Show simple item record

dc.contributor.authorØian, Hogne
dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.date.accessioned2017-01-09T11:38:21Z
dc.date.available2017-01-09T11:38:21Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.isbn978-82-426-2998-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2426710
dc.description.abstractØian, H. og Andersen, O. 2016. Ekstern evaluering av Friluftslivets år 2015. Samarbeid, informasjon og kommunikasjon. NINA Rapport 1310. 73 s. Friluftslivets år ble i 2015 (FÅ15) arrangert for tredje gang siden 1993. Det dreier seg om et omfattende tiltaksprosjekt med til dels ambisiøse målsetninger og som involverte svært mange aktører på ulike nivåer og i forskjellige sektorer. Gjennom omfattende markedsføringskampanjer og et stort antall større og mindre aktivitetstiltak rundt om i landet lyktes man med målsettingen om å gi friluftslivet økt oppmerksomhet. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til i hvilken grad målet om å skape varige resultater i form av økt deltagelse i alle deler av befolkningen ble opp-nådd. Prosjektet var eid av KLD, og ble gjennomført i et samarbeid mellom Miljødirektoratet som pro-sjektleder og Norsk Friluftsliv (NF) som sekretariat. Samarbeidet mellom disse to instansene har for en stor del fungert bra, og bidro til å styrke det offentliges involvering i FÅ15. Innledningsvis representerte den todelte ledelsesmodellen likevel utfordringer ved at det tok tid før man kom fram til en felles forståelse av ansvarsområder og i noen grad av målsetninger og prioriteringer. Både fylkeskommuner og kommuner, samt en del andre offentlige instanser, har vært aktive bidragsytere til FÅ15. Samtidig har omfanget av fylkeskommunenes og kommunenes involvering og innsats variert en del. Under Friluftslivets år i 2005 (FÅ05) ble tilskuddsmidlene kanalisert gjennom et stort antall mindre og i hovedsak lokale aktivitetstiltak. I 2015 fordelte man derimot de ekstraordinære be-vilgningene på relativt få, men store prosjekter, som til dels var landsomfattende. Et sentralt kriterium for tildeling var samarbeid med andre frivillige organisasjoner og offentlige instanser. Strategien medførte at prosjektene ble mer enhetlige med tanke på definerte satsingsområder og målgrupper, samtidig som nye samarbeidsrelasjoner ble inngått og allerede etablerte ble styr-ket. I likhet med FÅ05, kan det synes som en del prosjekter var av en slik art at aktivitetene ville ha blitt gjennomført uansett, fordi det ble tatt utgangspunkt i tiltak som allerede var etablert. Ikke desto mindre har tilskuddsmidlene bidratt til at mange av tiltakene det her er snakk om ble vide-reutviklet og styrket med tanke på årene som kommer. Variasjoner i hvordan ulike tiltak og arrangementer tydeliggjorde FÅ15 synes å ha vært relativt store. Ved neste anledning bør man derfor finne fram til ordninger som forankrer kommunika-sjonsstrategien for Friluftslivet år enda bedre i mangfoldet av tiltak og arrangementer. Til sammen bidro alle de forskjellige aktivitetstiltakene rundt om i landet til at det under FÅ15 ble satt et tydelig fokus på mulighetene som finnes for friluftsliv i nærmiljøet. De andre prioriterte satsingsområdene - allemannsretten, informasjon om friluftslivets betydning for folkehelse, fri-tidsfiske og kulturminner - fikk mindre oppmerksomhet. Som under FÅ05, lyktes man best med å nå fram til barn og barnefamilie blant de prioriterte målgruppene. De relativt få prosjektene som hadde innvandrere eller folk med bevegelseshem-ninger som målgrupper var gjennomgående mindre suksessrike. Tiltak rettet mot lite aktive grup-per kan i større grad bygge på kompetanse og kapasitet i de store organisasjonene, men i sam-arbeid med interesseorganisasjoner for personer med funksjonshemning, ulike foreninger eller organisasjoner for folk med innvandrerbakgrunn etc. Under FÅ15 kunne det ha vært lagt mer aktivt til rette for et slikt samarbeid. I hvilken grad målsetningen om å skape varige resultater i form av økt deltakelse ble nådd, er vanskeligere å vurdere før man kan se resultatene i et lengre tidsperspektiv. Det knytter seg dessuten en viss usikkert til i hvor stor grad FÅ15-budskapet nådde fram til andre enn de som fra før er aktive friluftslivsutøvere. Prosjekter som siktet mot etablering eller styrking av organi-satoriske eller materiell infrastrukturer for årene som kommer ble også prioritert under FÅ15. Disse kan ha bidratt til å legger til rette for økt deltakelse i årene som kommer.nb_NO
