Hjort i Verdal. Resultater fra merking av hjort i 2005 og 2006

Abstract

Rolandsen, C.M., Børstad, A., Heim, M., Solberg, E. J. 2017. Hjort i Verdal – Resultater fra merking av hjort i 2005 og 2006 - NINA Rapport 1315. 35 s. Rapporten beskriver resultatene fra prosjektet «Hjort i Verdal». Prosjektet ble igangsatt som et pilotprosjekt om «innlandshjorten i Nord-Trøndelag». Målet har vært å øke kunnskapen om hjor-tens Cervus elaphus bevegelsesmønster i området. Resultatene bygger på over 34 000 posisjo-ner fra 22 hjort som ble merket i 2005 og 2006 i Verdal. Fire hjort ble merket med GPS-halsbånd, seks hjort med VHF-halsbånd, tre hjort med VHF-øresender, og ni med kun øremerker. Hele 99,1 prosent av posisjonene er fra de fire GPS-merka individene. Basert på vår vurdering foretar omkring 50 % av hjortene sesongtrekk mellom vinter- og som-merområder. Trekkdistansen varierte mellom 6,5 og 90,7 km (snitt 40,2 km). På grunn av lite data er det umulig å skille utvandring fra sesongvandring for flere av hjortene. Om vi antar at de øremerka kalvene utvandret og ikke foretok sesongvandring, er det grunn til å tro at en stor andel av dyrene vandret ut fra området der de var født. Dette stemmer overens med funn i andre deler av landet, der minimum 20-40 % utvandrer. Antagelsen er sannsynligvis bare delvis riktig, og flere studier må derfor til for å avklare 1) andelen sesongtrekkende hjort, 2) trekkdistanser, 3) andelen ungdyr som utvandrer og 4) hvor langt unna de etablerer seg. Resultatene viser at hjort som er merket i Verdal om vinteren ofte oppholder seg i andre kommuner til andre tider av året, blant annet under jakta. De sesongtrekkende hjortene trakk enten til sommerområder innen kommunen, i Snåsa, i Grong, eller i Steinkjer. Tolv av 22 hjort er dokumentert døde. Av disse døde fire i en annen kommune enn Verdal. Dette var tre øremerka bukkekalver som ble felt i Snåsa (2) eller Stjørdal (1). Den fjerde var en GPS-merket bukk (nr. 13) som var innom Steinkjer, Snåsa, Lierne, Røyrvik og Sverige før den ble påkjørt i Åre kommune i Sverige. En kolle ble også funnet død i Levanger men antas å ha druknet i Verdalselva og deretter ført med elva og med strømmen til Skånes i Levanger. Basert på data fra merka hjort fant vi at 88 % av alle posisjoner var i skog, 8 % på innmark, 2 % på myr, mens de resterende 2 prosentene var fordelt på andre arealtyper som fastmark, bebygde områder og vann.

Rolandsen, C.M., Børstad, A., Heim, M., Solberg, E. J. 2017. Red deer in Verdal – Results from capture and marking in 2005 and 2006 - NINA Report 1315. 35 pp. This report describes the results of the project "Red deer in Verdal." The project was initiated as a pilot project about «inland deer in Nord-Trøndelag». The aim has been to increase the knowledge about red deer Cervus elaphus movement patterns in the area. The results are based on more than 34 000 positions from 22 red deer that were marked in 2005 and 2006 in Verdal. Four deer were tagged with GPS collars, six deer with VHF collars, three with VHF eartags, and nine with eartags only. Of all positions, 99.1 percent are from the four GPS marked individuals. Based on our assessment 50% of the deer migrates seasonally between winter and summer ranges. The migration distance varied from 6.5 to 90.7 km (mean 40.2 km). Because of the small sample size of positions in space and time it is impossible to distinguish emigration from seasonal migration of several of the deer. If we assume that the calves marked with only eartags emi-grated, and not undertook seasonal migrations, there is reason to believe that a large proportion of the individuals marked as calves emigrated. This is consistent with findings in other parts of the country, where at least 20-40% emigrate. The assumption is probably only partially correct, and more studies must be done to give reliable answers to 1) proportion of migratory deer, 2) migration distances, 3) the dispersal rate of juveniles and 4) how far away they establish their home ranges. The results show that deer marked in Verdal during winter often move to ranges in other munic-ipalities at other times of the year, including during the autumn hunting season. The seasonally migratory deer moved either to summer areas within the municipality, or to the municipalities Snåsa, Grong, or Steinkjer. Out of twelve dead marked deer, four died in another municipality than Verdal. Three calves with eartags were shoot during the hunting season in Snåsa (2) or Stjørdal (1). The last was a GPS collared male (no. 13) who moved through the municipalities Steinkjer, Snåsa, Lierne, and Røyrvik before he crossed to Sweden and was hit by a car and died in Åre municipality in Sweden. A female deer was also found dead in Levanger municipality, but she likely drowned in Verdalselva, floated down the river and led by ocean currents to Skån-estangen in Levanger. Based on data from all the marked deer, we found that 88 % of all positions were in the forest, 8 % in cultivated land, 2 % in bogs, while the remaining 2 % was in other land cover types such as non-vegetated areas, built-up areas and water.