Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 2016

Abstract

Ulvan, E.M., Næsje, T.F., Østborg, G.M. og Saksgård, L.M. 2017. Innslag av rømt oppdrettslaks i Altaelva og Repparfjordelva i 2016. - NINA Rapport 1307, 32 sider. Undersøkelsene i Altaelva og Repparfjordelva har skjedd årlig siden 1989. Klassifisering av laks med tanke på opphav er basert på en kombinasjon av ytre kjennetegn og analyser av skjellkarakterer. I skjellmaterialet fra laks fanget under sportsfiske i Altaelva var det ifølge skjellanalyser 872 villaks og seks oppdrettslaks. Skjellmaterialet fra sportsfisket i Reppar-fjordelva besto av 879 villaks og sju oppdrettslaks. Andelen oppdrettslaks i de innsendte skjellprøvene fra sportsfiskefangstene i de to elvene var lavt under sportsfiskesesongen, med et innslag på under 1 % i begge de to elvene (0,7 % i Altaelva og 0,8 % i Repparfjor-delva). Dette er innenfor det som tidligere er registrert i sportsfiskefangstene i de to elvene i perioden 1989-2015. Fangsten av oppdrettslaks i Altaelva i 2016 var spredt utover sesongen. I Repparfjordelva var imidlertid fangstene av oppdrettslaks i likhet med foregående år høyest mot slutten av fiskesesongen. Det er knyttet en del usikkerhet til oppvandringstidspunkt for oppdrettslaks, siden tallmaterialet er så lite i begge de undersøkte vassdragene. I Altaelva ble det fanget seks oppdrettslaks, tre smålaks (< 3 kg), to mellomlaks (3-7 kg) og en storlaks (> 7 kg). Blant villaksen var 53 % smålaks, 12 % mellomlaks (3 - 7 kg) og 25 % storlaks (>7 kg). I Repparfjordelva ble det fanget sju oppdrettslaks i 2016. En smålaks, fem mellomlaks og en storlaks. Smålaksen var 55 cm, de fem mellomlaksene var 74 - 82 cm, mens storlaksen var 89 cm. Smålaks var den klart dominerende størrelsesgruppen hos vill-laks i Repparfjordelva, og utgjorde mer enn 63 % av all villaks fanget under sportsfiske i vassdraget. Den dominerende lengdegruppa blant vill smålaks i Repparfjordelva var 50-54 cm. Skjellanalysene viser at smoltalder hos villaks i Altaelva varierer mellom to og seks år, med en overvekt (62 %) av individer med smoltalder på fire år. Sjøalderen på villaks varierte mellom ett og sju år, med flest individer med sjøalder på ett år (54 %). I Repparfjordelva varierte smoltalder hos villaks mellom tre og seks år, og i likhet med Altaelva var det flest individer med smoltalder på fire år (49 %), men en stor andel hadde smoltalder på fem år (34 %). I likhet med Altaelva var det også i Repparfjordelva flest individer med sjøalder på ett år (50 %). I siste halvdel av september 2016 ble det gjennomført overvåkingsfiske (høstfiske) i Altaelva. Det ble fanget til sammen 156 laks hvorav 145 var villaks, to var oppdrettslaks og åtte laks var av ukjent opphav. Innslaget av oppdrettslaks i høstfisket var om lag 1 %. I Altaelva hadde mesteparten av rømt oppdrettslaks fanget i sportsfisket tilbragt ett år i sjøen etter rømming. Kvaliteten på skjellprøven hos de to oppdrettslaksene som ble fanget under prøvefisket var for dårlig til å med sikkerhet bestemme antall år i sjøen etter rømning. I Repparfjordelva var det ikke noe entydig mønster i hvor mange år den rømte oppdrettslak-sen hadde tilbrakt i sjøen etter rømming. I sportsfisket var det en rømt oppdrettslaks som ikke hadde noen vintersone i skjellet, og dermed sannsynligvis hadde rømt inneværende år. To individer hadde tilbragt ett år i sjøen etter rømming, og to hadde tilbragt to år i sjøen etter rømming. I Altaelva er beregnet årsprosent for rømt oppdrettslaks i 2016 på 1,0 %, noe som er lavere enn for 2015 (2,5 %), 2014 (6,8 %) og 2013 (10,6 %).