Rv. 7 Sokna – Ørgenvika: Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Rudselva og Verkenselva i Soknavassdraget, Buskerud
Research report
View/ Open
Date
2006Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2346]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2397]
Abstract
Larsen, B.M. 2006. Rv. 7 Sokna – Ørgenvika: Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Rudselva og Verkenselva i Soknavassdraget, Buskerud. - NINA Rapport 114. 19 s. Statens Vegvesen har under planlegging ny riksvei (rv.7) gjennom Ringerike kommune fra Sokna til Ørgenvika ved Krøderen. NINA har i den forbindelse undersøkt utbredelsen av elve-musling Margaritifera margaritifera i Verkenselva og Rudselva i Soknavassdraget. Under-søkelsene skulle gjøres som grunnlag for å vurdere behov for aktuelle tiltak i anleggspe-rioden. Undersøkelsesprogrammet omfattet vannkjemi, fisk og elvemusling. Ørret var sammen med ørekyte dominerende fiskeart i Rudselva og Verkenselva. Det var moderat tetthet av ørret i Ruds-elva (26 individ pr. 100 m²). I Verkenselva var det relativt høy tetthet av ørret i strykpartiene av vassdraget (96 individ pr. 100 m²), mens det bare ble fanget trepigget stingsild og ørekyte i den dype og stilleflytende delen. Elvemusling er avhengig av laks eller ørret i et obligatorisk stadium som muslingens larver må ha på fiskeungenes gjeller. Det ble ikke funnet muslinglarver på gjellene til ørret i Rudselva. I Verkenselva derimot ble det funnet muslinglarver på 57 % av all ørretyngel og 30 % av alle ett-årige ørretunger. Antall muslinglarver pr. infisert ørretyngel var imidlertid svært lavt (gjennom-snitt 1,9 muslinglarver). Det ble bare observert to levende elvemusling i den undersøkte delen av Verkenselva innenfor en strekning på 350-400 m. Det er usikkert hvor stor hele bestanden er, men den består sann-synligvis bare av et titalls individer. Skallengden til de levende muslingene som ble funnet var 116 og 130 mm. Det ble ikke funnet tomme skall eller skallrester i noen del av vassdraget. På tross av begrensede oppholdssteder og at den gjenværende bestanden av muslinger er meget tynn har elvemuslingen i Verkenselva opprettholdt evnen til reproduksjon. De få individene som finnes har en normal livssyklus. Dette gjør at ørretyngel og eldre ørretunger er infisert med mus-linglarver. Tettheten av ørret var god i det undersøkte området, og er ikke begrensende for å opp-rettholde en bestand av elvemusling. I forbindelse med byggingen av ny veitrasé for rv. 7 bør man være bevisst at det fortsatt finnes elvemusling i Verkenselva med tanke på å sikre overlevelsen til arten i vassdraget. Men vi finner likevel ikke at det er nødvendig med særskilte tiltak i forbindelse med det nye veianlegget. Slik veitraséen nordvest for Sokna er angitt vil den i liten grad berøre selve elvestrengen, og den utgjør ikke noen umiddelbar fare for muslingene som lever i vassdraget i dag