Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorOlsen, Siri Lie
dc.contributor.authorAndersen, Oddgeir
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.date.accessioned2016-10-17T13:06:41Z
dc.date.available2016-10-17T13:06:41Z
dc.date.issued2016-10-17
dc.identifier.isbn978-82-426-2954-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2415562
dc.description.abstractHagen, D., Evju, M., Olsen, S.L., Andersen, O. og Vistad, O.I. 2016. Effekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier. Resultater fra en feltstudie. - NINA Rapport 1288. 50 s. Å kunne ferdes i naturen er et gode folk flest setter pris på og som myndighetene ønsker å legge til rette for. Samtidig kan ferdsel også gi uønskede effekter på natur. Sykling i utmark og ridning er eksempel på aktiviteter som har økt eller endret seg i bruksomfang og intensitet de senere år. I regjeringens Friluftslivsmelding (Stortingsmelding 18 (2015-2016)) «Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet» er det foreslått endringer som kan medføre at det blir tillatt å sykle i områder der det i dag er forbudt. Forvaltningsmyndighetene trenger derfor systematisk og et-terprøvbar kunnskap om effekten av disse aktivitetene. I dette prosjektet har vi studert slitasje fra sykling og ridning på vegetasjon og terreng langs ikke opparbeidede stier med varierende bruksintensitet og i ulike naturtyper. Prosjektet har bestått av en feltstudie hvor vi registrerte slitasje langs stier som ble brukt til syk-ling og ridning i henholdsvis skog og fjell. I tillegg samlet vi kunnskap om bruksomfanget langs de samme stiene. Studien omfattet registreringer langs 21 stier med til sammen 202 segmenter, hvorav 15 stier med totalt 143 segmenter som i hovedsak benyttes til sykling og 6 stier med til sammen 59 segmenter hovedsakelig brukt til ridning. Vi fokuserte analysene på total stibredde (sti + overgangssoner) og stidybde, undersøkte effektene av bruk (mye/lite), fuktighet (tørt/fuktig) og helling (flatt/bratt), da dette er faktorer som tidligere er dokumentert å ha stor innvirkning på slitasje som følge av ferdsel. Vi fant de samme trendene i både skog og i fjell: mye bruk og fuktige strekninger gir stor slitasje, der slitasje i hovedsak er målt som stibredde. Fuktige sykkelstier var omtrent dobbelt så breie som stier i tørre områder både i skogen og på fjellet, og effekten av økt bruk var større i fuktige enn i tørre områder. Dette var spesielt tydelig på sykkelstiene i skogen. Også hestestier var mye breiere i fuktige enn i tørre områder. Helling hadde også betydning for slitasje, og stier i bratt terreng var hovedsakelig dypere enn stier i flatt terreng. Disse generelle trendene, som ser ut til å gjelde både i skog og fjell og uavhengig av type ferdsel, tyder på at resultatene fra denne studien kan overføres til andre områder og naturtyper på et overordnet nivå (f.eks. fuktig vs. tørt, flatt vs. bratt). Kunnskap om bruksomfang har vært en utfordring av for studien. Vi har brukt erfaringer fra lokale brukere og dels egne ferdselstellinger for å få oversikt over bruksomfang for stiene som er inklu-dert i denne studien. Imidlertid er stiene normalt brukt av flere brukergrupper enn syklister og hester, både folk til fots og beitedyr. Noen stier er nye, dvs. har vært i bruk i relativt kort tid, mens andre er gamle, etablerte stier. Noen stier brukes jevnt over i sesongen, mens andre har mye bruk konsentrert til korte tidsperioder. Vi har imidlertid et klart inntrykk av at det er den samlede ferdselen som er avgjørende for slitasje på vegetasjonen langs stiene. Med økte bruk og en eventuell endring i lovverket vil det trengs en mer aktiv forvaltning både i og utenfor verneområdene overfor det stadig mer mangfoldige friluftslivet. Våre funn viser hvor slitasjeutfordringene er størst, og gir dermed informasjon om hvor det eventuelt bør prioriteres innsats for å legge om stien eller forsterke underlaget. Dersom tiltak skal ha ønsket effekt, må de imidlertid treffe både de forskjellige brukergruppene og verneinteressene. Det er ikke usann-synlig at forholdet mellom ulike friluftslivsaktiviteter kan bli en vel så stor utfordring framover som friluftslivets effekt på naturen.nb_NO
