Show simple item record

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorBongard, Terje
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorØstborg, Gunnel
dc.coverage.spatialDaleelva, Sogn og Fjordanenb_NO
dc.date.accessioned2016-08-11T11:33:53Z
dc.date.available2016-08-11T11:33:53Z
dc.date.issued2016-08-11
dc.identifier.isbn978-82-426-2939-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2398810
dc.description.abstractUgedal,O., Bongard, T., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2016. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2015. - NINA Rapport 1277. 30 s. Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Norsk institutt for naturforskning (NINA) foretatt ferskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger i 2015 etter om lag samme opplegg som i perioden 2003-2014. Bestandene av laks og sjøaure i Daleelva er negativt påvirket av forsuring, vassdragsregulering, beskatning, ekstremflommer, flomsikringsarbeider og andre fysiske inngrep i vass-draget. I tillegg kommer bestandsreduserende faktorer utenfor vassdraget, som lusepåslag på utvandrende smolt og ugunstige temperatur- og næringsforhold i havet. Det sammen-satte trusselbildet gjør det vanskelig å isolere påvirkninger fra enkeltfaktorer. Bunndyrundersøkelsene viser at økosystemet i elva er sterkt påvirket av regulering og forsuring, og består av en svært fattig fauna. I kombinasjon med kanaliseringer blir virkningene av utspylingsflommer forsterket. Det er trolig forsuring, lite tilført organisk materiale, lite begroing, kraftregulering og flomutspylinger som er de fem viktigste årsakene til lav diversitet, lav bioproduksjon, fattig artsmangfold og lave forekomster av hver art. I slike elver vil fiskens ernæring bestå av større andeler terrestriske insekter, særlig fra beitemark i nærheten. Det er mulig at den lave bunndyrproduksjonen i Daleelva er en begrensende faktor for produk-sjonen av ungfisk. I 2015 ble det funnet svært få årsyngel av laks og aure i Daleelva. Yngelen var svært liten, noe som gjorde at fangbarheten ved elfiske sannsynligvis ble svært lav. Likevel tyder den lave fangsten på at rekrutteringen til denne årsklassen har vært svært dårlig. En mulig årsak til dette er at vanntemperaturen var svært lav våren og deler av sommeren 2015. Det ble funnet eldre ville laksunger (naturlig produsert i elva) og eldre aureunger på 14 av de 15 stasjonene i hovedelva. Tettheten av eldre laksunger var gjennomgående vesentlig høyere enn for eldre aureunger i de nedre deler av elva. Utsatte énsomrige laksunger var mest tallrik i de midtre og øvre deler av elva. Høye tettheter av vill laks i de nedre deler av elva i 2015 skyldes to sterke årsklasser som var årsyngel 2013 og 2014.. Undersøkelsesprogrammet i Daleelva har vist store variasjoner i årsklassestyrke i ungfisk-samfunnene. Årsklassen av laks som var årsyngel i 2011 synes å være av de svakeste på mange år. Årsklassen fra 2013 er den som i løpet av undersøkelsesperioden har gitt klart høyest gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og ett- og to-åringer i løpet av perioden 2003-2015. Årsklassen som fra 2014 tegner også til å bli sterk, men noe svakere enn årsklassen fra 2013. For aure synes årsklassene fra 2012, 2013 og 2014 alle å være vesentlig svakere enn årsklassene fra 2008 og 2010. Analyser av aluminiumsinnhold på gjellevevet til presmolt av laks viste høye verdier våren 2016, og innholdet i enkeltfisk varierte fra 171 til 656 μg/g tørrvekt, med et gjennomsnitt på 348 μg/g tørrvekt. Aluminiumsinnholdet våren 2016 var på samme nivå som i 2008, og det nest høyeste som er registrert i Daleelva i løpet av de ni årene dette er undersøkt. I alle år har aluminiumsnivåene vært så høye at det må forventes redusert sjøoverlevelse hos laksesmolt. I 2015 ble det rapportert en total fangst av 277 laks med en samlet vekt på 944 kg under sportsfisket i Daleelva, mens fangsten av sjøaure var 25 kg. Tjue av de 24 fangede sjøau-rene ble satt ut igjen, mens 36 laks ble gjenutsatt (13 % av fangsten). Laksefangstene i Daleelva fordelte seg i 46 % smålaks, 50 % mellomlaks og 4 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 3,4 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,0 kg. Fangsten av laks i Daleelva i 2015 var på nivå med fangsten i 2014. Fangsten de to siste årene var lavere enn i toppåret 2012, men er likevel av de høyeste både i antall og vekt i perioden 1993-2015. Utviklingen i fangst av laks i Daleelva de siste årene samsvarer med utviklingen i andre vassdrag i Vest-Norge med økte fangster av laks de fem siste årene. Analyser av skjellprøver tyder på at 82 % av fangsten av laks i 2015 bestod av individ som kunne karakteriseres som vill fisk, mens laks som med sikkerhet kunne sies å ha kultiveringsbakgrunn utgjorde 8 %. Rømt oppdrettslaks utgjorde også 8 % av materialet, mens individ som ble klassifisert å være usikker rømt/utsatt fisk utgjorde 2 %. Individer som ut fra skjellene ble karakterisert å være usikker vill/utsatt utgjorde bare 1 % av materialet. Det er noe usikkerheter knyttet til hvor stor andel utsatt fisk utgjør av skjellmaterialet blant annet fordi ikke all fisk som settes ut blir finneklippet. Laks som hadde vært to år i sjøen utgjorde hovedmengden (65 %) av materialet som ble karakterisert å være villaks i 2015, mens andelen av énsjøvinterlaks og tresjøvinterlaks var henholdsvis 28 og 7 %. Hos utsatt laks så var énsjøvinter og tosjøvinter laks omtrent like tallrike. Ved gytefisktelling i starten av november 2015 ble det observert til sammen 344 laks, hvorav 9 ble identifisert som rømt oppdrettslaks og 14 manglet fettfinne. Laksen fordelte seg med 57 % smålaks, 40 % mellomlaks og 4 % storlaks. Videre ble det registrert 203 sjøaurer som sannsynligvis var kjønnsmodne og 145 umodne blenkjer. De modne sjøaurene fordelte seg med 41 % små (< 1 kg), 56 % mellomstore (1-3 kg) og 3 % store (< 3 kg) individer. Antallet laks er det høyeste som er registrert ved gytefisktellinger i Daleelva i løpet av perioden 2003-2015. Antallet sjøaurer er det høyeste som er registrert siden 2009. Forholdene for registre-ring av gytefisk var svært gode i 2015 og sannsynligvis bedre enn i flere andre år med gytefiskregistreringer.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1277
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectDaleelvanb_NO
dc.subjectSogn og Fjordanenb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectsjøaurenb_NO
dc.subjectvannkraftutbyggingnb_NO
dc.subjectforsuringnb_NO
dc.subjectfiskeproduksjonnb_NO
dc.subjectbunndyrnb_NO
dc.titleFerskvannsbiologiske undersøkelser i Daleelva i Høyanger. Årsrapport 2015nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber30 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record