Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHesthagen, Trygve
dc.contributor.authorWalseng, Bjørn
dc.coverage.spatialSpydeberg prestegård, Østfoldnb_NO
dc.date.accessioned2016-12-05T07:37:28Z
dc.date.available2016-12-05T07:37:28Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.isbn978-82-426-2966-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2424169
dc.description.abstractHesthagen, T. og Walseng, B. 2016. Jacob Nikolai Wilses dambruksanlegg for oppdrett av karuss på Spydeberg prestegård.– En plan for gjenskaping av anlegget fra 1770-åra. NINA Rapport 1293. 79 s. Jacob Nikolai Wilse (1735-1801) ble utnevnt til sogneprest i Spydeberg i 1768, og Spydeberg prestegård ble hans "naturlaboratorium". I tillegg til å være prest, drive naturfaglige studier og meteorologiske observasjoner, anla han både en formalhave og et dambruksanlegg for oppdrett av karuss. Dette anlegget hadde flere hensikter; både til fiskeoppdrett og som fremtredende element i prestegårdshagen. Dambruksanlegget omfattet Langdammen på ca. 2000 m2 og Yngeldammen på ca. 7 m2. Wilse beskriver ymse sider ved driften av anlegget i sin bok om Spydeberg Præstegield fra 1779. Slike naturdammer får tilført mye organisk materiale, og det forårsaker en sterk gjengroing. De må derfor med visse mellomrom oppmudres. Men etterfølgerne på prestegården holdt ikke Langdammen særlig godt i hevd. I første del av 1900-tallet var det riktignok et par til dels omfattende utgravinger. Men fra ca. 1950 og utover ble det trolig ikke gjort noe tiltak for å opprettholde Langdammen. Og omkring 1980 var den nesten grodd igjen. I 1985 ble hage– og dambruksanlegget på Spydeberg prestegård fredet etter Lov om kulturminner. Arbeidet med å restaurere anlegget startet sommeren 1992 med rydding av kratt og busker rundt Hagedammen. Hagen med sin opprinnelige form ble satt i stand til grunnlovsjubiléet i 2014. Arbeidet med å gjenskape dambruksanlegget startet i slutten av oktober 1995 med opprenskning av Langdammen. Vannstanden ble først senket ca. 1 m ved utpumping. Deretter ble begroings-materiale, planter og slam fjernet med gravemaskin til et dyp på ca. 2 m under normalt vannspeil. Totalt utgjorde dette ca. 1200 tonn masse målt i våtvekt, som ble deponert for avrenning på sør- og vestsiden av dammen. Kantene rundt dammen ble skånsomt behandlet for å unngå mekaniske skader. Målsetningen med denne rapporten er å etablere en basis for å gjenskape Wilses dambruksanlegg, bl.a. basert på hans beskrivelse fra 1779. Det innebærer å konkretisere og gjenskape hvordan anlegget var bygget og driftet, og hvordan det fungerte. Med dette som utgangspunkt har vi laget en arbeidsplan for hvordan dambruksanlegget kan gjenskapes. Det er lagt vekt på riktig format (størrelse), kantsetting, behandling av bunnsedimentet, etablering av riktig dyp, utforming av damluke (munk) etc. Til slutt er selve oppdrettsmetodene beskrevet, ut fra gammel og ny kunnskap. Bestanden av karuss i Langdammen døde trolig ut en gang etter 2000. I forbindelse med re-etablering av karuss, er det lagt opp til en omfattende kartlegging av lokaliteter med karuss i Spydeberg. Totalt er 174 vannforekomster registrert. Innenfor en radius på 1 km fra Langdammen ligger det til sammen 11 dammer. Foreløpig er det sikre opplysninger om karuss i dammer på Bjaberg og Giltvet Lille. Tidlig på 1900-tallet ble det overført karuss fra Vasstvedt til gårdsdammen på Mellom Holm ved Solbergfoss. Disse stammene av karuss er aktuelle i forbindelse med en re-etablering i Langdammen. Det er gjennomført en kartlegging av krepsdyrsamfunnene i Langdammen og Hagedammen. Det er også foreslått å etablere et pedagogisk opplegg for Ferskvann i skolen. Her inngår Langdammen, Hagedammen og flere andre lokaliteter i Spydeberg. En viktig del av prosjektet med å gjenskape dambruksanlegget til Wilse er at det skal fungere som et feltlaboratorium. På ulike skoletrinn er det behov for objekter til undervisning, og anlegget skal være av pedagogisk verdi. Det er derfor viktig at dambruksanlegget blir lagt til rette som et ekskursjonsobjekt. Vi foreslår også et «informasjonssenter» i form av en enkel åpen paviljong hvor det plasseres et litt større akvarium med karuss og et noe mindre akvarium med dyreplankton og akvatiske insekter etc. Disse akvariene er tenkt kun å være i bruk fra vår til høst. På veggene i paviljongen er det fore-slått å plassere informasjonstavler om ulike tema; (i) Wilse og prestegården, (ii) dambruksanlegget, (iii) karuss som fiskeart, (iv) det akvatiske mangfoldet ellers i Langdammen og (v) formidle betydningen av dambruk og akvakutur i Norge og internasjonalt. Det bør også tilrettelegges for besøkende i form av benker og opparbeidet gangsti langs deler av Langdammen. Norge har ikke noe nasjonalt damobservatorium. Det fredede prestegårdsanlegget på Vasstvedt vil være et naturlig valg med sine ressurser, historie og dokumentasjon. I det nasjonale miljøarbeidet har man en rekke formidlings- og forvaltningstiltak som dekker andre områder av det biologiske mangfoldet. Spydeberg prestegård er en enestående ressurs i seg selv, og dets geografiske nærområde rommer et spektrum av vannbiotoper.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1293
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectSpydeberg prestegårdnb_NO
dc.subjectØstfoldnb_NO
dc.subjectJacob N. Wilsenb_NO
dc.subjectdambruksanleggnb_NO
dc.subjectfiskeoppdrettnb_NO
dc.subjectkarussnb_NO
dc.titleJacob Nikolai Wilses dambruksanlegg for oppdrett av karuss på Spydeberg prestegård.– En plan for gjenskaping av anlegget fra 1770-åranb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber79 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel