Fjellrev i Norge 2016. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2424217Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
Sammendrag
Ulvund, K., Flagstad, Ø., Kleven, O., Landa, A. og Eide, N. E. 2016. Fjellrev i Norge 2016. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. - NINA Rapport 1301. 55 s.
Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr og står oppført som kritisk truet på den norske rødlista (2015). Det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, i tilknytning til den første handlingsplanen for fjellrev. Gjennom overvåkningsprogrammet for fjellrev kontrolleres kjente fjellrevlokaliteter årlig og det samles inn materiale for individbasert overvåking basert på DNA. Denne rapporten gir en beskrivelse av status for fjellreven i Norge med utviklingen i utvalgte fjellområder fra 2006-2016.
Både yngling og kullstørrelse hos fjellreven følger svingningene i smågnagerbestandene, med få og små kull i dårlige år og mange store kull i år med mye smågnagere. I flere områder var det ventet bunnår for smågnagere i 2016 og tilsvarende få eller ingen ynglinger, men det var i år stor asynkronitet i smågnagerforekomstene. I Dovrefjell gav et begynnende oppgangsår grunnlag for hele ni ynglinger i Snøhetta. I fjellområdene sør og nord for Dovrefjell er det få eller ingen tegn til oppgang i smågnagerbestandene, så det kom litt overraskende at det ble registrert yngling av fjellrev på Finse (3), i Blåfjella-Hestkjølen (2) og i Saltfjellet (2). I øvrige deler av landet har det ikke vært tegn til yngling. Totalt ble det verifisert 16 fjellrevkull og minimum 60 valper. I Sverige ble det registrert åtte ynglinger fordelt på Borgafjäll (6) og Helagsfjällen (2). Totalt ble det registrert 24 kull i Norge og Sverige til sammen.
Alle områder med registrert yngling har intensiv støttefôring, og det ble registrert lite eller ingen gnagere i alle fjellområdene med unntak av Snøhetta. Dette kan det tyde på at et bedret fôringsregime med tett oppfølging av fôrautomatene kan gi effekt av støttefôring også i år uten smågnagere. Vi ser også at antall vinteraktive hi fortsatt øker i Sør-Norge I Nord-Norge er det en positiv utvikling i noen av delbestandene i Nord-Trøndelag og på Saltfjellet, men den negative utviklingen i de nordligste bestandene fortsetter.
Antall påviste individer fra DNA var 108, som representerer et minimumsestimat på antall fjellrever i Norge. Dette er noe lavere enn minimumsestimatet de to siste årene. Som i 2014 og 2015 var antall registrerte fjellrever noe høyere i den sørlige delen av bestanden fra Sylane og sørover sammenlignet med de nordlige delbestandene fra Lierne og nordover. En minimumsbestand på mer enn 100 individer gir et godt grunnlag for videre vekst når det nå kan forventes at vi går inn i en ny oppgangsfase for smågnagerne.
Selv om det er lang geografisk avstand mellom fjellrevynglingene i år, er det registrert mye aktivitet av fjellrev gjennom vinteren i de fleste mellomliggende delbestander. Dette bekrefter at vi begynner å få en mer sammenhengene bestand fra Snøhetta til Saltfjellet. Situasjonen nord for Saltfjellet er fortsatt svært bekymringsfull. Bestandene er små og det er lange avstander mellom dem, og det er trolig for få individer til å respondere på de positive endringene i smågnagerbestandene. Med støttetiltakene som nå iverksettes gjennom Interregprosjektene Felles Fjellrev 2 og Arctic Fox Together, samt oppstart av støttefôring og utsetting av fjellrev på Varangerhalvøya i 2018 er det grunn til å håpe at fjellrevbestanden tar seg opp i denne regionen også. Ulvund, K., Flagstad, Ø., Kleven, O., Landa, A. and Eide, N. E. 2016. Arctic fox in Norway 2016. Results from the national monitoring programme for arctic fox. - NINA Report 1301. 55 pp.
The arctic fox is one of the most endangered mammal species in Norway, and is still listed as critically endangered (CR) in the Norwegian red list (2015). The national monitoring program for arctic fox was established in its current form in 2003, in connection with the first action plan for the arctic fox. The monitoring program coordinates the yearly controls of known arctic fox dens and the collection of DNA samples for individual identification. This report describes the status for the arctic fox in Norway and the population dynamics for the species since 2006.
For the arctic fox, both breeding events and litter size follow the rodent population cycles, with few and small litters in years with low rodent abundance and many and large litters in years with high abundance. In 2016, we expected a year with few rodents in most areas, and therefore few or no arctic fox breedings. However, there was a large asynchrony in the rodent cycles among mountain areas. In Dovrefjell, the rodent population have started the increasing phase of the population cycle, which resulted in nine successful artic fox reproductions. In areas south and north of Dovrefjell, there were few or no signs of increasing rodent populations, and it was therefore surprising to detect breeding arctic foxes in Finse (3), Blåfjella-Hestkjølen (2) and in Saltfjellet (2). In the northernmost and the southernmost (at Hardangervidda) populations, there were no signs of breeding. In total, we recorded 16 litters with a minimum of total 60 cubs. In Sweden, eight reproductions were registered in Borgafjäll (6) and in Helagsfjällen (2). In total, 24 litters were born in Norway and Sweden altogether.
All areas with confirmed reproductions, have had intensive efforts of supplementary feeding. This suggests, combined with the low abundance of rodents in these areas (except for Snøhetta) that supplementary feeding has had a positive effect on the breeding success also in years with few rodents. In Southern Norway there is an increase the number of active dens during winter. In Northern Norway there is a positive trend in some of the sub-populations in Nord-Trøndelag whereas there is a worrying negative trend in the most northern sub-populations.
From the collected DNA samples 108 individuals were identified, which represents a minimum estimate of the population size. This is slightly lower than the minimum estimate the last two years. Similar to 2014 and 2015, the number of recorded arctic foxes was somewhat higher in the southern parts of the population, from Sylane and southwards, compared to the northern subpopulations, from Lierne and northwards. A minimum population of more than 100 individuals provides a good foundation for population growth during the expected increase of the rodent population.
Even though the core breeding areas are geographical distant, we have registered arctic fox activity throughout the winter in most of the stepping stone populations located in between the core areas. This confirms that we are moving towards a more continuous population from Snøhetta to Saltfjellet. The situation north of Saltfjellet is still worrying. The sub-populations are small with far distances between them, and there may be too few individuals to respond to positive changes in the rodent population. Nevertheless, with the supportive actions now being implemented through the Inter-reg projects “Felles Fjellrev 2” and “Arctic Fox Together” as well as initiating supportive feeding and release of arctic foxes in Varangerhalvøya in 2018, there should be fair prospects for population increase also in the northern parts of Fennoscandia of the species where there are arctic fox individuals that can respond positively to the efforts.