Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2008

Abstract

Strand, R. & Finstad, B. 2009. Smoltproduksjonsforsøk og utsettinger av laks i Halselva og Altaelva - 2008 - NINA Rapport 473. 30 s. Smoltproduksjonsforsøkene ved settefiskanlegget i Talvik har pågått siden 1986. Det har vært gjennomført ulike forsøk med hensikt å undersøke produksjons- og utsettingsmetoder, utvandringsatferd, transportmetoder og stressnivå i forbindelse med utsettinger. De siste årene har vi lagt sterkere vekt på produksjonsbetingelsene i anlegget i forsøk på å forbedre skadegraden på fisken i anlegget. Resultatene fra forsøkene i Talvikanlegget har overføringsverdi til andre anlegg, og vil kunne benyttes til å optimalisere smoltproduksjonen også andre steder. Skader på fisken i løpet av produksjonsperioden i anlegget har vært høyt og er en av de viktigste faktorene vi har jobbet med de siste årene. Skadene på fiskenes finner ser ut til å være litt lavere på 2006- og 2007-årgangene i forhold til tidligere. Det ble gjort forsøk med å erstatte formalin med koksalt til parasittbekjempelse under produksjonen med 2007-årgangen. Skadene på fisken var ikke forskjellig for de ulike behandlingene, men en tendens til lavere skadegrad på saltbehandlet fisk ved utsettingstidspunktet. Sjøvannstestene viste at 94 % av ettårig smolt var sjøvannstolerant i uke 27, og 100 % av toårig smolt var sjøvannstolerant allerede i uke 25. Ved utsetting var 88 % av toårig smolt smoltifisert. Smoltgruppene hadde en utvandringsandel som lå mellom 55,3 og 64,1 %, som er noe lavt. De brukte også i gjennomsnittlig 11-24 dager på å vandre ned til fella,. Laksesmolt viser stressresponser i form av økt nivå av klorid, kortisol og magnesium i blodplasma ved håndtering og transport før utsetting. Kortisolnivået økte i forbindelse med håving og opplasting, men ikke i forbindelse med transport. Nivået gikk tilbake etter en uke i hvilemerd, slik vi har sett tidligere. Magnesiumsnivåene økte også i forbindelse med helikoptertransport, og gikk tilbake til normalnivå etter hvile. Biltransporten påvirket ikke magnesiumsnivået. Plasmaklorid-nivået lå jevnt lavt under både håndtering og transport. Gjenfangstene av smålaks i Altaelva i 2008 var litt bedre enn bunnåret i 2007. Andelen små-, mellom- og storlaks har variert mye fra utsettingene i 2002 til 2005. Andelen av smålaksen har variert mellom 39 og 70 %, mens andelen av storlaksen har vært mellom 20 og 58 %. Andelen av mellomlaks har vært lav alle år (3 -18 %). Gjenfangsratene for anleggsprodusert smolt utsatt i Altaelva, Halselva og vill merket smolt fra Halselva har alle meget lave gjenfangster, noe som kan tyde på at forholdene i havet kan være en viktig årsak.

Strand, R. & Finstad, B. 2009. Experimental Atlantic salmon smolt production and release in the River Halselva and the River Alta- 2008. – NINA Report 473. 30 pp. Smolt production experiments at the hatchery in Talvik (70º N) have been carried out since 1986. Several projects have been carried out with focus on production- and release methods, migratory behaviour, transport methods and stress experiments, in relation to smolt releases. We will continue focusing on the causes to the fish damage and attempt to reduce the damage during production. The results from the Talvik hatchery are applicable for optimising the smolt production in other hatcheries. The level of damage to the fish during the smolt production in the hatchery has been extensive and is the most important factor we have focused on the last years. The level of damage to the fins has been slightly reduced for the 2006- and 2007 brood. We tried to replace the use of formaldehyde on parasite reduction with natrium chloride, in order to possibly reduce damage to the fish and the hatchery personnel. The fin damage was equal for both methods, but we observed a slightly lesser degree of damage on the fish treated with sodium chloride. Week 27 is the release time for fish in the River Alta. Seawater challenge tests showed that 94 % of the one-year old smolts were smoltified in the week 27, and 100 % of the two-year old smolt were smoltified already in week 25. At the time of release, 88 % of the two-year olds were smoltified. The proportion of the smolts released one km above the fish trap and recaptured in the trap at descent, were 55,3 – 64,1 % for the different groups. They used on average 11 to 24 days from release to recapture. Handling and transportation to the release site may induce stress in fish, in terms of increased freshwater plasma chloride-, cortisol- and magnesium levels. Plasma cortisol increased in connection to hauling, but not during transportation, either by car or helicopter. The levels returned to normal after one weeks rest after transport as seen earlier. Magnesium levels increased during transportation by helicopter and returned to normal after a weeks rest in the cage in the river. Transportation by car did not affect the magnesium level. The plasma chloride level did not change and was low both during handling and transportation. The recapture rate of one-seawinter salmon in 2008 was a little higher than in 2007, but still very low. The proportion of one sea-winter fish has varied between 39 and 70 % during the research period, and the three-sea winter between 20 and 58 %. The proportion of two-sea-winter fish has been low, 3 to 18 % over the years. The recaptures for both hatchery-reared fish released in the River Hals and the River Alta, and wild tagged smolt from River Hals had all very low recapture rates. This indicates that conditions in the sea have been an important cause to the low recapture rates.