• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Foreign Norway spruce (Picea abies) provenances in Norway and effects on biodiversity.

Aarrestad, Per Arild; Myking, Tor; Stabbetorp, Odd Egil; Tollefsrud, Mari Mette
Research report
Thumbnail
Åpne
1075.pdf (1.013Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2397538
Utgivelsesdato
2014
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • NINA Rapport/NINA Report [2474]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2538]
Originalversjon
Aarrestad, P.A., Myking, T., Stabbetorp, O.E. & Tollefsrud, M.M. 2014. Foreign Norway spruce (Picea abies) provenances in Norway and effects on biodiversity. - NINA Report 1075. 39 pp.  
Sammendrag
Aarrestad, P.A., Myking, T., Stabbetorp, O.E. & Tollefsrud, M.M. 2014. Foreign Norway spruce

(Picea abies) provenances in Norway and effects on biodiversity. - NINA Report 1075. 39 pp.

This literature review gives an overview of the distribution, taxonomy and genetic variations in

Norway spruce (Picea abies) as background for evaluating whether native and foreign provenances

of Norway spruce in Norway may have different effects on indigenous species and ecosystems

according to current knowledge,.

The modern range of Norway spruce in Europe is divided into a northern and a southern part. In

the north, Norway spruce forms a large continuum covering almost the entire Fennoscandia, the

Baltic States, Belarus, northern Poland and European Russia. In the southern range, the species

mainly occurs along the mountain chains of central and south-eastern Europe. Norway spruce

is a natural tree species, mainly in eastern and central parts of Norway, probably migrated from

a large refugium on the East European Plain, following the retreat of the Scandinavian Ice Sheet.

There is also evidence for migration from periglacial environments in northwestern Scandinavia.

The genetic structure of Norway spruce is shaped by historical factors like glacial survival and

processes during postglacial colonization and by present processes with large amount of gene

flow over large distances. Since Norway spruce populations are strongly interconnected with

gene flow, there are no sharp population boundaries in Europe.

Provenance in forestry refers to the particular place where trees are growing or the place of origin

of seeds or trees. Norway spruce from different European countries, especially from Germany

and Austria, has been used in afforestation in Norway for several decades. Such foreign provenances

may differ in adapted ecological traits, such as phenology, frost hardiness, production

and spread of seeds, resulting in different growth- and spread potential of the provenances. We

know that afforestation with Norway spruce affects the indigenous biodiversity through altered

light conditions, water balance and nutrient cycling. In addition, intraspecific diversity in plants

may affect the composition of associated species in the forest ecosystem. Thus, one can speculate

that any better growing provenances will affect the indigenous biodiversity most. However,

searches in national and international databases, as well as personal enquiries at different forest

and environmental research institutes in Europe, have not uncovered any literature or studies in

support of differential effects on biodiversity of different provenances of Norway spruce. Research

on this subject is probably non-existent.

Even if different provenances may affect the biodiversity differently, these effects are probably

marginal compared to the effects of afforestation with Norway spruce itself when it is planted on

habitats where there are not native spruce forest. In these areas density of planted trees, management

of the plantation and the altered chemical composition of the soil are major determinants

of altered biodiversity.
 
Aarrestad, P.A., Myking, T., Stabbetorp, O.E. & Tollefsrud, M.M. 2014. Foreign Norway spruce

(Picea abies) provenances in Norway and effects on biodiversity. - NINA Rapport 1075. 39 s.

Rapporten gir en oversikt over granas (Picea abies) utbredelse, taksonomi og genetisk variasjon

som en bakgrunn for å vurdere om planting av norske og utenlandske provenienser av gran kan

ha ulike effekter på stedegent biologisk mangfold. Ifølge oppdraget skal en slik vurdering gis på

bakgrunn av en sammenstilling av eksisterende kunnskap.

Granas utbredelse i Europa er delt i et nordlig og et sørlig område som utgjør to klart adskilte

genetiske grupper, sannsynligvis som følge av isolasjon gjennom flere istider. I nord danner gran

et sammenhengende område som dekker nesten hele Fennoskandia, Estland, Latvia, Litauen,

Hviterussland, nordre deler av Polen og den europeiske delen av Russland. I sør opptrer grana

hovedsakelig langs fjellkjedene i sentrale og sørøstlige deler av Europa. I Norge er gran hovedsakelig

utbredt i østlige og sentrale deler av landet, med spredte populasjoner i indre strøk av

Vestlandet og i Øst-Finnmark. Både paleodata og genetiske data viser at grana vandret inn til

Norge fra et stort Russisk istidsrefugium langs både nordlige og sørlige innvandringsveier. Samtidig

tyder genetiske data på at grana også har overlevd siste istid i Skandinavia. Det finnes

møtesoner i Skandinavia fra både et østlig og et vestlig refugium med genetiske subgrupper som

følge av de ulike historiske prosessene. Videre bidrar genflyt over store avstander til genetisk

homogenisering.

Proveniens (fra latin «provenir» – komme fra, opprinnelse) henviser til områdene der et treslag

vokser eller stedsopprinnelsen til frø eller trær, og er ikke et taksonomisk begrep. Ulike provenienser

av gran fra flere europeiske land, særlig fra Tyskland og Østerrike, har blitt benyttet i flere

tiår til skogplanting i Norge. Slike utenlandske provenienser kan skille seg i adaptive økologiske

egenskaper som fenologi, hardførhet mot frost og kulde, evne til frøproduksjon og frøspredning,

noe som igjen kan føre til ulik vekst- og spredningspotensiale. Granplanting påvirker det stedegne

biologiske mangfoldet betydelig gjennom redusert lystilgang, endret vannbalanse og næ-

ringsomsetning i jorda. Man kunne således anta at de proveniensene av gran som har best

vekstegenskaper ville påvirke den stedegne biodiversiteten mest. Imidlertid har søk i internasjonale

databaser, så vel som forespørsler til miljø- og skogforskningsinstitusjoner i Europa, ikke

avdekket noe litteratur eller erfaringsbasert kunnskap som bekrefter dette. Forskning på temaet

er trolig ikke-eksisterende.

Selv om ulike provenienser av gran skulle påvirke stedegent biologisk mangfold ulikt, vil slike

forskjeller høyst sannsynlig være marginale, sammenlignet med effektene av selve granplantingen,

der plantetetthet, skjøtsel av plantefeltene, endret jordkjemi og lysforhold er det viktigste

påvirkningsfaktorene på biologisk mangfold.
 
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Serie
NINA Rapport;1075

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit