til å oppfylle målsettingene for skogvernet på kort og lang sikt. Følgende variabler var foreslått som primære indikatorer for verneverdi: areal med naturskog, volum av død ved, dødved-kvalitet, tetthet av trær med spesielle livsmedier, forvaltningsareal, forekomst av rødlistete naturtyper, forekomst av rødlistete arter, områdets størrelse og områdets arrondering/kjerneareal. Basert på registreringene i felt skulle hver av disse gis en samlet verdi for hele det kartlagte området på en firegradig skala. Den samlede verdien skulle fastsettes som en vektet sammenstilling av indikatorverdiene på en femgradig skala. Forslaget tok utgangspunkt i metoder og tekniske hjelpemidler utviklet for kart-legging av grunntyper av natursystem i Natur i Norge-systemets versjon 2 (NiN 2.0). Evalueringen og anbefalingene som presenteres i denne rapporten er basert på uttesting av metodene i områdene Oksdøla og Lakshølhaugen–Skardbergfjellet, begge i Namdalseid kommune, og Storgaulstadhøgda i Steinkjer kommune.
Evaluering av den foreslåtte metodikken vanskeliggjøres av at målsettingene med skogvernet er vage. Det anbefales derfor at målsettingene presiseres slik at de danner et godt nok grunnlag til å utvikle og evaluere en metodikk for verdifastsetting. Målsettingene bør presiseres med hensyn til hvilke egenskaper variasjonsbredden av norske skoger skal sikres gjennom vern, og hvorvidt variasjonsbredden lokalt og regionalt også skal dekkes i utvalget av verneområder. Det anbefales at metode for fastsetting av den endelige verneverdien gjøres robust slik at unøyaktigheter og usikkerhet i feltregistreringene i liten grad har effekt på den endelige konklusjonen. For å oppnå repeterbar verdifastsetting bør robusthet i metodene vektlegges framfor fokus på økt presisjon i de innsamlede data. Pedersen, B., Myklebost, H.E., Stabbetorp, O. and Framstad, E. 2017. Assessment of a method for survey of components of conservation value in forests based on the system Nature in Norway. – NINA Report 1319. 77 pp.
In spring 2016, the Norwegian Environment Agency published three documents where they proposed new methodology for natural science inventories in forest conservation. The aim was that the proposed methodology should result in an objective and verifiable conservation value. This should provide a basis to rank forest areas according to their suitability to meet the objectives of forest conservation in the short and long term. The following variables were proposed as primary indicators of conservation value: area of natural forest, volume of dead wood, dead wood quality, density of trees with special habitat quality, area of special management interest, occurrence of red-listed habitats, occurrence of red-listed species, the area's size, its shape and core area. Based on inventories in the field, each of these indicators is given an overall value for the entire mapped area on a four-level scale. The aggregated value is determined as a weighted compilation of indicator values on a five-level scale. The proposal is based on methods and technical aids developed for mapping of basic types of nature systems according to the Nature in Norway system (NiN) version 2. The evaluation and recommendations presented in this report are based on testing of the methods in the protected areas Oksdøla and Lakshølhaugen–Skardbergfjellet, both in Namdalseid municipality, and Storgaulstadhøgda in Steinkjer municipality.
Evaluation of the proposed methodology is made more difficult due to the vague objectives of forest conservation. We therefore recommend clarification of the conservation objectives so that they form an adequate basis to develop and evaluate a methodology for conservation valuation. The aspects of natural variation of Norwegian forests to be conserved by protected areas should be specified better. Whether protected areas should also cover local and regional variability should also be specified. In development of the methodology, we recommend to place more emphasis on robustness in calculating the final conservation value rather than focusing on increased precision in the collected data.