Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorNæsje, Tor F.
dc.contributor.authorSaksgård, Laila M.
dc.contributor.authorThorstad, Eva B.
dc.coverage.spatialFinnmark, Altaelvanb_NO
dc.date.accessioned2016-09-16T11:00:39Z
dc.date.available2016-09-16T11:00:39Z
dc.date.issued2016-09-16
dc.identifier.isbn978-82-426-2917-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2407787
dc.description.abstractUgedal, O, Næsje, T.F., Saksgård, L.M. & Thorstad, E.B. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011- 2015. - NINA Rapport 1265. 102 s. Alta kraftverk ble satt i drift i 1987, og i den forbindelse er det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva siden 1981. Formålet har vært å undersøke i hvilken grad utbyggingen har påvirket laksebestanden, finne årsakene til endringer og foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å fastsette et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Det endelige manøvrerings-reglementet forelå i 2010. I perioden 2011-2015 har de fiskebiologiske undersøkelsene hatt følgende innhold: 1. Sammenlignende ungfiskundersøkelser i øvre og nedre deler av Altaelva. 2. Energetikk og vinteroverleving hos ungfisk i øvre deler av elva. 3. Registrering av livshistorieparametere for laks gjennom analyse av innsamlede skjell-prøver fra ulike deler av elva. 4. Analyse av tilgjengelig fangststatistikk fra ulike deler av elva. 5. Utvikling i bestand av gytelaks i elva ved registrering av gytegroper. 6. Estimering av produksjon av presmolt av laks ved vårundersøkelser i Sautso. 7. Observasjon av alger og moser og innsamling av mageprøver fra laksunger og bunn-dyr for arkivering. I denne rapporten oppsummeres resultater fra undersøkelser av laks og sjøørret i 2011-2015, og disse sammenliknes med tidligere års resultater. Særlig vektlegges utviklingen av laksebestanden i Sautso, som er den øverste delen av elva nærmest kraftverket. Effekter av det endelige manøvreringsreglementet er også vurdert. Laksungers vekst etter kraftutbygging Etter reguleringen har laksungenes vekst i Sautso trolig avtatt på forsommeren på grunn av lavere vanntemperatur, men økt senere i vekstsesongen. I gjennomsnitt har reguleringen derfor bare ført til små årlige endringer i fiskens vekst i Sautso. I 2002-2015 var laksungene gjennomsnittlig lengre i mars-mai enn tidligere (1981-1997). Vi vet ikke om dette for eksempel skyldes kraftreguleringen eller andre forhold, for eksempel klimatiske variasjoner. Både før og etter kraftutbyggingen har laksesmolten i Sautso gjennomsnittlig vært yngre og hatt større kroppslengde enn laks fra andre deler av elva. Dette forholdet har ikke blitt endret med nytt manøvreringsreglement. Reguleringen har derfor ikke påvirket laksens smoltalder og smoltlengde i Sautso negativt. Tetthet og alderssammensetning av laksunger etter kraftutbygging Etter kraftutbyggingen har utviklingen i ungfisktetthet, 1+ og eldre individer samlet, vært ganske lik på to undersøkelsesstasjoner i Sautso. Fra 1985 til 1991 ble ungfisktettheten halvert sammenliknet med før utbyggingen. Fra 1992 til 1996 var tetthetene enda lavere (redusert med 78 % fra før utbyggingen). Den negative utviklingen etter kraftutbyggingen skyldes trolig forhold relatert til bygging og drift av kraftverket. Fra 1997 til 2000 økte tetthetene noe, mens i 2001 var det en markert økning. Denne skyldes trolig at antall gytelaks økte da fang og slipp ble innført under sportsfisket. Fra og med 2002 har tettheten av laksunger på stasjonen nærmest kraftverksutløpet fremdeles vært lavere enn før utbyggingen, mens tettheten på stasjonen lengre ned i Sautso har vært relativt lik eller høyere enn før utbyggingen. Ett unntak var i 2011 da tettheten av eldre laksunger var generelt lav i Sautso. I andre deler av elva enn Sautso har det vært en økning av ungfisktetthet i hele undersøkelsesperioden sett under ett (fra 1981). Det var en negativ utvikling i Sandia og Jøra i 1985-1987, som samsvarte med utviklingen i Sautso. Dette kan skyldes at også ungfisken i Sandia og Jøra ble negativt påvirket av byggingen av dammen og kraftverket, som startet i 1985. Den videre utviklingen avviker imidlertid klart mellom Sautso og resten av elva, ved at tett-heten av laksunger lengre ned i elva økte slik at i tetthetene perioden 1989-2015, med få unntak, var like høy eller høyere enn før utbyggingen. I de siste fem årene har imidlertid tettheten av eldre laksunger vært gjennomgående noe lavere enn i toppårene 2007-2009. Tettheten av ettåringer i Sautso har vært gjennomgående like høy som i de andre delene av elva i hele perioden 1998-2015, mens tettheten av toåringer har vært noe lavere og av tre-åringer vesentlig lavere. Dette tyder på at overlevelsen hos eldre laksunger er lavere i Sautso enn i andre deler av elva, og at smoltproduksjonen dermed også er lavere. Sammenlikninger av forholdet mellom tetthet av 1+ og tetthet av samme årsklasse som 2+ mellom lokaliteter i Sautso og de midtre deler av elva tyder også på at den årlige dødelig-heten er større i Sautso enn i de midtre deler av elva. Resultatene samsvarer med et tidligere merkestudie som viste høyere vinterdødelighet hos laksunger i Sautso enn lengre ned i elva. Samlet sett tyder resultatene på at produksjonen av laksunger i Sautso fremdeles er redusert som følge av kraftutbyggingen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1265
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectkraftreguleringnb_NO
dc.subjectAltaelvanb_NO
dc.subjectFinnmarknb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectungfisktetthetnb_NO
dc.subjectvintergenetikknb_NO
dc.subjectpresmoltnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Altaelva. Samlerapport for 2011-2015nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber102 s.nb_NO
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel