Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFollestad, Arne
dc.contributor.authorGjershaug, Jan Ove
dc.contributor.authorStokke, Bård
dc.coverage.spatialRogaland, Jærennb_NO
dc.date.accessioned2016-09-15T13:52:38Z
dc.date.available2016-09-15T13:52:38Z
dc.date.issued2016-09-15
dc.identifier.isbn978-82-426-2887-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2407587
dc.description.abstractFollestad, A., Gjershaug, J.O. & Stokke, B.G. 2016. Ferdselsrelaterte forstyrrelser på fugl i Jærstrendene landskapsvernområde. - NINA Rapport 1243. 112 s. Denne rapporten presenterer et faglig grunnlag for å vurdere samlede effekter av ulike kilder til forstyrrelse av fugler i Jærstrendene landskapsvernområde (LVO). Jærstrendene er et populært friluftsområde og et viktig funksjonsområde for fugl. Miljødirektoratet har ønsket å avdekke i hvor stor grad områdets funksjon for fugleliv blir påvirket av menneskelig aktivitet. I verneområder er det viktig å ha god kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen, slik at forvalt-ningen kan forebygge forstyrrelser og ødeleggelse av verneverdiene. Slik kunnskap er et grunn-lag for å sette inn riktige tiltak. Det var ønsket fra oppdragsgiver at rapporten skulle ha en over-føringsverdi til andre verneområder. Derfor omtales også kort noen aktiviteter som er mindre relevante for Jærstrendene. Ferdsel og andre menneskelige aktiviteter kan forstyrre fugler under næringssøk, hekking, hvile og overnatting. Dette kan hindre dem i å ta i bruk områder som ellers synes gunstige. Studier har vist at ulike arter og ulike individer (innen en art) har forskjellig toleranse overfor forstyrrelser. I tillegg varierer ofte responsen med kilde til forstyrrelse, samt en lang rekke faktorer som for eksempel værforhold, tid på året, kjønn, alder, osv. Denne rapporten har vurdert menneskelige aktiviteter knyttet til rekreasjon, og effekten av slike aktiviteter for fuglelivet på og ved strender. Vi har brukt fire hovedfremgangsmåter; litteraturstudie, eget feltarbeid, samtaler med lokale ak-tører høst/vinter 2015-2016, og sammenstilling av tellinger av overvintrende sjøfugler langs Jær-kysten 1980-2015. Rapporten beskriver ulike former for ferdsel og effekter av forstyrrelser på utvalgte fuglearter generelt og på Jærstrendene spesielt. Det er grunn til å tro at graden av forstyrrelse (både på land og til vanns) i dag er så stor i enkelte av fuglefredningsområdene, som f.eks. Børaunen, Revtangen, Nærlandssanden og Håtangen, at det kan være en risiko for at det forringer områ-denes betydning for fugler ved at de får mindre tid til næringssøk og hvile. Betydningen av ferd-selen vil imidlertid avhenge av bl.a. aktivitetenes varighet innenfor døgnet, frekvens/hyppighet, mulighetene fuglene har til å finne alternative områder, og årstid/sesong. Negative effekter av ferdsel kan delvis reduseres ved relativt enkle grep fra myndighetenes side. Aktuelle tiltak kan være informasjon til besøkende, skjerming av de viktigste lokalitetene for fugl, kanalisering av ferdsel og noen tidsmessige reguleringer av ferdselen. Dette kan gjøres f.eks. ved at stier blir lagt så langt unna disse stedene at fuglene ikke blir stresset eller skremt bort av forbipasserende. Avstandene fra stier til steder der fuglene samles bør være basert på anbefalte buffersoner som tar hensyn til artene som er mest sky. Rapporten beskriver mer utførlig brettaktiviteter enn andre aktiviteter, med bakgrunn i de store lokale konfliktene om hvor disse aktivitetene kan utøves. Brettaktivitetene surfing, brettseiling og kiting er forskjellig både i krav til vind/bølger og hvor de gode lokalitetene finnes for de beste utøverne, men felles for alle er at de bare har gode forhold et begrenset antall dager i året, og da på forskjellige steder avhengig av vindstyrke og -retning og bølger. Vi vurderer forstyrringseffekter av ferdsel på noen lokaliteter som potensielt stor med dagens store volum av folk som går på tur, særlig når det luftes hunder som får løpe fritt eller i lange bånd. Flere steder blir fugler også forstyrret regelmessig av fugle- og naturfotografer og av noen andre aktiviteter i mindre omfang. Jæren er et viktig område for jakt på mange arter, og selv om det synes å bli jaktet lite på selve strendene, vil jakt i nærområdene kunne ha en vesentlig skrem-meeffekt. Brettaktiviteter er i dag ikke tillatt innenfor fuglevernområdene i vinterhalvåret, og vi har i dag ikke grunnlag for å sammenlikne effekter av brettaktiviteter med en del andre aktiviteter. Brettaktivitetene vil i stor grad kunne forstyrre fugler som lommer og dykker, marine sjøender og skarver på sjøen, men betydningen av dem vil variere med aktiviteten. Det er bare gjennomført et fåtall studier vedrørende deres effekt på fuglelivet. Siden dette er aktiviteter som øker i omfang er det viktig med kunnskapstilegnelse rundt disse aktivitetene, og særlig om det i perioder med stor og grov sjø er noen arter som da kan finne næring i slike områder. Noen forsøk har vist at fugler knapt nok beiter under slike forhold, og søker til områder med mer ly for været. Da vil brettaktiviteter neppe kunne forventes å forstyrre noen fugler i områder med grov sjø. Det er vanskelig å vurdere de samlede effektene av flere former for ferdsel, fordi vi vet for lite om volumet av ferdselen på ulike steder både gjennom døgnet og gjennom året, særlig i fugle-fredningsområdene, og hvilke bestander som bruker Jærstrendene utenom trekktidene (kanskje med unntak for vadere) og midtvinterperioden. Vintertellingene er ikke representative for hvordan kysten brukes ellers i året. Det er nesten et lite paradoks hvor få systematiske tellinger som er utført på Jæren, gitt det store antall fugleinteresserte som holder til der. Vi kan derfor ikke vurdere samspillet mellom kysten og ferskvannene innenfor, særlig i perioder med islegging av disse, fordi vi mangler tellinger fra vannene etter 1990. Vi kan videre bare gjøre antakelser i spørsmålet om nærliggende lokaliteter kan ha «samme kvalitet», fordi kvalitet både kan bety muligheter for å finne næring og trygghet mot predatorer, osv. Rapporten gir belegg for å si at alle former for ferdsel på Jæren vil kunne forstyrre fugler, og på en slik måte at de noen ganger vil forsterke de samlede effektene. Dette bør følges opp med bedre kartlegging av både fugler og ferdsel, og av effektstudier for å avklare hvilke avbøtende tiltak som skal prioriteres og hvor. Vi anbefaler også at noen uklare punkter i verneforskrifter blir presisert slik at det er mulig for oppsynspersonell å håndheve dem.nb_NO
dc.description.abstractFollestad, A., Gjershaug, J.O. & Stokke, B.G. 2016. Recreational disturbance on birds in Jær-strendene protected landscape. - NINA Rapport 1243. 112 s. This report represents a scientific basis for assessing the overall effects of different sources of disturbance on birds in Jærstrendene landskapsvernområde (protected landscapes). Jær-strendene is a popular recreation area and an important functional area for birds. The Norwegian Environment Agency wants to reveal to what extent the area's function for birdlife is affected by human activity. In protected areas, it is important to have good knowledge about how human activity affects nature, so that management can prevent degradation and disturbance of conser-vation values. Such knowledge is the basis to implement appropriate measures. The Norwegian Environment Agency wants the report to have a transfer value to other protected areas. There-fore, some activities that are less relevant to consider for Jærstrendene are also discussed briefly. Human activities can disturb birds during foraging, nesting, and resting. This can prevent them from utilizing areas that would otherwise seem suitable. Studies have shown that different spe-cies and different individuals (within a species) show different tolerance to disturbance. In addi-tion, responses often vary with source of disturbance, as well as a wide range of factors such as weather, time of year, gender, age, etc. In this report, we have focused on human activities related to recreation, and the impact of such activities to birdlife on or close to beaches. We have made use of four main methods; literature review, own fieldwork, interviews with local stakehold-ers autumn/winter 2015-2016, and compilation of counts of wintering birds along the coast of Jæren in the period 1980-2015. The report describes various forms of human activities and effects of disturbances on selected bird species in general and on Jærstrendene in particular. There is reason to believe that the degree of disturbance (both onshore and offshore) today is so great in some of the bird protection areas, e.g. Børaunen, Revtangen, Nærlandssanden and Håtangen, that there may be a risk that it degrades areas important for birds by giving them less time foraging and resting. The im-portance of human activities will depend on, among other things, duration of the activity within a day, frequency, opportunities birds have to find alternative sites, time of season, etc. The negative effects of human activities may be limited by relatively simple management miti-gating measures