Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorDervo, Børre K.
dc.coverage.spatialFinnmarknb_NO
dc.date.accessioned2017-02-02T09:17:24Z
dc.date.available2017-02-02T09:17:24Z
dc.date.issued2017-02-02
dc.identifier.isbn978-82-426-2995-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2429231
dc.description.abstractAndersen, O. og Dervo, B. K. 2017. Fisket etter innlandsfisk i Finnmark 2016. Resultater fra en spørreundersøkelse - NINA Rapport 1308. 58 s. På oppdrag fra Finnmarkseiendommen har vi gjennomført en web-basert spørreundersøkelse til folk som hadde kjøpt fiskekort eller registrert seg som fisker i en frivillig ordning (bosatte i fylket), bekreftet at de fisket innlandsfisk i et telefonintervju og sa seg villig til å delta i undersøkelsen, eller hadde fått tildelt vedteig eller kjøpt småviltkort av FeFo. I alt 4 634 personer leverte komplette besvarelser på undersøkelsen. • Fisket i Finnmark er omfattende, skaper store, varierte verdier og drives av både fastboende i Finnmark som ferierer/fisker andre steder enn der de er bosatt i eget fylke, tilreisende norske og tilreisende utenlandske fiskere, særlig finske fiskere. Nesten 15 000 voksne fastboende i Finnmark, drøyt 1 500 tilreisende norske og nesten 5 500 utenlandske fritidsfiskere fisker etter innlandsfisk i Finnmark hvert år. I tillegg kommer innlandsfiske utført av barn og unge. • Fisket domineres av middelaldrende menn, men det er flere fastboende kvinner i Finnmark som fisker, enn det som en kjenner til fra fritidsfiske fra andre steder i Norge. • Det høstes store mengder fisk hver år, mest av ørret og røye, hvor det fanges ca 50 tonn av hver art, og mellom 86-177 tonn innlandsfisk totalt. Bosatte i Finnmark står for en stor andel av den samla fangsten. Det anbefales mer detaljerte studier i avgrensa områder med stort fiskepress for å belyse nærmere hvorvidt det forekommer over- eller feilbeskatning i fritidsfisket etter innlandsfisk. Men fangsttallene indikerer også at det fins store unytta fiskeressurser i fylket. • For alle gruppene er det særlig ørret og røye som er de artene det fiskes etter. Det fiskes også i mindre grad etter de andre artene, harr av utlendinger, sik, gjedde og abbor i noen grad av fastboende/lokale. • For fastboende er det to hovedsesonger, vårvinteren/Påske og sommersesongen. En ser likevel at innlandsfiske skjer over en ganske lang periode og ut over høsten, slik at innlandsfiske trolig kombineres med annen høsting i utmarka. Håndredskap dvs. fiske med krok, snøre og stang dominerer kraftig og det kan synes som bruk av garn og mer fangsteffektive metoder har gått tilbake sammenlignet med 1980-tallet. • De tilreisendes fiske er særlig knytta til juli/august, men også noe isfiske på vårvinteren. • Fisket skaper betydelige lokale omsetningsvirkninger, og anslagsvis gir innlandsfiske en omsetning på omlag 136 mNOK per år. Det er finnmarkinger som er fiskere og fisketurister i eget fylke som står for mer enn ¾ deler av denne omsetningen. Vi understreker at de regionaløkonomiske virkningene er mindre, fratrukket lekkasje gjennom import (kjøp) av varer fra utenfor fylket og statlige skatter og avgifter, tillagt ringvirkninger. Det har ikke vært ressurser i dette prosjektet til å beregne dette. • Finnmark sees på som et område for innlandsfiske som ikke skal tilrettelegges i særlig grad, selv om særlig tilreisende utlendinger uttrykker noe større interesse for å leie husvære/overnatting. • Blant de fastboende i Finnmark er det liten vilje til å akseptere å betale for fiskekort.nb_NO
