| dc.description.abstract | Follestad, A. 2016. Konsekvensvurdering i forbindelse med omreguleringssak for et LNF-område på Naustholmen, Lovund - NINA Kortrapport 29. 24 s.
På forespørsel fra Kystinkubatoren AS har NINA vurdert konsekvenser av videre masseuttak fra Naustholmen, etter at en krykkjekoloni etablerte seg i en skjæring her etter et større masseuttak i 2004. Denne kolonien ble i 2010 vurdert til 200-300 par, mens en taksering i 2016 viste at den hadde økt til ca. 750 par. I tillegg til dette var det ca. 50 par på to holmer og to bygninger i havneområdet. Ungeproduksjonen var også meget god, med 1,3 unger pr. reir i hovedkolonien. På Lovund har bestanden hatt en betydelig vekst de siste årene. Dette kan bety en fortsatt vekst i bestanden, som uansett inngrep eller ikke, kan representere en utfordring for Lovund hvis de begynner å etablere seg på bygninger eller konstruksjoner i området.
Rapporten skisserer mulige konsekvenser for krykkjebestanden på Lovund ut fra flere alternati-ver for videre masseuttak fra Naustholmen. Fjernes hele den gjenværende delen av haugen i en operasjon, vil krykkjene enten etablere seg på bygninger eller andre lokaliteter innenfor havne-området, eller flytte til andre steder langs kysten. Ettersom krykkja står på den norske rødlista som sterkt truet (EN), kan forvaltningsmyndighetene stille krav om at det tas visse hensyn til krykkjene i forbindelse med anleggsarbeidet. Det er ikke tatt videre kontakt med myndighetene for å få avklart dette, men denne rapporten gir et grunnlag for å vurdere hvordan hensynet til krykkjebestanden på Lovund kan ivaretas på en tilfredsstillende måte, gitt dens rødlistestatus.
Dersom man ønsker å ta hensyn til krykkjene, er det i hovedsak tre alternativer for videre mas-seuttak. Det ene er at man ved nedsprenging av hele berget erstatter dagens krykkjeberg med et rammeverk eller falsk vegg der krykkjeberget er i dag, eller skaper andre alternative hekke-plasser for krykkjene i eller rundt havneområdet på Lovund. De alternative reirplassene bør ha et antall reirhyller/-plasser minst tilsvarende krykkjeberget i dag. Da må de alternative hekke-plassene være ferdige før hekkesesongen starter, når krykkjene ankommer om våren og etab-lere seg på reirplassene. Bygninger som etableres på det nye industriarealet bør ha glatte vegger for å unngå at krykkjene etablerer seg der, dersom det ikke er ønskelig.
De to andre alternativene innebærer at en mindre del av haugen blir stående igjen, slik at kryk-kjene kan fortsette å hekke i hele eller deler av den eksisterende skjæringen. I et av disse alter-nativene lar man denne delen stå igjen til man har etablert alternative hekkeplasser som i det første alternativet. I det tredje lar man skjæringen bestå. Da kan man vurdere hvilke muligheter man har for å etablere flere hekkeplasser på f.eks. hyller som kan settes opp i de delene av skjæringen hvor krykkjene i dag ikke finner feste for reir.
Rapporten peker på at å ivareta krykkjeberget slik det fremstår i dag, kan bli en ny attraksjon for tilreisende, særlig for de som i dag kommer for å oppleve Lundeura. Krykkjeberget er lett til-gjengelig til fots, og der kan en komme tett inn på de hekkende fuglene uten å forstyrre dem i vesentlig grad.
Rapporten gjennomgår og beskriver noen tidligere erfaringer med etablering av krykkjekolonier i bebygde områder, og muligheten for å skape alternative hekkeplasser for krykkjene dersom det blir gitt tillatelse til å fjerne hele haugen i sin nåværende utforming. Den beskriver også kort noen metoder for å unngå etableringer i deler av skjæringen dersom man lar den bestå, hvis en ikke ønsker at krykkjene skal etablere seg i visse deler av den eller i den nye skjæringen på andre siden av haugen. | nb_NO |