dc.description.abstractHagen, D., Evju, M., Olsen, S.L., Andersen, O. and Vistad, O.I. 2016. Effects from biking and horseback riding on vegetation in tracks. Results from a field study. - NINA Report 1288. 50 pp. Outdoor recreation is a benefit much appreciated by most people, and activities that the authorities wish to facilitate. At the same time outdoor recreation could potentially also have unwanted impact on nature. Biking and horseback riding in nature are examples of increasing and changing activities during the last years. In the White paper on outdoor recreation Friluftslivsmeldingen (Stortingsmelding 18 (2015-2016)) new legislation for biking in nature is suggested. The man-agement authorities need more knowledge about the effects of these activities. In this project we studied the tearing and effects on vegetation from biking and horseback riding along tracks with different use intensities in different nature types. The project is a field study, and tearing and wearing of vegetation and terrain along tracks used for biking and horseback riding was recorded in forest and alpine habitats. In addition, data about the human use along the same paths was collected. The study included 21 trails with a total of 202 segments, of which 15 trails and 143 segments were mainly used for biking and 6 trails and 59 segments were mainly used for horse-back riding. We focused the analyses on total width of the tracks, including transition zones between the track and intact vegetation, and track depth, and explored effects of use (much/little), soil humidity (dry/humid) and slope (flat/steep). These are factors previously shown to influ-ence the tearing of vegetation from outdoor recreation. Similar trends were detected for forest and alpine sites: heavy use and high soil humidity leads to a higher degree of wearing, measured as width of the track. Biking tracks in humid vegetation were approximately twice as wide as tracks in dry vegetation, both in the forest and the alpine, and the effect of heavy use was larger in humid than in dry sites. This was particularly visible in biking tracks in the forest. Horseback tracks were also wider in humid compared to dry vegeta-tion. Slope was also important for measured effects, and tracks in steep terrain were generally deeper than tracks in flat terrain. These general findings, that seem valid both for forest and alpine sites and independent of type of use, suggest that the results from this study are transferable to other sites and habitats on a general level (e.g. humid vs. dry, flat vs. steep). To get good and relevant data about the amount of use on the tracks included in this study was very challenging. We collected experiences from local users and used our own counting data to get an overview. However, the tracks are normally used by more user groups than just bikers and horseback riders, including both use by foot and by livestock. Some tracks are new, i.e. they have been used for a relatively short time-span, whereas others have been used for a long time. Some tracks are used continuously throughout the summer, whereas in others the use is concentrated in a short time-span. Our main impression is that it is the overall use that is decisive for the level of tearing of vegetation along the tracks. With increased use and a potential change of the legislation a more active management towards outdoor recreation activities may be required, both inside and outside of protected areas. Our findings point to where the challenge of vegetation tearing is largest. This information can be used to give priority areas for management initiatives, such as relocation of tracks or strength-ening of the track surface. However, to get the wanted outcome of such measures the management actions must be rooted in the interests of both the users and the nature management authorities. It is highly likely that the relationship between different outdoor recreational activities can be as big a management challenge in the future as the measured effects of outdoor recreation on nature itself.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1288
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectferdselnb_NO
dc.subjectfjellnb_NO
dc.subjectridningnb_NO
dc.subjectskognb_NO
dc.subjectslitasjenb_NO
dc.subjectstinb_NO
dc.subjectsyklingnb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectalpinenb_NO
dc.subjectforestnb_NO
dc.subjecthorse-ridingnb_NO
dc.subjectbikingnb_NO
dc.subjecttracksnb_NO
dc.subjecttearingnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.titleEffekt av sykling og ridning på vegetasjon langs stier. Resultater fra en feltstudienb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber50 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet M-623|2016nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record