such as; information to visitors, shielding of the most important sites for birds, channeling and some temporal regulation of human activities. Trails should be placed away from sensitive areas so that the birds are not stressed or scared off by people passing by. Distances from trails to sites where birds congregate should be based on recommended buffer zones that take into account the most vigilant species and individuals. The report describes water board sport activities in more detail than other activities, due to the major local conflicts concerning such activities. Water board activities such as surfing, windsurf-ing and kiting have different requirements regarding wind and waves which entails that good sites for the best performers differ between activities. They all have in common, however, that due to these requirements, good conditions are only available at limited number of days a year, and then in different localities depending on wind speed and -direction and waves. We consider that effects of disturbance from human activities are potentially considerable with today's large volume of people visiting the areas, especially if dogs are left off leach. Wildlife photographers also regularly disturb birds, and some other activities too on a smaller spatial scale. Jæren is an important area for hunting, and although it seems this activity is no big problem on the beaches, hunting in adjacent areas could lead to a significant negative disturbance effect on the birds close by. Water board activities are currently not allowed within bird conservation areas in the winter. It is not obvious if such activities will cause much more disturbance to birds than other activities due to the limited time periods in which such activities are carried out. Water board activities will largely disturb the birds on water, such as divers and grebes, marine ducks and cormorants, but the effects will vary with activity. There has been only a limited number of studies on the effects of water board sports on birdlife. Since such activities are becoming more and more frequent, it is important to acquire knowledge about the effects on birds of these activ-ities, especially if birds do forage in sensitive areas during periods of high and rough seas. Some experiments show that birds may move to alternative areas during such conditions, and under such circumstances water board activities will hardly have an effect. It is difficult to assess the overall impact of multiple categories of human activities on birdlife, because there is limited knowledge about the volume of various activities at various locations throughout the day and throughout the year, especially in bird protection areas. Winter bird counts are not representative of how the coast is used throughout the year. It is almost a paradox how few systematic surveys that have been conducted at Jæren, given the large number of ornithologists who reside there. For instance, we cannot consider how birds move between coastal and fresh waters in the vicinity, especially during periods when lakes are covered with ice, because there is a lack of systematic counts after 1990. Furthermore, we may only make assumptions regarding the question if neighboring localities may have the "same quality" as tar-get sites, because quality can be measured both by opportunities to find food and safety from predators, in addition to other factors. Still, the report provides evidence that all forms of human activities at Jærstrendene could disturb the birds, and that they can complement each other in such a way that they sometimes will enhance the overall effects. This report should be followed up with better mapping of both birds and human activities, and of studies aiming to clarify which remedial measures should be priori-tized, and where. We also recommend that unclear protection regulations are clarified so that it is possible for wardens to enforce them.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1243
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectJærennb_NO
dc.subjectvernnb_NO
dc.subjectbrettaktiviteternb_NO
dc.subjectrekreasjonnb_NO
dc.subjectstrandnb_NO
dc.subjectfuglernb_NO
dc.subjectprotectionnb_NO
dc.subjectsurfingnb_NO
dc.subjectkitingnb_NO
dc.subjectrecreationnb_NO
dc.subjectbeachnb_NO
dc.subjectbirdsnb_NO
dc.titleFerdselsrelaterte forstyrrelser på fugl i Jærstrendene landskapsvernområdenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber112 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2272]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel