Kartlegging av strandmurerbie Osmia maritima i Norge. Resultater fra 2015 og 2016

Abstract

Ødegaard, F. 2017. Kartlegging av strandmurerbie Osmia maritima i Norge. Resultater fra 2015 og 2016 - NINA Kortrapport 47. 22 s. Alle kjente lokaliteter for strandmurerbie i Norge har blitt kartlagt i løpet av 2015 og 2016. I tillegg ble flere potensielle lokaliteter besøkt langs Jærstrendene og på Karmøy. Verdt å merke seg er at arten ble gjenfunnet på Sele og ved Ogna, der arten ikke er funnet siden 1930-tallet. En ny lokalitet ved Hellestø på Jæren og én ny på sørlige deler av Solastranden ble påvist. Totalt finnes nå forekomster av arten i fire separate områder i Norge, som trolig ikke har utveksling med hver-andre, dvs. Jomfruland, Lista, Ogna og sandstrendene nær Sola. Totalbestanden i Norge er neppe mer enn noen hundre individer. De sterkeste bestandene er den på Lomsesanden og den på Solastranden. Alle bestander er imidlertid svært små og lokale, og dermed sårbare for tilfeldige hendelser og inngrep. Det er tydelig at arten trives best i de luneste og varmeste delområdene av strendene der vegetasjonen er oppbrutt slik at steril sand eksponeres. Dette er ofte områder med sterk tråkkbelastning, gjerne fra strandturister. Det vil imidlertid være en vanskelig balansegang mellom positive og negative effekter knyttet til tråkkbelastning på arten. Det må videre være et tilstrekkelig mangfold av planter som dekker både pollen- og nektarbehov gjennom hele flygetiden, samt planter som kan benyttes til muring av reirceller. Med disse begrensningene finnes det relativet små og få delarealer innenfor sanddynelandskapet som er aktuelle levesteder for arten, selv om den er nokså lite kresen i sine plantevalg. Som matkilde brukes spesielt løvetann, hårsveve, sandvier, tiriltunge og strandskolm, mens til muremateriale brukes trolig helst geitrams eller fioler. Det anbefales at restbestandene av arten overvåkes jevnlig framover. Det er en fordel at mange av bestandene nå ligger innenfor verneområder, men bruk og skjøtsel av disse områdene vil kunne påvirke arten i ulike retninger. Det er derfor viktig å vurdere dette i forkant av alle arealtiltak som planlegges. Regulering av tråkkbelastningen bør også vurderes gjennom f.eks. valg av sti-traséer. Det anses som spesielt viktig å følge med bestander som ligger i utkanten eller utenfor verneområder som f. eks. Sandbakken på Jomfruland. Det er viktig med god dialog og informasjon til grunneiere for å unngå konflikt og tilfeldige inngrep som kan være til skade for bestander.