Gytefisktellinger i Børsaelva og Vigda. Årsrapport 2016
Solem, Øyvind; Holthe, Espen; Bremset, Gunnbjørn; Havn, Torgeir Børresen; Nielsen, Lars Eivind; Nøstum, Bendik Løkken; Ulvan, Eva Marita
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2427467Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2351]
Sammendrag
Solem, Ø., Holthe, E., Bremset, Havn, T.B., Nielsen, L.E., Nøstum, B.L. & Ulvan, E.M. 2016. Gytefisktellinger i Børsaelva og Vigda. Årsrapport 2016 – NINA Rapport 1295. 22 s.
Ut fra gytefisktellingene antar vi at det var mer enn 200 kilo hunnlaks i Børsaelva høsten 2016. Gytebestandsmålet for laks i vassdraget ble derfor i likhet med i 2014 og 2015 oppnådd med god margin. Beskatningsraten for vassdraget ble i 2016 beregnet til 10-15 %. Gytefisktellingene i perioden 2014-2016 viser at Børsaelva kan ha en svært høy produksjon av laks. Det beregnede innsiget av laks til vassdraget i 2016 er på mer enn 350 individer.
Beregninger etter gytefisktellingene i Vigda høsten 2016 viste at det var omlag 200 kg hunnfisk i vassdraget. Gytebestandsmålet for laks i Vigda ble derfor på lang nær oppnådd. Beskatningsraten i fiskesesongen 2016 ble beregnet til 30-35 %, noe som tilsier en forholdsvis lav beskatning. Lakseproduksjonen ble på grunnlag av gytefisktellingene i 2015 betegnet som høy, og beregnet innsig av laks til vassdraget var da på over 1000 individer. Innsiget i 2016 er ut fra foreliggende data beregnet til 450-500 laks, noe som er en halvering sammenlignet med året før.
Under gytefisktellingene i Vigda ble det, som i 2015, spesielt i nedre halvdel av vassdraget, observert store områder hvor bunnsubstratet var tettpakket, og for lengre strekninger så det ut til å være lite skjul for ungfisk eldre enn årsyngel. Det ble også observert mye finstoff på bunnen over store områder i vassdraget. Det kan derfor ikke utelukkes at dette kan bidra til lavere produksjon av laks i vassdraget.
Gytefisktellingene i 2016 hadde ikke som formål å undersøke mulige negative effekter på ana-drom laksefisk ved bygging av nytt kraftverk i Rakbjørgfossen i Vigda. Til det trengs det mer omfattende undersøkelser. Imidlertid har gyte- og ungfiskundersøkelsene de siste årene vist at områdene i øvre deler av vassdraget er svært viktige både som gyte- og oppvekstområder for laks- og sjøaurebestandene i vassdraget. Det kan derfor ikke utelukkes at nytt kraftverk i Rak-bjørgfossen kan få negative konsekvenser for bestandene av laks og sjøaure i vassdraget.
Både Vigda og Børsaelva er lokalt og regionalt viktige sjøaurevassdrag, med innslag av storvokst gytefisk. Historisk sett har trolig sjøaure vært den dominerende arten i begge vassdragene. Gytefisktelling av voksen sjøaure er forbundet med en del usikkerhet, da mesteparten av gytinga trolig var over i begge vassdrag da tellingene ble gjennomført. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om størrelse på gytebestandene av sjøaure.
Skjellanalyser av 30 laks fanget under gytefisktellinger viste ingen forekomst av oppdrettslaks. Ti av de undersøkte fiskene hadde gytt tidligere (flergangsgytere). I tillegg var det tre individer som ble klassifisert som usikre med hensyn til om de hadde gytt før eller ikke. Beregnet gjennomsnittlig smoltalder av alle prøver samlet inn under gytefisktellingene var 2,5 år i Børsaelva og 2,8 år i Vigda.
For å få et sammenhengende datasett fra samme vassdrag over flere år, og dermed kunne si noe om blant annet mellomårsvariasjoner, er det viktig og verdifullt å følge opp undersøkelsene i vassdragene i 2017. I tillegg anbefales det å overvåke situasjonen i Vigda ved å følge opp med nye ungfiskundersøkelser tilsvarende de som ble gjennomført i 2015. Begge vassdragene er høyproduktive med høyt innsig av laks, og slike undersøkelser vil kunne gi verdifulle data med hensyn til videre forvaltning av bestandene. En god bestandsovervåking vil derfor være et viktig verktøy i forvaltningen av vassdraget. Ikke minst vil dette være viktig i Vigda hvor ungfiskundersøkelsene i 2015 viste lave tettheter av eldre ungfisk, uten at det er avklart hva som er årsaken til dette.