Elektrisk båtfiske i Tanaelva. Kartlegging av fiskesamfunn i september 2014

Abstract

Foldvik, A., Bremset, G. & Dokk, J.G. 2016. Elektrisk båtfiske i Tanaelva. Kartlegging av fiske-samfunn i september 2014. - NINA Rapport 1162, 21 s. I september 2014 ble det ved hjelp elektrisk båtfiske gjennomført fiskebiologiske undersø-kelser i hovedstrengen av Tanavassdraget. Elvestrekningen fra samløp Anarjohka-Kara-sjohka til et stykke nedstrøms Tana bru ble undersøkt ved elektrisk fiske på i alt 81 langs-gående stasjoner (longisekter). En hovedkonklusjon etter undersøkelsene er at bruk av elek-trisk fiskebåt er en egnet og kostnadseffektiv metode for å kartlegge fiskesamfunnet i Tana-elva. Av i alt 16 fiskearter med kjente forekomster i Tanavassdraget ble det påvist 13 arter, hvorav 12 arter ble fanget og analysert. I de undersøkte longisektene dominerte laksunger i antall med om lag 61 % av samlet fangst, fulgt av ørekyte (23 %), skrubbe (6 %), trepigget stingsild (4 %) og harr (3 %). I tillegg ble det observert én røye som ikke var mulig å fange i det midterste vassdragsavsnittet. Ved å benytte en båt av Cataraft-type var det mulig å gjennomføre kostnadseffektive under-søkelser i områder med et vidt spenn av habitattyper, vannhastigheter og vanndybder (10-200 cm). Grunnet båtens flate utforming var det mulig å passere også svært grunne sand-områder (< 10 cm) med bruk av manuell kraft. Det var også mulig å fiske i mesteparten av elvetverrsnittet fra elvebredden og ut mot midtpartiet inntil om lag to meters vanndybde. I stilleflytende områder med sandbunn eller andre finsubstrater var fangbarheten svært lav, noe som trolig skyldtes at fisk ble skremt og svømte bort som følge av synsinntrykk og lyd-inntrykk fra båten. Cataraft-båten har et aggregat med svært høyt støynivå, og et mer stille-gående aggregat hadde trolig gitt høyere fangsteffektivitet. Det ble fanget laksunger på 58 av de 81 undersøkte stasjonene, derav 37 stasjoner med fangst av både årsyngel og parr av laks. På tre stasjoner ble det bare fanget årsyngel av laks, mens det på 18 stasjoner ble fanget lakseparr og ikke laksyngel. Det ble fanget laks-unger i de fleste områdetyper; områder med steinsubstrat, områder med sandsubstrat og områder med blandet substrat. Eneste områdetype uten fangst av laksunger var vegeta-sjonsrike områder, noe som kan skyldes tilfeldigheter knyttet til få stasjoner (to). Generelt sett ble det fanget vesentlig flere laksunger i longisekter langs land enn i longisekter i midtre deler av elvetverrsnittet. De 1110 laksungene som ble fanget i Tanaelva fordelte seg i 270 årsyngel (24 %) og 840 eldre ungfisk (76 %). Det er ikke foretatt aldersanalyser som gir grunnlag for inndeling av eldre ungfisk i aldersgrupper. Spennet i gaffellengder var mellom 27 og 142 mm, noe som tilsier at alle aktuelle aldersgrupper av laks ble registrert. De største relative forekomstene av laksunger ble funnet i det midtre undersøkelsesområdet i Tanavassdraget, mens de minste relative forekomstene ble funnet i det nederste undersøkelsesområdet. Disse for-skjellene kunne for en stor del forklares ut fra forskjeller i bunnsubstrat og vannhastighet, med stort innslag av sand og lave vannhastigheter i de nederste delene av hovedstrengen.