dc.description.abstractØian, H. and Andersen, O. 2016. External evaluation of the Outdoor Recreation Year 2015. Cooperation, information and communication. NINA Report 1310, 73 p. In 2015, the Outdoor Recreation Year (ORY15) was organized for the third time since 1993. It represented a comprehensive and ambitious project, which involved many actors at different levels. Through extensive marketing campaigns and a large number of major and minor outdoor recreation events, organized by a wide range of NGOs, one succeeded with the main objective of giving outdoor recreation increased attention. Yet, to which extent the goal of increasing the participation in all segments of the population was obtained, is less certain. The Ministry of Climate and Environment initiated ORY15, and it was completed in cooperation between the Norwegian Environment Agency as the project leader and Norsk friluftsliv (the joint organization of 16 different outdoor recreation NGOs) in an executive role. The cooperation be-tween these two parties has largely worked well, and it contributed to the involvement of the public sector in ORY15. Initially they nevertheless struggled somewhat to reach a common un-derstanding of tasks, objectives and priorities. Both county councils and municipalities, as well as a number of other public bodies, have been active contributors to ORY15. The extent of in-volvement and effort have nevertheless varied between councils and municipalities. During the Outdoor Recreation Year of 2005 (ORY05), grant funds were channeled through a large number of smaller and mainly locally organized outdoor recreation events. In 2015, extraordinary allocations were divided between a smaller number of mostly large and in part nationwide projects, headed by major NGOs. Cooperation between NGOs and with government agencies was a main criterion for allocating funds. As a result, several new partnerships were signed and already established ones were strengthened. Like ORY05, it seems that some major ORY15-projects were of such a nature that some events would have been undertaken anyway. Nonetheless, as grant funds contributed to the core-activities of the NGOs, several of these have been further developed and strengthened in terms of the coming years. The degree to which the various initiatives of NGOs did promote ORY15 seems to have varied greatly. Considering the next Outdoor Recreation Year, schemes that ensure the integration of a joint communication strategy in local, regional and national ac-tivity events, should be developed further. The large number of outdoor recreation events around the country contributed substantially to put a clear focus on the opportunities that exist for outdoor recreation in local communities. The other thematic initiatives – the public right of access, information about the impact of outdoor recreation on public health, recreational fishing and cultural heritage - received less attention. The numerous outdoor recreation events, which constituted the core of ORY15, succeeded in reaching children and families with children. The relatively few projects with immigrants or people with mobility problems as the main target group were generally less successful. In this case, one could have wished for a more extensive involvement of the capacities of the large outdoor rec-reation NGOs, but in cooperation with NGOs for people with disabilities and various immigrant associations. The extent to which the goal of creating sustainable results in terms of increased participation was achieved, is difficult to evaluate before we can see the results in the longer term. It is also uncertain to what extent the various projects have succeeded in recruiting people who for various reasons are not physically active in the outdoors. Outdoor recreation projects with the aim of strengthening organizational and/or material infrastructures were also prioritized during ORY15. These kinds of projects bears the potentials of paving the way for an increased and broadened participation in outdoor recreation in the com-ing years.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1310
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectfriluftslivets år 2015nb_NO
dc.subjectfriluftslivnb_NO
dc.subjectfrivillige organisasjonernb_NO
dc.subjectsamarbeid offentlig og frivillig sektornb_NO
dc.subjectkommunikasjonnb_NO
dc.subjectkampanjernb_NO
dc.subjectOutdoor Recreation Year 2015nb_NO
dc.subjectoutdoor recreationnb_NO
dc.subjectvoluntary sector, NGOsnb_NO
dc.subjectcollaborationnb_NO
dc.subjectcommunicationnb_NO
dc.subjectpromotion campaignsnb_NO
dc.titleEkstern evaluering av Friluftslivets år 2015. Samarbeid, informasjon og kommunikasjonnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber73 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1387]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record