dc.description.abstractAndersen, O. og Dervo, B. K. 2017. Sáivaguollebivdu Finnmárkkus 2016. Jearahallaniskkadeami bohtosat–- NINA Raporta 1308. 58 s. Bargun Finnmárkkuopmodaga ovddas leat mii čađahan web-vuđot jearahallaniskkadeami olbmuid dáfus geat ledje oasttán oaggunkoartta dahje registreren iežaset guollebivdin eaktodáhtolaš ortnegii (fylkka ássit), geat leat duođaštan telefovdnajearahallamis ahte leat bivdán sáivaguliid ja miehtan searvat iskkadeapmái, dahje ožžon murrensaji/sárggá dahje oastán smávvafuođđokoartta FeFo:s. Oktiibuot bukte 4 634 olbmo dievaslaš vástádusaid iskkadeapmái. • Finnmárkku guollebivdu lea viiddis, buvttiha stuorra, iešguđetlágan árvvuid, ja guollebivdit leat sihke báikkálaš olbmot, finnmárkulaččat geat leat luomus/oggot eará sajis go doppe gos ásset fylkkas, ja galledeaddji norgalaš ja galledeaddji olgoriikalaš guollebivdit, earenoamážit suopmelaš guollebivdit. Gosii 15 000 rávis finnmárkulačča, badjelaš 1 500 galledeaddji norgalaš ja gosii 5 500 olgoriikalaš astoáiggeguollebivdi bivdet sáivaguliid Finnmárkkus juohke jagi. Dasa lassin boahtá sáivaguollebivdu maid mánát ja nuorat doaimmahit. • Leat eanemus gaskaagi dievddut geat bivdet sáivaguliid, muhto leat eambbo bissovaš ássi nissonat Finnmárkkus geat oggot, go dat maid dieđus astoáiggebivddu dáfus muđui eará sajiin Norggas. • Juohke jagi bivdojuvvojit hui olu guolit, eanas dápmot ja rávdu, main goappáge nális bivdet gitta 50 tonna jahkásaččat, ja gaskal 86-177 tonna sáivaguoli oktiibuot. Finnmárkku ássit bivdet stuorra oasi obbalaš sállašis. Ávžžuhuvvo guorahallat dárkileappot ráddjejuvvon guovlluid gos lea stuorra deaddu guliid bivdimis, čuvgen dihte lea go badjelmearálaš dahje boasttu bivdu sáivaguliid astoáiggebivddus. Muhto bivdologut muitalit maiddái ahte leat stuorra geavatkeahtes guollevalljodagat fylkkas. • Buot joavkkuid dáfus lea erenoamážit dápmot ja rávdu maid bivdet eanemusat. Eará náliid bivdet maiddái veahá, olgoriikkalaččat hárri, ja fásta ássit/báikkálaš olbmot fas muhtin muddui čuovžža, hávgga ja vuskkona. • Bissovaš ássin leat guokte váldoáigodaga, giđđadálvi/beassážat ja geassi. Oaidná almmatge ahte sáivaguollebivdu dáhpáhuvvá oalle guhkes áiggi badjel ja čavčča mielde, nu ahte bivdet várra sáivaguliid seammás go ávkkástallet meahci eará láhkái. Giehtaneavvut, dahje oaggun vuokkain, gártniin ja stákkuin, dominere garrasit ja fierbmun ja eanet beaktilis bivdoneavvuid geavaheapmi lea unnon 1980-logu ektui. • Gallededdjiid guollebivdu lea earenoamážit čadnon suoidnemánnui/borgemánnui, muhto maiddái veahá rudnebivdu giđđadálvvi. • Guollebivdu váikkuha hirbmosit báikkálaš gávppašeapmái, ja sáivaguollebivdu buktá gávppašeami sullii 136 mNOK ovddas juohke jagi. Leat finnmárkulaččat geat leat guollebivdit ja guolleturisttat iežaset fylkkas geat dahket eambbo go ¾ oasi dán gávppašeamis. Mii deattuhit ahte regionálaekonomalaš váikkuhusat leat unnibut, go geassá importasuođđama (gálvvuid oastima) olggobealde fylkka ja stáhta vearuid ja divadiid, go lasiha váikkuhusaid. Prošeavttas eai leat leamaš resurssat rehkenastit dán. • Finnmárku gehččojuvvo dakkár sáivaguollebivdoguovlun mii ii galgga heivehuvvot bearehaga, vaikko earenoamážit galledeaddji bivdit dovddahit ge veahá stuorát beroštumi láigohit orrunsaji/idjadit. • Finnmárkulaččain ii leat dáhttu dohkkehit ahte šaddet máksit oaggunkoartta.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1308
dc.subjectFinnmarknb_NO
dc.subjectFerskvannsfisknb_NO
dc.subjectspørreundersøkelsenb_NO
dc.subjectfritidsfiskenb_NO
dc.subjectørretnb_NO
dc.subjectrøyenb_NO
dc.subjectfisketurismenb_NO
dc.subjectinland freshwater fisheriesnb_NO
dc.subjectsurvey researchnb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectarctic charnb_NO
dc.subjectangling tourismnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.titleFisket etter innlandsfisk i Finnmark 2016. Resultater fra en spørreundersøkelse blant fastboende og tilreisende fiskerenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Systematisk zoologi: 487nb_NO
dc.source.pagenumber58nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel