Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2016

Abstract

Endrestøl, A. 2017. Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2016. – NINA Rapport 1287. 78 s. Prikkrutevinge Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. I gjeldende Norsk rødliste for arter (2015) er prikkrutevinge vurdert som kritisk truet (CR). Arten har hatt en sterk tilbakegang i Norge i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet så mye sikkert om årsakene. I perioden 2010–2016 er arten kun funnet på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune i Østfold. Prikkrutevinge finnes fortrinnsvis på tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, fortrinnsvis i kulturlandskapet langs kysten. Etter parringen legger hunnene 50–300 egg samlet i 1–10 egg-grupper på vertsplanten, som er smalkjempe Plantago lanceolata. Larvene lever sosialt i et spinn de utvikler utover høsten. De overvintrer samlet i et «vinterspinn» fra slutten av august til mars. I faggrunnlaget for en handlingsplan for prikkrutevinge er det anbefalt å gjøre kartlegginger av larvespinn som en del av en overvåking av arten. Dette har kun sporadisk vært forsøkt på Rauer tidligere, men aldri på større skala. I 2015 ble det for første gang forsøkt å gjøre kartlegging av larvespinn over storparten av Rauer. Kartlegging ble videreført i 2016, og resultatene av kartleggingene i disse to årene er oppsummert i denne rapporten. Aktuelle habitater for arten på Rauer ble forhåndsdefinert basert på flyfoto, og senere undersøkt i felt. Detaljgraden av feltundersøkelsene ble basert på en helhetlig vurdering av habitat og dernest forekomsten av smalkjempe. Der hvor det var gode forekomster av smalkjempe, ble det lett grundig etter larvespinn ved å gå igjennom områdene systematisk med 3–5 meter mellomrom. Kartleggingen som er presentert her, antyder at det totalt sett ikke er så store områder på Rauer som er egnet larvehabitat for prikkrutevinge. Kun 10 av 103 kartlagte delområder hadde larvespinn av arten. I tillegg er 21 delområder definert som potensielt larvehabitat for arten. Totalt utgjør disse 31 delområder under 1 % av øyas totale areal. Det var påfallende få områder hvor det var rikelig med smalkjempe. Det ble funnet tilsammen 15 spinn av prikkrutevinge fordelt på fem delområder i 2015, og 106 larvespinn fordelt på åtte delområder i 2016. Selv om den reelle økningen fra 2015 til 2016 var oppløftende, er heller ikke antall spinn påvist i 2016 særlig høyt, og det antas at populasjonen av prikkrutevinge på Rauer er begrenset av mengden larvehabitat. Det anbefales at kartleggingen gjentas i 2017, og at man da også undersøker allerede påviste larvelokaliteter, potensielle delområder og eventuelt områder som ikke ble fullstendig undersøkt i 2015–2016.

Endrestøl, A. 2017. Mapping of larval nests of the Glanville fritillary Melitaea cinxia on Rauer in Fredrikstad municipality in 2015–2016. – NINA Report 1287. 78 pp. The Glanville fritillary Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) is one of Norway’s rarest butterflies. The species is listed as critically endangered (CR) in the current Norwegian Red List for Species (2015). The Glanville fritillary has had a strong decline in Norway during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. In the period 2010–2016, the species has been found only on the island Rauer (military area) in Fredrikstad municipality in Østfold county. The Glanville fritillary is generally found on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems. After mating, the females lay 50–300 eggs in 1–10 clusters on the host plant Plantago lanceolata. The larvae live socially in a web they develop throughout the fall. They hibernate collectively in a «winter nest» from late August to March. In the scientific basis for a management action plan for the Glanville fritillary, it is recommended to do surveys of larval nests as part of monitoring the species. This has only occasionally been tried out on Rauer earlier, but never on a larger scale. In 2015 mapping of larval nests over large areas of Rauer was conducted for the first time. This was work continued in 2016 and the results of the surveys conducted these two years are summarized in this report. Potential habitats for the species on Rauer were predefined based on aerial photos and later investigated in the field. The level of detail of the field investigations was based on a general habitat evaluation, and secondly, on the amounts of the host plants present. Where there were high amounts of host plants, thorough searches for larval nests were conducted by systematic searches throughout the patch at 3–5 m intervals. The survey presented here suggests that the total area on Rauer suitable for larval habitat for the Glanville fritillary is not as large as expected. Only 10 of the 103 mapped patches had larval nests. In addition, 21 patches where defined as potential habitat for the species. In total these 31 patches represents less than 1% of the island’s total area. Surprisingly few patches had sufficient amounts of P. lanceolata. A total of 15 larval nests of the Glanville fritillary was found in five patches in 2015 and 106 larval nests in eight patches in 2016. Although the real increase from 2015 to 2016 was reassuring, the number of nests detected in 2016 is still not particularly high, and it is believed that the population of the Glanville fritillary on Rauer is limited by the amount of larval habitat. It is recommended that the survey be repeated in 2017, and that it also examines already proven larval patches, potential patches and any areas that were not thoroughly investigated in 2015–2016.