| dc.description.abstract | NINA har fått i oppdrag av Statkraft Energi AS å utarbeide en rapport som beskriver erfarte skader på fisk som følge av Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Rapporten inneholder også en oversikt over utredninger og avbøtende tiltak som er gjort i forbindelse med regule-ringene i senere tid. Eira og Aura Eira var fra gammelt av ei av Norges mest kjente lakseelver, ikke fordi utbyttet var så stort, men på grunn av sin storvokste laksestamme. Gjennomsnittlig fiskestørrelse var 10-14 kg de siste årene før Aurautbyggingen. Laksen gikk opprinnelig opp i Eira, gjennom Eikesdalsvatnet og videre opp i Aura til Aurstupet, ca. 8 km ovenfor Litlevatn. Betydelige mengder sjøørret gikk også opp, men for begge arters vedkommende var det bare et mindretall som gikk opp i den øvre delen av vassdraget. Ved Auraoverføringen ble vannføringen i Aura ovenfor Litlevatn sterkt redusert, og laks- og sjøørretfisket på denne strekningen ble totalt ødelagt. I Litlevatn og i Aura nedenfor Litlevatn ble det fortsatt tatt noe laks og sjøørret, men fisket gikk sterkt tilbake. Etter at Takrenneoverføringen ble realisert, forsvant laksen også i nedre del av Aura, men en del sjøørret gikk fremdeles opp i Litlevatn. Laksen kom helt bort fra Litlevatn. Det er fortsatt sporadisk gyting av laks i nedre del av Aura, men tetthetene av laksunger er svært lave. Produksjonen av laksesmolt i vassdraget ble estimert til mellom 14 200 og 20 700 individer i årene 2001-2004. Smolten vandret ut fra elva i mai, med størst intensitet i midten av måneden. Det foreligger ingen tidligere data verken om smoltproduksjon eller tidspunkt for utvandring. Vanndekt areal i vassdraget er blitt betydelig redusert som følge av de tre utbyggingene, og dette har utvilsomt redusert smoltproduksjonen. Ved Aurautbyggingen falt Aura fra Litlevatn til Aurstupet ut som produksjonsområde for smolt. Videre ble resten av Aura sterkt redusert som produksjonsområde for smolt etter Takrenneoverføringen. I tillegg ble vanndekt areal i Eira re-dusert ved begge utbyggingene. Økt sedimentering av elvebunnen i Eira kan også ha redusert smoltproduksjonen. Redusert flom i utvandringstida for smolten kan ha ført til dårligere overlevelse. Gradvis lavere gjenfangster av merket smolt utover 1960- og 1970-tallet kan tyde på dette. Årsaken er delvis økt predasjon fra fugl og fisk, men også at redusert vannføring saktere fører smolten ut fjorden og til oppvekstområdene i havet. Antall gytegroper i Eira er talt nesten hver vinter i perioden 1953-1994. På tross av reduksjo-nene i vannføring, tørrlegges gytegroper i meget liten grad. Data fra de første 25 årene viste at 0,2 % av gytegropene for laks og 4,4 % for ørreten i gjennomsnitt ble tørrlagt. Ørreten gyter ofte grunnere og på stillere vann enn laksen, og dette er årsaken til forskjellen i tørrlegging. Det ble funnet flest gytegroper både for laks og sjøørret våren 1954 og 1955. Begge artene hadde deretter en tilbakegang i en rekke år. For laksen stoppet tilbakegangen i 1961/62, og for sjøør-reten tre år senere. Senere har det vært svingninger mellom disse resultatene. Det er ikke fun-net sammenheng mellom antall gytegroper og lakseutbytte i elva, og det antas å skyldes at en varierende andel av laksen går opp i elva etter at fiskesesongen er avsluttet. Nesset, Sunndal og Lesja kommuner, fisk (laks, ørret, harr),kraftutbygging, konsekvensutredning | nb_NO |
