| dc.description.abstract | Kvasnes, M. og Nilsen. E.B. 2017. Habitategnethetsmodell for lirype – Basert på linjetakseringsdata fra Statskogs eiendommer. Revidert utgave – NINA Kortrapport 55. 35 s.
Statskog er Norges største grunneier og forvalter en betydelig andel av den norske lirypebestanden. Som et ledd i å sikre en bærekraftig forvaltning av lirypa på sin eiendom ønsker Statskog bedre oversikt over ulike jaktfelts egnethet for lirype. Formålet med dette prosjektet var å utarbeide en habitategnethetsmodell basert på linjetakseringsdata. Modellen skal brukes til å utarbeide habitategnethetskart for lirype på jaktfeltnivå for alle områder hvor det bedrives rypejakt på Statskogs grunn. Kartene skal brukes som et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger som berører lirype (jaktuttak, jegerfordeling, inngrep mv.).
Vi utviklet en habitategnethetsmodell for lirype basert på linjetakseringsdata samlet inn i forbindelse med høsttakseringer av lirype fra Statskogs eiendommer i Norge. Alle data er tilgjengelige og tilrettelagt i Hønsefuglportalen. Vi hentet ut lirypeobservasjoner fra 40 takseringsområder for perioden 2013 til 2016. Innenfor det undersøkte området genererte vi tilfeldige kontrollpunkter som representerer tilgjengelig habitat i områdene. Kontrollpunktene ble fordelt tilfeldig innenfor en 200m buffer rundt takseringslinjene, og etter samme sannsynlighetsfordeling som lirypeobservasjonene. For hver observasjon og kontrollpunkt hentet vi ut informasjon om vegetasjon, terreng, og tregrense.
Vi brukte en logistisk mikset regresjonsmodell som tok høyde for romlig variasjon i tetthet for å beregne seleksjonskoeffisienter til habitategnethetsmodellen. Den beste modellen for å forklare sammenhengen mellom lirypeobservasjoner og habitat bestod av Vegetasjonstype (16 kategorier), avvik i høydemeter fra tregrensen, eksposisjon og helningsgrad samt annengradsfunksjon for helning. Blant vegetasjonstypene var de fire mest selekterte kategoriene høgstarrmyr, gras- og urteenger, grasrabber og lyngrikelesider. Videre viste modellen seleksjon for områder nær tregrensa. I tillegg til dette selekterte lirypa for sør og sør-østvendte hellinger, og den selekterte i økende grad for hellinger opp til ca. 20°. Kryssvalidering, både mot internt testdatasett og uavhengige data viste at modellen hadde god prediksjonsevne og kunne således være egnet til å predikere habitategnethet også for de områdene hvor vi ikke har tilgang til takseringsdata.
Prediksjonene ble kategorisert til seks kategorier fra 1 - uegnet til 6 - godt egnet habitat for lirype. 12% av ca. 30 000 km2 jaktfelt ble ikke kartlagt på grunn av manglende data (oftest areal med vann eller isbreer). Av kartlagt areal ble 42% kategorisert i kategori 1 - uegnet lirypehabitat og med økende relativ habitategnethet var 15 % i kategori 2, 16 % i kategori 3, 10 % i kategori 4, 8 % i kategori 5 og 7 % i kategori 6 - godt egnet lirypehabitat. | |
